HJEMLENGSEL

I dag bor det om lag sju milliarder mennesker på jorden, og vi blir stadig flere. Tall fra FN viser at 60 prosent av verdens befolkning i 2030 er bosatt i urbane strøk. Innen 2045 vil seks milliarder mennesker bo i byer.

I kjølvannet av denne utviklingen følger samfunnsutfordringer som ensomhet, trangboddhet, høyt forbruk og mer avfall. Det er ikke oppskriften på en bærekraftig utvikling.

– Verden har endret seg ekspressfart de siste 75 årene, men boformene har ikke endret seg i samme tempo, sier Paulo Godinho (40), Head of Home Furnishing & Retail Design i IKEA.

Varehusgigantens portugisiske sjef for hjeminnredning og design i Norge ser på urbaniseringen som en mulighet. Målet er bidra til en bevegelse i samfunnet som sikter mot å skape bedre hjem, liv og nabolag – i dag og i morgen.  

– Vi er interessert i ekte hjem for ekte mennesker. Kan vi løse disse samfunnsutfordringene gjennom å bo annerledes? Hvordan skape fremtidens hjem? Dette har vi lyst til å finne ut av, diskutere og dele med omverden, sier Godinho.

Å dele på ressurser og plass er en mer miljøvennlig måte å leve på, men vi vet for lite om hvor grensene går for hva man er villig til å dele.

– Vi er nysgjerrige på hvordan deling av plass og eiendeler påvirker måten folk lever på. Vi lurer: Hvor langt vi kan ta det uten å gå på kompromiss med grunnleggende følelsesmessige behov? forteller Godinho, som har jobbet for varehusgiganten i både Paris og Shanghai før han kom til Oslo for fem år siden.

De nyinnflyttede beboerne er i alderen fra 19 til 60 år, i ulike livsfaser, og ble på forhånd dybdeintervjuet om sine ønsker, drømmer, behov og hvor mye de er villige til å dele med naboene sine.

– Basen for et godt hjem viser seg å være sterkest knyttet til våre emosjonelle behov, som privatliv, tilhørighet, trygghet, eierskap og komfort. Men vil disse behovene trumfe behovet for eget kjøkken? undrer IKEA-designeren seg.

– Med dette autentiske bomiljøet som utgangspunkt, vil det foregå en dialog med beboerne hvert kvartal - både som gruppe og hver for seg. Trolig vil mye endre seg allerede om et halvt år.

– Målet er å finne ut av hva som gjør bolighverdagen bedre, enklere, grønnere og mer sosial, og at kunnskapen skal komme nye boliger til gode, forteller prosjektlederen videre om det innovative eksperimentet.

Beboerne selv peker på to hovedfaktorer som motiverer til deling: Bokostnader og tilhørighet.

– Det å dele fellesarealer gir tilgang på mer plass, til en lavere inngangsbillett. Deling kan skape sterkere tilhørighet. Mange lengter etter et hjem som byr på mer fellesskap. Å være en del av noe større, sier Godinho i IKEA.

– Sosial bærekraft, det å sikre helse og livskvalitet for alle mennesker, er en viktig rettesnor i vårt arbeid. Her ønsker vi å bidra i en verdensomspennende bevegelse for bedre hjem.

Fra investering til emosjonelt behov

Godinho selv vokste opp i en søvnig forstad til Lisboa. Besteforeldrene døde tidlig, men unge Paulo ble kjent med en nabo og bestefarfigur som drev et verksted i garasjen. Hos strøkets altmuligmann fikk han lage tresverd, male gjerder, håndtere verktøy og på nært hold observere naboen som bygget, reparerte og ordnet ting for menneskene i nærmiljøet.

– Interessen for produktdesign og innredning ble vekket der, sier Godinho, som i Lisboa begynte på designskole som 15-åring før han tok universitetsstudier innen produktdesign.

– Jeg bestemte meg tidlig for å søke jobb i IKEA, til en arena der jeg kunne være med å forme fremtiden og bidra til et bedre liv både for mennesker og planeten.

Som global aktør og markedsleder har IKEA stor påvirkningskraft. I OBOS Living Lab er det beboernes behov som står i sentrum.

– Møblene våre er ikke det viktigste her. Vi vil gå mye dypere. Det å gå fra å tenke på bolig som investering til bolig som emosjonelt behov, er en god start, understreker Godinho i IKEA.

– Vi tror det fortsatt er kommersielt interessant å høre mer på hva folk vil ha. Du kan sette en verdi på en bolig, men det er vanskeligere å fastsette verdien av et hjem.