– Alle tjener på at dyrene trives, sier kyllingbonde Kjell Hodne på Jæren, og løfter en kylling forsiktig opp i hånden.

Han er matfar til den og de om lag 40.000 andre lodne sjarmørene som tripper rundt ham i kyllinghuset. De gule, fjærkledde krabatene er norskfødte, og har besteforeldre fra Sverige og oldeforeldre fra Skottland.

Ved hjelp av moderne teknologi, 500 år med bondeblod i årene, årvåkne veterinærer og nyutviklet emballasje, sikres både dyrevelferd og matkvalitet.

Husdyrhold siden 1500-tallet

Et kvarter med bil fra Sandnes tar deg til hjertet av Jæren, Rogalands eget matfat. Her utgjør frodig natur, klassiske steingjerder, forblåste jordstykker og beitende buskap en eviggrønn, idyllisk og værhard kulisse.

Kjell Hodne er født på slektsgården «Fiskebekk» på Grude på Klepp. Her har mennesker og dyr bodd sammen siden 1500-tallet. Dyrehold er en del av familiens DNA, og i dag driver han avl på Nordlandshest i tillegg til kyllingproduksjonen.

Tidligere har både brevduer, lamaer, kaniner og et esel hatt tilhold på gården.

– Eselet var desidert rarest. Barna fikk ri hinderløype med ham, og fikk han for lite oppmerksomhet fra turgående damer, hylte og bar han seg noe aldeles forferdelig, forteller gårdbrukeren og ler såpass mye at han må rette på brillene.

Bare i Rogaland er det 130 kyllingbønder som leverer kylling til norske forbrukere. Drift og dyrevelferd blir nøye overvåket av veterinærer.

Lena Hollund Surdal er en av tre heltidsansatte veterinærer i Den Stolte Hane, hovedleverandør av kylling til Coop. Hun veileder kyllingbøndene og påser at dyrevelferdsprogrammet blir fulgt til punkt og prikke.

– Vi ser etter sykdomstegn, utvikling og trivsel hos kyllingene og vurderer forholdene i kyllinghuset. Data fra den digitale helseovervåkingen bøndene plikter å bruke, følger vi fra dag til dag. Kjell Hodne er flink og gjør min jobb lett, sier Surdal.

Ivaretar produktet

Maten vi skal spise trenger mange gode hjelpere før den havner på tallerkenen vår. For at resultatene av bondens lidenskap og innsats skal bevares hele veien til spisebordet, spiller også emballasjen en viktig rolle.

Emballasje er viktig av flere grunner. Den beskytter maten, gir plass til nødvendig informasjon samt bevarer varens ferskhet, smak og kvalitet.

Plastbesparende hensyn

En rekke varer har fått tilsvarende for-bedringer. Emballasjestrategien, og utvikling av ny emballasje i overensstemmelse med denne, bidrar til et mer bærekraftig Coop.

Eksemplene er mange.

– Blåbær fra Driscolls har fått et nytt pappbeger som reduserer plastbruken med 94 prosent. SMAK kantareller har fått vinduet i pakningene endret fra plast til cellulose. Hele begeret kildesorteres som papp. Det gir en årlig miljøbesparelse på 400 kilo plast, forteller Sylvia Lofthus, kvalitetssjef for emballasje i Coop Norge.

Det ligger mye innsikt, samarbeid og yrkesstolthet bak endringene.

– Våre kategori- og emballasjeeksperter prøver og feiler, men gjør en
fantastisk jobb med å utvikle bedre og mer miljøvennlig emballasje, sier
Per Løberg Eriksen, bærekraftsansvarlig i Coop Norge.

For kundene er det ikke lett å se forskjell på den forrige kyllingemballasjen, og den nye i resirkulert plast.

– Sammen med leverandørene, tilrettelegger vi for at forbrukerne kan ta miljøvennlige valg og finne bærekraftige løsninger i butikken – uten at de nødvendigvis tenker over det. Kall det gjerne «usynlige» forbedringer, legger Løberg Eriksen til.

Norsk på norsk

Hjemme på Jæren nyter Kjell Hodne en kaffekopp og en sjokoladekjeks på kontoret, mens han følger med på kyllingene sine gjennom et stort vindu.

– For meg er all norsk mat kvalitetsmat. Reglene er strenge og norske bønder produserer flotte råvarer. Det brukes for eksempel lite sprøytemidler og dyrehelsen er veldig god. Når det gjelder lite antibiotikabruk, ligger vi helt i tetsjiktet i verden. Dette er viktig både for landbruket og forbrukerne, mener han.