Leder for klima- og bærekraftstjenester i EY, Hanne Thornam sukker der hun sitter under en lett overskyet himmel ved Sognsvann i Oslo.

– Her hjemme i Norge synes vi at vi er så flinke at vi ender opp med å ikke gjøre nok.

På de neste elleve årene skal Norge ha klart å redusere sine klimautslipp med 40 prosent sammen med EU. I mellomtiden er realiteten at utslippene øker.

Hun snakker av erfaring. Thornam har jobbet med klimautfordringer lenge før det ble så populært at bærekraft er det vi snakker om på fest.

Opptakten

Hanne Thornams plan var å finne en måte å redde verden på da hun dro til London i 2003 for å studere. Metoden var ikke helt klar, men da hun skjønte at næringslivet, globalt sett, hadde makt nok til å kunne utgjøre en forskjell, var planen klar og målet i sikte.

– Jeg så at store globale selskaper begynte å komme med en motrespons (CSR) på boikott som de var utsatt for. Da bestemte jeg meg: Hvis disse selskapene nå skulle begynne å ta mer ansvar, så var det en transformasjon jeg ville være med på.

På Næringslivets Klimakonferanse i Oslo denne sommeren, var Hanne Thornam hovedinnleder etter statsministeren. Her presenterte hun hovedtrekkene i rapporten om tempo for grønn omstilling i næringslivet i Norge.

– Et foreløpig høydepunkt!, sier hun stolt.

Veien til kunnskap

I over 13 år har hun jobbet iherdig med å fortelle næringslivet i Norge om hvorfor bærekraft er viktig for både verden og bunnlinjen. Klima- og bærekraftsteamet som Thornam leder er omstendelig bygget til å bli et av Norges største. De har vært med på å legge strategier. De har økt bevisstheten om hvorfor det er viktig å synliggjøre bedriftens samfunnsansvar ved rapportering. De har verifisert bærekraftsrapporter. De har delt av sin kunnskap til finansmiljøet for å bedre analyser. De har jobbet med aktiv eierkapital for at de igjen skal kunne veilede sine selskaper inn i den bærekraftige fremtiden.

– Vi har dårlig tid nå, sier hun med en bevissthet om at Norges klimautslipp øker.

– Det har vært utfordrende å øke bevisstheten rundt, og viljen til, å tenke på hele verdikjeden i næringslivet. Selv om vi er flinke til å kutte de direkte utslippene i Norge, må vi også huske på de indirekte utslippene.

Hun trekker så vidt pusten.

– Vi må tenke helhetlig og jobbe på tvers av bransjer med å stille krav i verdikjeden. Og alle må gjøre det, hvis ikke kommer vi ingen vei.

Strengere reguleringer

Thornam mener at myndighetene i fremtiden vil være mye tøffere i kravene til næringslivet.

– Bare se på forbudet mot engangsplast som spres i verden, sier hun.

Derfor har hun jobbet med å øke forståelsen for at fremtiden kun har to alternativer, hvis jorden skal tåle trykket av menneskeheten. Ifølge Thornam er dette alternativene næringslivet har å velge mellom:

1. En varmere verden med disrupsjon i verdikjedene, mangel på råvarer, konflikter og vanskelig tilgang på landområder og arbeidskraft på grunn av klimaendringer.

2. En omstilt verden med reguleringer og endringer basert på bærekraft.

– FN har med sine bærekraftsmål klart å konkretisere hva bærekraft faktisk er for veldig mange. Tidligere ble folk litt tomme i blikket når jeg snakket om bærekraft. Nå har de fått 17 konkrete definisjoner med relevans, sier hun og fortsetter.

– Men vi jobber hele tiden for at næringslivet skal tenke gjennom hvor de faktisk kan utgjøre en forskjell, og ikke bare krysse av de punktene hvor de allerede bidrar litt.

Klimabarometeret

Under Arendalsuka la hun frem klimabarometeret som er en global egenrapport på hvor gode norske selskaper er på å rapportere om klimarisiko.

– Det er mye som skjer fremover. Bærekraft er heldigvis blitt så populært, og det ser så bra ut for de selskapene som fokuserer på det, at det er ganske vanskelig å koble ansvar fra forretningsmuligheter for øyeblikket.

Thornam smiler fornøyd.

– Jeg tror vi er ved den eksponentielle knekken nå.