– Vi har nettopp fått inn noe som vi mener du bør komme ned og se på. Men du må være rask, hvis ikke forsvinner den rett videre til en messe i Las Vegas, sier stemmen i telefonen.

Samtalen avsluttes. Conrad Langaard sr. legger fra seg mobilen, kjenner pulsen øke. «Kjøper ikke vi den, så gjør noen andre det», tenker han.

Kort tid etter sitter far og sønn Langaard på flyet til verdens diamanthovedstad, Antwerpen, i Belgia. Her har de til sammen vært over 200 ganger de siste 45 årene. Denne gangen er det blant annet en diamant på 5,14 ct til et syvsifret beløp de vil prøve å kapre til sine kunder.

– For oss er diamanter ferskvare. Idet det kommer et nytt parti diamanter fra sliperiet ut i markedet starter kampen om å finne de beste eksemplarene, sier Conrad Langaard jr.

SKUDDSIKKERT STAMSTED. Det er tidlig morgen. Bilen med Langaard jr. og sr. i baksetet stopper ved politisperringene foran tre tykke stålstolper. Dresskledde med en koffert i hånden går de videre oppover Hoveniersstraat, én av tre gater som utgjør diamantdistriktet. Her ligger over 1500 kontorer som lever av diamanthandel fordelt på et område på under én kvadratkilometer.

Diamanthandlere fra alle verdensdeler haster på kryss og tvers mellom pansrede verditransporter og overvåkningskameraer. Alle med et felles mål: Å finne de vakreste diamantene til en best mulig pris.

I over 500 år har den belgiske byen vært hjertet i verdens diamanthandel, og årlig omsettes det diamanter til en verdi av over 16 milliarder dollar her.

De entrer målrettet sitt stamsted. Passet leveres, kofferten skannes, ansiktene fotograferes, og i retur kommer adgangskort fra vakten bak det skuddsikre glasset.

– Langaard har kommet, sier sekretæren over calling-anlegget.

I samme øyeblikk åpnes dørene.

 – Bare gå inn. James venter.

KJÆRLIGHET VED FØRSTE BLIKK. Langaard sr. vises til sin faste plass. Parallelt har Langaard jr. tatt opp jakten på svarte og champagnefargede diamanter.

Ut av kofferten tar han frem sin 45 år gamle følgesvenn korntangen – pinsetten han løfter diamantene med. Legger den forsiktig ned på underlaget ved siden av vekten og sine uunnværlige sammenligningsdiamanter. Den spesialkonstruerte lampen sprer dagslys over arbeidsplassen, mens han pusser sin tyske lupe som forstørrer ti ganger – utviklet for å kunne avsløre den minste feil og mangel.

Stenen ligger foran ham. Han klarer ikke vente lenger. Åpner stenbrevet med trente fingre og lar stenen spille i lyset. Det blir stille. Sansene og førsteinntrykket er konsentrert mot stenens egenskaper. Lynraskt evalueres briljans, form, farge, fargespill og proporsjoner. 5,14 ct stor, radiantslipt, med en klarhet og farge som får hårene til å reise seg på armene hans. Den har skjønnheten de jakter på. Den vekker lidenskap og begeistring.

Følelsene må vike. Han vet at om stenen sendes til Las Vegas så er den borte for alltid. Kalkulatoren slås på. Forhandlingene er i gang. Blir den deres?

Verdens største rådiamant var Cullinan-diamanten, som ble funnet i 1905 i Sør-Afrika. Diamanten veide 3106 karat, og ble senere delt opp. De to største diamantene er å finne i de britiske kronjuvelene.

Våren 2017 ble verdens hittil dyreste diamant, «The Pink Star», solgt i Hong Kong for 600 millioner kroner.

Pave Clements VCII spiste 14 skjeer med diamanter på dødsleiet fordi han var overbevist om stenens legende kraft.

EMOSJONELL INVESTERING. Midt mellomTheatercafeen og Nationaltheatret i Oslo ligger den elegante fasaden med det skinnende Langaard-skiltet over dørene. Her har familiebedriften som Conrad Langaard sr. startet skapt smykker med håndplukkede diamanter og andre edelstener, skreddersydd design og perfeksjonert håndverk i 36 år.

– Vi er så heldige å få hjelpe kunder i forbindelse med noen av livets største øyeblikk – alt fra forlovelse og bryllup til jubileer. Felles for dem alle: De ønsker seg noe unikt, og setter pris på kvalitet og kompetanse, sier Conrad Langaard jr. som skal lede Juvelér Langaard inn i fremtiden.

Han har studert gemmologi, læren om edelstener, i både New York og Tyskland. I tillegg har han en kreativ bakgrunn fra film- og fotobransjen – noe som kommer godt med når han skal være med å designe nye smykker og kolleksjoner.

– Møtes du ofte av kommentarer og spørsmål om at diamantsmykker er dyrt?

– Ja, men alt er ikke like kostbart som mange kanskje tror. Prisene varierer fra noen tusenlapper til millioner av kroner. Det er ikke for alle – men fullt oppnåelig for mange. Det handler om prioritering og interesse. Det er en investering. Først og fremst en emosjonell investering, og ikke bare økonomisk, sier han engasjert.

– Forresten, jeg har noe jeg må vise deg, sier han lurt og åpner safen. En svart skinnmappe tas ut, åpnes og settes på bordplaten.

KVALITETSKONTROLL. I en dobbelforseglet forsendelse med verditransport fra Antwerpen til Norge har den ankommet hovedstaden. Den 5,14 ct store skjønnheten til omkring 1,4 millioner kroner funkler i hånden til Langaard jr.

– Dessverre finnes det useriøse aktører på markedet. To diamanter som på papiret, altså sertifikatet, er identiske kan ha svært forskjellig pris. Om det fremstår som et kupp, og for godt til å være sant, så er det ofte nettopp det. Man kan også bli lurt til å betale overpris for en diamant som med et trent øye inneholder skjønnhetsfeil, sier Langaard jr.

– Det er da vår kompetanse og erfaring er det viktigste verktøyet vi har tilgjengelig. Hos oss skal du være trygg på at du alltid får det du betaler for – det er den kvalitetskontrollen vi gjør på speeddate med diamanter ute i verden, skyter Langaard sr. ivrig inn.

Inne i naborommet avgjøres diamantenes fremtid. Hva skal den bli og brukes til?

■ Diamant er det hardeste stoffet vi finner i naturen - dannet ved at karbon har krystallisert seg under høy temperatur og enormt trykk for millioner av år siden.

■ Diamanter veies i karat (forkortet ct.). Én karat tilsvarer 0,2 gram.

■ Det er mange faktorer som avgjør pris og kvalitet på en diamant, men de mest kjente er de 4 C-ene: Carat, colour, clarity og cut, altså karat, farge, renhet og sliping. I tillegg er en rekke andre egenskaper avgjørende. 

■ Bare 25 prosent av alle diamanter i verden ender opp som smykkediamanter.

SMYKKESKAPERNE. Blyantspissen danser elegant, men bestemt, over det hvite arket. Den føres av smykkedesigner og mestergullsmed, Melanie Schreiner, fra Tyskland.

– Den største utfordringen er alle valgene og mulighetene man har. Derfor må man jobbe med å utelukke alternativer, ha en tydelig plan og idé for resultatet, sier designeren som har jobbet hos Langaard i 20 år.

Hvem skal bruke smykket? Skal det være klassisk eller moderne? Stort eller lite? I gull eller platina? Hva er budsjettet? Dette er bare noen av mange spørsmål hun må finne svarene på.

En ring i hvitt gull er i ferd med å omkranse diamanten på skissen. Selve diamanten ligger foran henne på tegnebordet som modell.

Skisser blir til 3D-tegninger og tekniske tegninger, før arbeidet forsetter på andre siden av glassveggen. Under en opp til 1800 grader varm flamme omdannes ideene til virkelighet. Her kan en liten feil føre til kostbare konsekvenser.

– Nesten enhver prosess er kritisk, og mye kan gå galt om man ikke er fullt fokusert og konsentrert. Her handler det ikke om millimeter, men et presisjonsnivå hvor hver tiendedels millimeter er avgjørende, sier gullsmedmester Martina Jansen-Dahlman i verkstedet. Med topptrent øyemål og perfeksjonerte fingerferdigheter omformes plater og bolter av gull og platina til eksklusive smykker.

DRØMMEDIAMANTEN. To nysgjerrige turister og en middelaldrende mann i lys lindress og mørke solbriller ser inn gjennom utstillingsvinduene i Stortingsgaten. Fargeløse, svarte og champagnefargede diamanter omkranset av både platina og hvitt gull skinner mot dem. Snart får de den nyproduserte 5,14 ct diamantringen som ny nabo i utstillingen.

Et ungt par leiende hånd i hånd går inn slusedøren. Døren lukkes bak dem. Fra innsiden åpnes den raskt av én av de ansatte før de slipper inn i lokalet.

– Noen synes slusen er litt skummel, men den er der for å ivareta sikkerheten. Man skal føle seg trygg som ansatt og kunde hos oss, sier Conrad Langaard jr.

Han låser opp én av de nypolerte glassmonterne, og plukker ut to smykker fra deres Spear by Langaard-kolleksjon.

– Mange som kommer hit er usikre på hva de vil ha. Da prøver vi å lytte, spørre, utelukke og gi alternativer. Samtidig vil jeg utfordre. Ofte er kanskje drømmesmykket noe de ikke visste at de ville ha før de kom og fikk prøve det, sier han.

Man kan se lidenskapen og engasjementet lyse ut av øynene hans når han forteller om stenene, smykkene og faget.

 – Siden det ligger så mye arbeid og kjærlighet bak hver eneste håndplukkede sten og smykke, så hender det jeg får klump i halsen når det blir solgt og forsvinner ut av butikken. Et snev av savn, men først og fremst glede for at noen fikk oppfylt sin diamantdrøm.