Både fordi vi kan og fordi vi må.
nok en gang.
Teknologien kommer til å forandre samfunnet
Både fordi vi kan og fordi vi må.
nok en gang.
Teknologien kommer til å forandre samfunnet
Både fordi vi kan og fordi vi må.
samfunnet nok en gang.
Teknologien kommer til å forandre
Itera-sjef Arne Mjøs har ambisjoner om å lede an i omveltningen – denne gangen også.
lede an i omveltningen – denne gangen også.
Itera-sjef Arne Mjøs har ambisjoner om å
lede an i omveltningen – denne gangen også.
Itera-sjef Arne Mjøs har ambisjoner om å
lede an i omveltningen – denne gangen også.
Itera-sjef Arne Mjøs har ambisjoner om å
ANNONSØRINNHOLD PRODUSERT AV DNX
FOTO/VIDEO: ANITA ARNTZEN
Det var et av disse årene som liksom ikke gjorde så mye ut av seg. I alle fall ikke da folk sto midt oppe i det.
I ettertid er det kanskje enklere å se at dette året på mange måter markerte starten på en omveltning som har preget oss siden.
Dette var året da en mann ved navn Jeff Bezos fant ut at han ville starte en nettbokhandel som han kalte Amazon.com. Det var også året da operativsystemet Windows 95 ble lansert med nettleseren Internet Explorer.
1995 var rett og slett året da internett – som frem til da stort sett hadde vært forbeholdt militære og akademiske kretser – for alvor ble gjort tilgjengelig for allmennheten.
– Jeg husker godt første gang jeg så en nettleser og prøvde det grafiske brukergrensesnittet. Min første impuls var «Dette endrer alt!»
For Arne Mjøs (57) endret i alle fall 1995 mye. Dette var året han sa opp en trygg og godt betalt jobb som salgssjef og i stedet satset på å etablere et teknologiselskap med en gjeng andre, dyktige folk.
– Internett var bare én av flere megatrender vi fokuserte på. En annen var at det kom helt nye metoder for systemutvikling, basert på objektorientering og komponentbasert programvare. Vi mente oppriktig – og det har vel vist seg at vi fikk rett – at dette ville komme til å prege hele verden, sier Mjøs.
Selskapet heter i dag Itera, er børsnotert og teller i underkant av 600 ansatte i seks land. I likhet med nevnte Amazon har Itera hatt én mann ved roret i alle de 25 årene siden oppstart. Men i motsetning til Bezos, som nylig varslet sin avgang, har Mjøs ingen planer om å gi seg.
Det er nemlig en ny omveltning på gang. Også denne gangen har Mjøs planer om å være helt i front.
– Trendene vi så ved oppstarten har fått enda større gjennomslagskraft enn selv vi våget å tro, og den utviklingen vi ser nå, kommer sannsynligvis til å bety enda mer. Verden er enda mer spennende nå enn da internett kom. Digitaliseringen som pågår i alle bransjer tar tak i problemer på en helt ny måte, sier han.
«Vi er i ferd med å entre en ny æra – den fjerde industrielle revolusjonen – som vil få stor innvirkning på mennesker, land og utvikling på alle felt»
I lokalene som huser Iteras hovedkontor i Nydalen i Oslo myldrer det normalt av utviklere, designere og teknologer. Nå er det store kontorlandskapet mer eller mindre koronatomt. De få personene som ikke har hjemmekontor denne dagen har stort sett sikret seg hvert sine møterom rundt om på bygget.
Arne Mjøs har funnet et hjørne mellom en rosa koffert, en grønn plastdinosaur og noe som ligner en papp-robot.
Han er gründer, toppsjef gjennom et kvart århundre og største eier i Itera med aksjer verdt godt over 300 millioner kroner. Likevel er det knapt noe som trekker tankene i retning av en næringslivsleder med prangende hjørnekontor og et uforanderlig behov for å vise hvem som er sjefen. I stedet gir han mest av alt inntrykk av å være en svært lite selvhøytidelig mann som når som helst kan komme til å boble over av entusiasme over hva som er mulig å få til.
Blant kollegene omtales han bare som «Arne». Noe som kanskje ikke er så oppsiktsvekkende for en mann som har sittet som toppsjef i 25 år i èn og samme bedrift. Den kameratslige omgangsformen sier likevel noe om organisasjonen de sammen har bygget opp.
– Den viktigste årsaken til at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag er alle de spennende menneskene som jobber i Itera – alt fra nyutdannede til folk som har vært med like lenge som meg. Jeg lærer noe nytt hver eneste dag, ikke minst når jeg er ute hos kunder.
Som teknologer flest, er Arne Mjøs levende opptatt av å lære seg nye ting. Om teknologi og om hvordan teknologi kan brukes til å løse utfordringer. Derfor legger han med ujevne mellomrom ut på det han selv omtaler som «innovasjonsreiser» verden over.
For en del år siden førte en slik reise ham til et møte med forskningsdirektøren i et av de aller største teknologiselskapene i verden. I møtet diskuterte de blant annet hvordan det globale underskuddet på IT-utviklere kan hemme omleggingen til en grønn økonomi.
De to konkluderte etter hvert med at løsningen ikke ligger i å stjele de dyktigste folkene fra andre bransjer, men at IT-bransjen selv bidrar til å redusere det samlede behovet for IT-spesialister.
– Den eneste fornuftige løsningen ligger i å gjøre teknologien mer tilgjengelig for flere – å «demokratisere» teknologien, sier Mjøs.
Og det er nettopp en slik demokratisering som er i ferd med å skje akkurat nå. Datakraft blir tilgjengeliggjort i enorm skala. Gjennom skytjenester er tilbudet av datalagring og regnekraft nærmest ubegrenset. Samtidig har kostnadene som er forbundet med å bruke tjenestene stupt til en brøkdel av hva de var for bare noen år siden.
Tilgangen til billig datakraft har gitt en eksplosjonsartet utvikling i kreativitet og tilbudet av tjenester som er tilgjengelig for personer som ikke selv er it-utviklere.
– Resultatet er at teknologi er blitt mer tilgjengelig for alle. Man kan kjøpe datakraft på lik linje med strøm og vann, og dette har utlignet mange forskjeller mellom store og små aktører. Ekspertisen blir mer tilgjengelig for folk flest. Det inkluderer også forhold som kunstig intelligens, sier Itera sjefen og legger til:
– Dette kommer til å skape et vanvittig skifte i hvordan samfunnet fungerer.
Kritikere hevder gjerne at kunstig intelligens og robotisering vil føre til at behovet for menneskelig arbeidskraft etter hvert vil bli nærmest utradert.
– Jeg tror ikke på det i det hele tatt. Det vil føre til omfattende endringer i alle bransjer og vil skape flere jobber enn det stjeler. Intelligente maskiner og mennesker kommer til å jobbe side om side, noe som vil øke både innovasjonen, effektiviteten og kreativiteten.
– Kunstig intelligens kan bidra til å et bedre helsevesen, til å oppfylle grunnleggende menneskelige behov og til å skape et mer inkluderende og tilgjengelig samfunn, sier Mjøs.
Teknologien spiller også en nøkkelrolle i arbeidet med å bremse global oppvarming og utnytte klodens ressurser på en mer balansert måte, understreker han.
– Kunstig intelligens vil kunne bidra til mer bærekraftige økonomiske modeller, nye måter for industriell vekst og omfattende livsstilsendringer, sier Itera-sjefen.
Noen vil kanskje også påpeke det nærmest ironiske i at lederen for et stort it-konsulentselskap varsler en utvikling der teknologien gjøres tilgjengelig for stadig flere og behovet for IT-utviklere dermed reduseres. Mjøs frykter imidlertid ikke på noen måte for at hans egen virksomhet vil undergraves.
– De senere årene har IT gått fra å være en støttefunksjon til å bli kjernen i digitale virksomheter. Så og si alle fysiske produkter, både varer og tjenester, gjøres digitale i en eller annen form, sier Mjøs.
Derfor mener han utviklingen snarere vil øke behovet for spesialisert kompetanse på leveranser av såkalte ende-til-ende-løsninger, hvor Itera står for komplett utvikling, implementering og drift av kundenes software- og hardware-løsninger.
– Mange selskaper mangler ressurser og kompetanse til selv å utvikle løsninger som kan forsterke produktene deres, ikke minst når man tenker på at det skal gjøres på en tilstrekkelig bærekraftig, sikker og skalerbar måte. Dessuten ville det tatt lang tid å bygge opp ressursene og kompetansen som skal til, og det er tid de neppe kan tillate seg å bruke, sier Mjøs.
Itera har lenge stått sterkt hos aktører med forbrukerrettet virksomhet – særlig innen bank og finans – men har de senere årene fått stadig sterkere fotfeste hos industrielle aktører innen energi, industri og havbruk. Trender som automatisering og robotisering gjør at disse aktørene får enda større effekt av digitalisering i årene som kommer. Utviklingen omtales gjerne som den fjerde industrielle revolusjonen.
– Samtidig ser vi at ny teknologi som maskinlæring snur opp ned på hele verdikjeder. Store, globale teknologileverandører som Microsoft og Google tilbyr nå plattformer som vi kan bygge videre på, sier Mjøs.
Maskinlæring har åpnet for at man skape mening av data fra alle tenkelige datakilder. Utbredelsen av sensorer og andre typer digitale tilkoblinger mot fysiske objekter eller omgivelser gjør det mulig å samle inn enorme mengder informasjon som kan brukes til å lage digitale versjoner av de samme fysiske objektene eller omgivelsene – såkalte digitale tvillinger.
En digital tvilling oppdateres i sanntid og kan for eksempel brukes til å forutse nødvendig vedlikehold av en maskin i en produksjonslinje eller til å simulere hvordan man best kan utnytte råvarene i en produksjonsprosess.
En digital tvilling kan rett og slett være en virtuell representasjon av omgivelsene våre og alt de består av, som for eksempel en flyplass, strømnettet eller en oljeplattform i sitt fulle omfang.
– På denne måten effektiviseres utviklingsprosessen, noe som gjør det mulig å digitalisere hele verdikjeder på en helt annen og hurtigere måte. Dette gir resultater som tradisjonelle utviklingsmetoder aldri kan konkurrere med. Samtidig skalerer det mye bedre – det er ingen forskjell om du gjør dette på for eksempel én pumpe, tusen pumper eller sekvenser av pumper, forklarer Itera-sjefen.
Her er norske virksomheter allerede langt fremme, påpeker Mjøs. Itera samarbeider blant annet tett med Aker-eide Cognite, som i løpet av få år har etablert seg som et verdensledende selskap innen digitalisering av virksomheter i bransjer som olje- og gass, kraft og prosessindustri.
For en del år siden bestemte Itera seg for å operere annerledes enn andre selskaper i bransjen. Når konsulentselskaper etablerer seg et sted, tenker de gjerne på hva de kan levere til det omkringliggende markedet. Itera har i stedet lagt vekt på å bygge et selskap som kan fungere som ett selskap på tvers av geografi og levere den samme bredden av tjenester sømløst, friksjonsfritt og like godt overalt.
– Hvis du ser på Norge og Norden, så fungerer samfunnet vårt på en måte som ligger veldig langt foran de aller fleste andre i verden. Vår erfaring med digitalisering og bærekraft skaper stor interesse i hele verden.
– Dette er langt på vei fundamentet for den modellen Itera har bygget, som gjør at vi har ressurser, arbeidsmåter og metodikker som gjør at vi kan levere tjenester på en fenomenal måte for kunder i mange flere land enn vi er fysisk representert i, sier Mjøs.
– Vårt nordiske utgangspunkt skaper en attraktiv posisjon for internasjonale kunder. Jeg er overbevist om at digitalisering er en avgjørende forutsetning for å lykkes med samtlige av FNs bærekraftsmål, og det vil vi gjerne bidra til.
– Samtidig er Norge og Norden verdensledende i mange bransjer – energi, havbruk, shipping og kraftteknologi, for å nevne noen – og vi har gode erfaringer fra å bistå selskapene i disse sektorene med å realisere sine ambisjoner sånn at de kan ekspandere globalt.
– Vi er i ferd med å entre en ny æra – den fjerde industrielle revolusjonen – som vil få stor innvirkning på mennesker, land og utvikling på alle felt. I spissen står kunstig intelligens som en fanebærer for den nye tiden.
Dette gjør Mjøs optimistisk, både på vegne av miljøet og sitt eget selskap. Entusiasmen for mulighetene som er der allerede og hva fremtiden kan bringe, er like stor nå som den var da han først startet Itera – den er bare innrettet litt annerledes.
– Jeg ser ikke verden nå sånn som jeg gjorde da jeg først begynte å bygge Itera. Nå ser jeg ikke begrensninger. Vi har bevist at vi klarer å bygge oss opp i nye lokasjoner gjennom kunder og partnere. I dag leverer vi løsninger til om lag 20 land. Slik Itera er rigget, med den strukturkompetansen vi besitter og de erfaringene vi har gjort oss, ser jeg i praksis bare muligheter, sier Arne Mjøs.
Itera og DNX, Dagens Næringslivs byrå for innholdsproduksjon, samarbeider om å utarbeide en trendrapport om hvordan den fjerde digitale revolusjonen vil påvirke norsk næringsliv i årene fremover. Rapporten gir en oversikt over mulighetene som økt digitalisering vil skape innen bransjer som kraft, olje og energi og tradisjonell produksjonsindustri. Rapporten inneholder også intervjuer med flere av de mest sentrale aktørene som setter rammene for utviklingen - fra myndigheter og interesseorganisasjoner til selskapene som er kommet lengst i å utvikle fremtidens digitale løsninger.
Registrer deg i skjemaet under for å melde din interesse for rapporten. Dermed vil du stå først i rekken for å få tilsendt rapporten når den blir lansert i forbindelse med DN Studio 4. mai: «Hva skal vi leve av etter krisen?»