Yrke:

Bananmodner

I kampen mot matsvinn er landets nest største dagligvareaktør villig til å gå langt. Et knippe mennesker står kun til tjeneste for tropenes gule majestet. 

Thomas Nilsen og Thomas Reinli er bananmodnere i Coop Norge. De to navnebrødrene jobber på heltid med ansvar for at 20.000 tonn bananer hvert år modner perfekt. Foto: Benjamin Ward

– Visste du at banan ikke er en frukt, men et bær som vokser på verdens største urteplante, sier Thomas Nilsen, daglig leder ved Coops bananmodneri i Gardermoen næringspark.

Etter ti år i jobben har han inngående kunnskap om den skjøre delikatessen.

Arbeidet bærer frukter

Før bananene kommer i butikk, er det rundt syv uker siden de forlot «stammen» i Costa Rica eller Panama med båt. Når de ankommer bananmodneriet, er bananene fortsatt grønne. Hvert år er over 20.000 tonn bananer innom de 1000 kvadratmeterne, der de kontrolleres, modnes og klargjøres i en ukes tid.

– De 14 lagringsrommene holder en optimal temperatur på 13,5 grader og må ha en perfekt balanse mellom oksygen og CO2. Modningsprosessen setter vi varsomt i sving ved å tilføre naturgassen etylen, forteller Thomas Nilsen.

På den noe kuriøse arbeidsplassen er det riktignok navnebror og formann Thomas Reinli som er den største banannerden.

– Bananen slutter aldri å overraske meg. Det er stadig noe nytt å plukke opp, sier Reinli, og smiler av eget ordspill.

Det er høyst uvanlig å ha yrkestittelen «Bananmodner» på CV-en: – En bananmodner må være nøyaktig, nysgjerrig, kunnskapsrik og tålmodig, sier Thomas Nilsen, daglig leder for Coops bananmodneri. Her sammen med formann Thomas Reinli. Foto: Benjamin A. Ward

Cooking plantain, Footwear, Food, Shoe, Banana, Photograph, Green, Smile, Textile, Yellow

Det er høyst uvanlig å ha yrkestittelen «Bananmodner» på CV-en: – En bananmodner må være nøyaktig, nysgjerrig, kunnskapsrik og tålmodig, sier Thomas Nilsen, daglig leder for Coops bananmodneri. Her sammen med formann Thomas Reinli. Foto: Benjamin A. Ward

I førstelinje mot matsvinn

Det tar flere år å bli en habil bananmodner. Thomas og Thomas har til sammen 15 års erfaring.

– En bananmodner må være nøyaktig, nysgjerrig, kunnskapsrik og tålmodig, sier Thomas Nilsen om kollegene som jobber i førstelinje i kampen mot matsvinn.

– Vi tester, måler, observerer og tar vare på bananene som best vi kan. Men når du tror du har kontroll, dukker det opp noe nytt. Bærenes konge er god, men sart.

Bananer får lett merker på skallet, men norske forbrukere kan med fordel være mindre kresne på bananens ytre. For også her er det det indre som teller.

– Bananen får brune prikker når den modnes. Det er fordi sukkerinnholdet øker. Den er ikke ødelagt, den smaker bare søtere, forklarer Thomas Reinli, som sverger til godt modne bananer som ingrediens i vaffelrøren.

– Det er mye bærekraft i en velmodnet banan, slår han fast.

Dress shirt, Flash photography, Facial hair, Smile, Sleeve, Gesture, Beard, Sky

Bærekraftsjefen. Per Løberg Eriksen, Coop. Foto: Benjamin A. Ward

Mange tannhjul i maskineriet

I Norge ble det i 2019 kastet 417.000 tonn spiselig mat. Det tilsvarer rundt 78 kilo per innbygger. Av dette kastet husholdningene over halvparten, matindustrien 20 prosent og dagligvarehandelen rundt 15 prosent.

Som landets nest største dagligvareaktør har Coop en betydelig påvirkningskraft innen matsvinn. Målet deres er at alle matvarer skal selges eller gis bort før utløpsdato. Det er en tøff nullvisjon.

– Uten nedprising hadde matsvinnet vårt vært dobbelt så stort, sier Per Løberg Eriksen, bærekraftsansvarlig i Coop Norge.

For ham er matsvinn på topplisten over prioriterte områder. Bananmodnerne på Gardermoen er bare et av tannhjulene i maskineriet.

– Sammen med brødvarer utgjør frukt og grønt 70 prosent av matsvinnet hos oss, sier Løberg.

– En «stygg» banan er like god på smak, kanskje bedre. Så det å være kvalitetsbevisst innebærer ikke nødvendigvis å være utseendefiksert.

Butikksjefen. Jennie Andersson, Coop Mega Carl Berner. Foto: Benjamin A. Ward

Gjør vondt å kaste mat

I Coop-butikkene selges varer med skjønnhetsfeil og begrenset holdbarhet fra egne disker, til betraktelig lavere pris.

På Coop Mega Carl Berner i Oslo har Jennie Andersson butikksjefansvaret.

– Det gjør oss vondt å kaste mat, derfor gjør vi alt vi kan for å unngå det, sier hun.

– Kundene er bevisste og kunnskapsrike, og opptatt av matsvinn, økologi og sunnhet. De spør og utfordrer oss. Vi legger til rette for at de kan ta bærekraftige valg.

Hos Andersson og kollegene tilbys brød- og bakervarer som ikke blir solgt i butikk via restvare-tjenesten To Good To Go. Blir det ytterligere rester, ender det opp som dyrefôr.

Butikksjefene i Coop har også en viktig rolle i å gi innspill oppover i kjeden.

– Vi er kjedens forlengede arm, og bidrar til å tilpasse sortimentet, gjøre bestillingssystemet smartere og finne miljøvennlige emballasje- og pakningsløsninger, sier Jennie Andersson.

Flash photography, Wood, Sleeve, Standing, Beard

Matredderen. Cristiano Aubert, Matsentralen. Foto: Benjamin A. Ward

I matredningstjenesten

På Matsentralens lager på Alna i Oslo er det breddfullt av varer med kort holdbarhet, feilmerking eller mindre emballasjeskader.

– Vi i Matsentralen gjør hverdagen lettere for de som har det vanskelig, sier Cristiano Aubert.

Han leder et sikkerhetsnett som fra åtte ulike matsentraler redder fullt ut spiselig overskuddsmat og varer fra hele verdikjeden og gir den gratis til over 400 ulike ideelle organisasjoner over hele landet.

I 2020 delte Matsentralen ut 3440 tonn mat. Det tilsvarer 6,9 millioner måltider.

– Vi setter rekorder med en bismak. Jeg skulle ønske det ikke var så stort behov for oss. Men fattigdommen øker og dermed også behovet for mathjelp, sier Aubert.

Matsentralen er et spleiselag mellom staten, matbransjen og ulike stiftelser. Coop har vært med og støttet med både mat og midler siden starten i 2013.

Initiativet er et av flere verktøy for å oppnå målet om null matsvinn.

– Mat- og dagligvarebransjen har gjort vanvittig mye bra på dette området. Her ligger vi langt fremme i verden, sier Aubert.

Bananmodnernes tips for mindre matsvinn:
Ta fuktet papir eller plastfolie rundt bananstilken, det bremser modningsprosessen.

Oppbevar bananer i en temperatur nærmest mulig 13,5 grader. Blir det kaldere, fryser bananen. Jo varmere, jo raskere modnes den.

Ikke legg bananer i kjøleskap. Da blir de grå og mister smak.

Unngå å oppbevare banan sammen med tomater og epler. De skiller ut etylen, en naturlig gass som fremskynder modning.

Unngå trekk.

Et vinskap er perfekt oppholdssted for en banan.

Bruk banan som søtning i vaffelrøren eller annen mat.

Banan brukes i noen land som sjampo og hårkur.

Likte du denne saken?

D2 vil hver uke fremover presentere de 30 juryen har valgt ut. Til høsten vil juryen sammen med leserne kåre «Årets Ledestjerne».

D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom året 30 under 30* som vil gjøre verden mer bærekraftig, gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

* Kan fylle 30 i 2021

Kåringen er basert på at leserne nominerer sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, kåret 30 ledestjerner.

Kåringen presenteres i samarbeid med Ragn-Sells, Coop, IKEA, PWC og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Font