Druer fra Sør-Afrika, villreker fra Argentina, mais fra Ukraina eller brokkoli fra Spania. Uansett om maten har reist jorden rundt før den når butikkhyllene, forventer forbrukere flest at maten er hel, fersk og frisk. Her spiller ofte emballasje en av hovedrollene. 

– Spørsmålet er derfor ikke om man skal emballere, men hva slags materialer man skal bruke og hvordan det skal pakkes og transporteres, sier Mathias Hole Olsen, sortimentsspesialist innen ferskvare i Coop Norge.

Til tross for emballasjens mange fordeler, har den også blitt både utskjelt og omdiskutert, skapt avfallsutfordringer og miljøproblemer. Nye materialer gir nå nytt håp for bedre løsninger.

Gjør tacofredagen mer meningsfull

Leirkrukker er blant den første emballasjen vi kjenner til i historien. Vinflasker og blikkbokser ble tatt i bruk på 1700-tallet, mens plast slik vi kjenner det i dag først kom på markedet etter andre verdenskrig. Da økte emballasje-etterspørselen i takt med overgangen til selvbetjening i butikkene. Siden den gang har plastforbruket skutt til himmels. Nå har det kommet et vendepunkt.

– Vi jobber hver dag for at emballasjen på produktene våre skal være enklere å resirkulere, bidra til redusert matsvinn og mindre bruk av forurensende plast, sier Sylvia Lofthus, kvalitetssjef for emballasje i Coop Norge, en organisasjon der minst 140 personer jevnlig er involvert i emballasjebeslutninger. 

Da pakken med tacolefser fikk miljøvennlig åpne-lukke-mekanisme og Änglamark-druene kom pakket i papp istedenfor plast, var dette resultater av en gjennomtenkt utvikling innen emballasje – både i et bærekraftig og kommersielt perspektiv. 

Plastforsøpling er blitt en global utfordring, men den sorte plasten, kalt «carbon black», er et spesielt «sort får» i miljøsammenheng. De automatiske sorteringsanleggene har nemlig store problemer med å identifisere denne type plast. Fem av seks ganger sorteres den feil, noe som skyldes pigmentet og ikke fargen.  

– Konsekvensen er at brukt plast som kunne blitt smeltet om til plastpellets – råvaren i resirkulert plast – i stedet blir brent og utnyttet som energi. Derfor er ikke sort plast materialgjenvinnbart og vi får den ikke inn i den sirkulære økonomien, forklarer Lofthus.  

Av og til må det tenkes innenfor boksen 

– Det å frakte luft er verken lønnsomt eller miljøvennlig. Ideelt sett burde derfor all innpakning av dagligvarer i verden vært firkantet, sier sortimentsspesialist Mathias Hole Olsen.

Han jobber blant annet med fraktemballasje – nærmere bestemt kartonger, esker og paller – for Coops egne merkevarer og alle produktene som importeres fra utlandet. Jo mer man får fraktet per tur, desto mindre blir klimaavtrykket. Varedataene og kalkulasjonene Hole Olsen sitter på, viser at effektiv, optimal emballasje som ivaretar miljøet som oftest også er økonomisk lønnsomt.

–  Pastaskruer, for eksempel, frakter mye luft. Så dersom pakking og frakt av tørr pasta fra Italia skulle være mest mulig bærekraftig, burde vi kun importert spagetti, sier sortimentsspesialisten med et lurt smil.

Mange små steg tar oss langt på sikt 

Sylvia Lofthus ser at vi er et land der folks endringsvilje er stor på vegne av miljøet og naturen.

– I Norge er vi faktisk ganske flinke, men jo enklere noe er, desto lettere er det å få folk til å gjøre det, sier hun.

I nær fremtid ønsker Sylvia Lofthus seg flere målrettede tiltak som bedre refill-løsninger og flere panteordninger og forbedrede løsninger for kildesortering. Nye og enklere symboler for kildesortering er allerede på full fart inn, både i Norge og i Norden, og vil bidra til ytterligere forenkling slik at vi resirkulerer mer i fremtiden. 

– Mange små steg i miljøriktig retning, gjør at vi når langt på sikt. Det å få ned plastforbruket og samtidig redusere matsvinn, er selve definisjonen på bærekraft, understreker kvalitetssjefen for emballasje i Coop Norge.