Skulder ved skulder gjennom krisen

– Vi har samarbeidet om infrastruktur i bank- og finansnæringen og jobbet sammen med offentlig sektor som en av motorene i digitaliseringen av Norge. Det gjør at vi har de beste digitale tjenestene i Europa, og kanskje i verden, innen bank og finans, sier Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB.

I andre land blir man ofte overrasket over dette unike, norske samarbeidsklimaet.

– Det handler om at vi klarer både å konkurrere når vi skal det, og å samarbeide. Og det opplever jeg også at vi gjør innenfor industrien.

Braathen er sammen med Aker-sjef Øyvind Eriksen, Sintef-sjef Alexandra Bech Gjørv, sjef i Statnett Hilde Tonne, Itera-sjef Arne Mjøs og NHO-topp Ole Erik Almlid samlet for å diskutere Norges fremtid og hvilket ansvar næringslivet har for å bidra til å løse klimautfordringene.

En viktig forutsetning er at vi klarer å samarbeide både på tvers av bransjer, fagfelt og selskaper. Konsernsjef i Aker ASA, Øyvind Eriksen, påpeker at vi har en dypt forankret samarbeidstradisjon i Norge.

– En hovedgrunn til at vi har klart å skape en så god olje-, gass- og leverandørindustri som vi har gjort de siste 50 årene, er at sveiseren og ingeniøren har løst oppgavene skulder ved skulder.

Det er imidlertid ikke alle bransjer, næringer eller selskaper, som samarbeider like mye, og ifølge Gjørv er det særlig to siloer som står i veien:

– Fantasien og hvordan myndighetene investerer for å utløse samarbeid. Forskningsmidler gis ofte til enkeltbedrifter.

Gjørv, som har 2000 ansatte fra 80 land og virksomhet innenfor både forskning, innovasjon og teknologi, mener midlene kunne vært kanalisert inn i samarbeidsprosjekter, og at dette kan bidra til å utløse andre investeringer.

Hilde Tonne, konsernsjef i Statnett, har et litt annet perspektiv og mener vi må være bedre på å få til helhetlige løsninger for å posisjonere Norge.

– Vi må lære av det vi har gjort før, da vi gjorde en ordentlig satsing på olje- og gassindustrien.

Statnett-sjefen tror vi må se behovet for fornybar energi i sammenheng med grønn industrialisering og behovet for infrastruktur rundt det.

– Da har vi et samarbeidsprosjekt uten like.

For å komme dit må vi rydde av veien de små diskusjonene.

– Kanskje ri litt på ryggen av «Repower EU». Vi trenger å satse. Norge er en energinasjon. Ikke noe er bedre enn å se vannkraften vår i sammenheng med vind.

For at Norge skal opprettholde sin posisjon som ledende industrinasjon gjennom det grønne skiftet, må vi omstille oss og få opp farten.

– Vi må huske at det energisystemet som skal omstilles, tok det knappe 200 år å utvikle, og vi har forpliktet oss til å omstille oss på 30 år. Det er en enorm oppgave. Både menneskelig, teknologisk og kapitalmessig, sier Eriksen.

En utfordring som kan gjøre at omstillingen går saktere, er at vi trenger kunnskap om andre ting enn tidligere, og to av tre virksomheter mangler nødvendig kompetanse, ifølge NHOs kompetansebarometer.

– Det er leit å se at mangelen på kompetanse bare blir større, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.

Han forklarer at bedriftene mangler all slags teknisk og digital kompetanse fra yrkesfag til doktorgrad.

– Skal vi klare det grønne skiftet, er vi ikke i nærheten av å ha den kompetansen vi trenger, legger han til.

Ifølge Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef, har vi svært høy kompetanse på grønn omstilling i Norge. Men også hun er mer bekymret for at vi har for få med den digitale kompetansen.

– Vi utdanner for få. Vi har veldig mange studenter, men det er for få som søker seg til teknologi og naturfag. De unge som er et opptatt av det grønne skiftet burde se at realfagene er kjempeviktige, legger hun til.

Almlid frykter at de unge utdanner seg til feil jobber.

– Jeg er litt redd for at man kan velge helt fritt hele tiden, og at det ender opp med at vi ikke har den kompetansen vi trenger. Det er dumt for bedriftene, men også for de unge som ikke utdanner seg til de jobbene vi trenger. Her må næringlivet bidra mer aktivt.

Panelet er i hvert fall helt sikre på en ting: Kompetansegapet gjør at det grønne skifte går saktere. Derfor må det tettes. Vi må utdanne flere teknologer og realister, men også åpne for mer arbeidsinnvandring og flere hybridløsninger. Arne Mjøs er konsernsjef i Itera og har omtrent halvparten av sine ansatte i utlandet.

– For hver vi ansetter lokalt her i Norge, ansetter vi tre utenlands. Den kompetansen vi får ute, den er vel så attraktiv som den vi får lokalt, forklarer han.

Ifølge Almlid ønsker også åtte av ti NHO-bedrifter å utvikle kompetansen hos egne ansatte.

– Det er godt nytt for Norge. Å holde på folk er like viktig som å rekruttere nye.

Se hele sendingen fra DN Studio. Med DNB-sjef Kjerstin Braathen, Aker-sjef Øyvind Eriksen, Statnett-sjef Hilde Tonne, Sintef-sjef Alexandra Bech Gjørv, Itera-sjef Arne Mjøs og NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Programledere er Lisbeth Jørgensen (DNX) og Kristian Enger (NHO).