Erobrer logistikktoppen

Gobale varehuskjeder valfarter til Gardermoen for å ta Coops nye automatiserte lager i nærmere øyesyn. De klatrende driftsoperatørene er viktige brikker i det store puslespillet. Foto: Benjamin. A. Ward

De spesialtrente klatrerne jobber 26 meter over betonggulvet. Selv innen hypermoderne logistikk er det i høyeste grad fortsatt behov for mennesker.

Da genistreken gaffeltruck ble oppfunnet i 1920 revolusjonerte den lagerarbeid verden over. Også standardiseringen av europallens dimensjoner i 1961 innebar grenseoverskridende forbedringer innen transport og lagring.

I dag bringer robotikk og avanserte, digitale løsninger en ny dimensjon til den rivende utviklingen innen logistikkens verden.

Norges nest største dagligvareaktør, Coop, befinner seg i førersetet på området og har på Gardermoen bygget et av Europas mest automatiserte logistikklager, kalt CLog.

Den storstilte satsingen har kostet rundt tre milliarder kroner. Nær 95 prosent er helautomatisert.

Klatrerteamet på CLog har spesielle arbeidsforhold og hovedoppgavene er feilretting, forbedringer og finjustering. Her er Thomas Kihlström i fullkonsentrert sving i høyden. Foto: Benjamin A. Ward

Rundt 350 lastebiler ruller innom hver dag. Antall lastebilturer mellom lager og butikker er vesentlig redusert og målet er at ingen kjøretøy sendes ut på veien fra lager til butikk med uutnyttet plass.

– Overgangen fra manuelle lagre til helautomatisert lagerdrift er et paradigmeskifte. Endringene gjør at vi kan jobbe mer effektivt, øke kvaliteten og samtidig redusere fotavtrykket på miljøet, sier Ove Bjørgum, Driftsdirektør i Coop Norge.

– Fornyelsen har gitt oss ferskere varer, mindre feil, bedre leveranser, smartere transportutnyttelse og mer interessante arbeidsoppgaver, legger han til.

Tidligere var truckførerbevis det viktigste papiret en lagermedarbeider kunne skilte med. Nå er både klatreferdigheter og IT-kompetanse vel så etterspurt.

Så mye som 95 prosent er helautomatisert og den enorme vareflyten pågår hele døgnet. Foto: Benjamin A. Ward

«Pallras» og «brettkræsj»

– Den første feilen jeg gjorde var å titte ned, sier Tommie Edding.

Han er en av 50 klatrere med stillingstittel driftsoperatør som har en arbeidshverdag i varierende høyder og 85.000 rommelige kvadratmeter å jobbe på.

Under det enorme byggets solcellekledde tak pågår en enorm vareflyt døgnet rundt.

Grundig opplæring til tross, Edding kom bare halvveis opp i første forsøk. Frykten tok overhånd og debuten stoppet pene 13 meter over bakken.

Nå er han bokstavelig talt på høyden igjen og en av drøyt 450 viktige menneskelige brikker i det store puslespillet CLog er. Hovedoppgavene til klatrergjengen er feilretting, forbedringsarbeid og finjustering.

Aktiviteten er høy, oppgavene noe uvanlige.

– Det er store høyder, trange forhold, skarpe kanter og maskiner i bevegelse. Jobben er både spesiell, variert og spennende. Jeg føler meg nyttig og har det morsomt på jobb, sier klatrerkollega Mariell Knutsen.

For klatrerne står sikkerhet i høysetet og de jobber alltid to og to sammen. Her representert ved Christian Storkaas og Mariell Knutsen. Foto: Benjamin A. Ward

Hun er en av tre jenter i klatrerteamet.

Uttrykk som «pallras», «brettkræsj», «halvpall» og «frys» er en del av den daglige sjargongen på avdelingen.

– Det hender det raser ut en pall eller et brett med øl eller brus. Da sender de oss for å ordne opp og kvalitetssikre. Fryselageret holder 25 minusgrader og der krever de korte arbeidsøktene ekstra forberedelser, forklarer Knutsen.

På CLog står sikkerhet i høysetet og føre var-prinsippet gjelder. De klatrer alltid to og to sammen.

– Hver måned gjennomfører vi sikkerhets- og redningsøvelser og driller på situasjoner som kan oppstå. Sikkerhetsutstyret må brukes korrekt og vi må være superkonsentrert hele veien, skyter Tommie Edding inn.

Svenske Tommie Edding er utdannet elektriker, har jobbet i Coop Norge i fem år og stortrives i det han beskriver som den beste arbeidsplassen han har hatt.

– Både lønnen, turnusen og arbeidsmiljøet er bra, sier han.

De spisskompetente klatrerne på CLog er eksempler på hvordan fremtidens arbeidsplasser kan se ut.

Skarpe kanter, bevegelige deler og trange rom er hverdagen for de spisskompetente klatrerne. Hver måned gjennomføres grundige sikkerhetsøvelser. Foto: Benjamin A. Ward

Verden ser til Norge

I Coop kaller de det «en reise fra tunge løft til tastatur». Eller fra individuelt og fysisk til team og kompetanseorientert, som driftsdirektøren beskriver det.

– Klatrerne skal ikke bare rette feilen. De skal også analysere og rapportere på hvorfor den oppsto og hva som kan gjøres for å unngå at det skjer igjen. Det har varig verdi, sier Ove Bjørgum.

– Fornyelse, innovasjon og endret arbeidsform innebærer en krevende overgang. Det fordrer et nytt tankesett som handler om å tilegne seg ny kompetanse, se helheten og jobbe frem en god kultur i fellesskap, understreker han.

Ove Bjørgum, driftsdirektør i Coop Norge. Foto: Benjamin A. Ward

Coop har investert milliarder for å spare milliarder og jobbe smartere. Og store internasjonale aktører renner nærmest ned dørene og ser til Norge for å lære, både om automatisering og det mellommenneskelige.

– En gigantisk amerikansk detaljistkjede med 2,3 millioner ansatte og butikker verden over har vært hos oss ti ganger, forteller Ove Bjørgum.

Modellen Coop jobber etter er utviklet i samarbeid med både akademia og fagbevegelsen.

– Tilbake i 2013 da vi planla CLog ble vi anbefalt å si opp alle ansatte og ansette nye. Det gjorde vi ikke. Lojalitet er også et viktig element, sier Bjørgum.

– Løsningen i fremtiden er ikke be å folk løpe fortere og fortere. Vi satser da heller på motiverende ledelse, økt kunnskap og givende arbeidsoppgaver, understreker han.

Han mener milliardløftet så absolutt kan kalles en suksess.

– Leveransene blir bedre og bedre. Retningen er meget god. Noen fartsdumper og glasskår er det alltids på ferden, men sammen er vi på vei dit vi ønsker.

Dagens Næringslivs journalister har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. Innholdet er produsert av Dagens Næringslivs kommersielle avdeling DNX.