Historien begynner slik gode historier ofte gjør: uten at hovedpersonen selv aner det.

Begynnelsen

Sommeren 2011 er studenten Åsmund Møll Frengstad på seiltur med en kompis langs svenskekysten. I Smögen legger de til land. Seilbåten må lades. Det koster 200 kroner.

– Jeg ble forbanna! Det er fryktelig dyrt for å lade et 12-volts batteri!

Åsmund setter seg ned og designer en teknisk løsning som gjør at strømmen kan avregnes ad hoc i havnen, med betalingsløsning. Det tenker han er en god idé. Og som de fleste andre som kommer på gode ideer i ferien, lener han seg fornøyd tilbake, åpner en øl, myser mot solen, legger ideen i en skuff og seiler videre.

Vendepunktet

Vi spoler tiden to år frem, til 2013. Åsmund tar et fag som heter Studentbedrift for å fylle på noen nødvendige studiepoeng i ingeniør-graden sin ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU. Der viste det seg at alle måtte ha en idé som de skulle presentere for klassen.

– Da fant jeg frem igjen den ideen jeg hadde lagt i skuffen et par år tidligere, og pitchet med den. Jeg bare byttet ut seilbåt med elbil, fordi elbil var begynt å bli mer og mer aktuelt på den tiden.

I løpet av det kommende studieåret skulle de lære seg hvordan det er å starte og drive en virkelig bedrift.

– Der ble vi oppfordret til å være med i ulike konkurranser, blant annet Teknas studentkonkurranse. Vi meldte oss på, kom til finalen og vant. Det var da vi skjønte at vi hadde noe mer enn vi først trodde.

Etter hvert begynte de å vinne flere priser, blant annet en pris hos Inven2 hvor de vant et aksjeselskap og støtte fra Innovasjon Norge på 100.000 kroner. Meshcrafts var en realitet.

– Vi trodde 100.000 var kjempemye penger! Haha! Jeg tror vi levde på de pengene i halvannet år eller noe!

Happy ending

2019. Åsmund viser vei inn på kontoret i Forskningsparken på Blindern. Åtte fast ansatte og en gjeng innleide konsulenter jobber sammen mot samme mål: å bli verdensledende innenfor smart lading av elbiler.

– Kunder blir ofte imponert når de kommer inn hit. Vi er vel kanskje det eneste firmaet som har industristrøm rett i veggen i et kontorbygg. Så her kan vi kjøre inn biler rett på kontoret og koble til for å teste laderne, sier han og viser frem en rekke ladestasjoner som henger side om side like ved møtebordet.

– Vi har ikke kjørt inn noen biler hit ennå, da. Men vi har skjønt at det funker veldig bra på salgsmøter å ha disse hengende her inne.

Produktet SmartCharge er nå i bruk i fem land, og målet om å bli verdensledende er slett ikke uoppnåelig.

Den alternative historien som ikke skjedde

2014. Selv med nystartet as, flere priser og stipender under beltet, søkte Åsmund på ulike jobber da masteren nærmet seg slutten. Selv om han hadde et brennende engasjement for klima og miljø, sendte han søknader til flere mindre grønne selskaper også.

– Jeg hadde noen runder med noen relativt store oljeselskaper som nesten overtalte meg til at det var bedre at jeg gjorde jobben hos dem enn at noen som ga pokker i miljøet gjorde den.

Plutselig lå et tilbud om jobb med millionlønn på bordet.

– Men trangen til å satse på Meshcrafts og SmartCharge-produktet var blitt større enn å ha en god, stabil inntekt og trygge rammer. Jeg vil heller jobbe for å gjøre bilparken elektrisk, enn jobbe for å gjøre oljen litt grønnere. Så nå vet jeg hvor mye sjelen min koster.

Den litt lengre historien

Men det var jo ikke gründer Åsmund hadde tenkt å bli. Ikke ingeniør heller. Egentlig ville han bli lærer.

– Jeg jobbet som lærer i siviltjenesten og likte det veldig godt. Men så er jeg kraftig dyslektiker, så det appellerte ikke så veldig å undervise i språk. Men jeg ville gjerne bli realfagslærer.

En kompis foreslo at han skulle studere til å bli ingeniør, for så å ta pedagogikk senere. Ingen dårlig idé, tenkte Åsmund, og søkte seg inn på NMBU.

– Allerede i løpet av den første uken som maskinstudent ble vi dyttet inn i en garasje, og fikk velge mellom å lage fem ting. Vi valgte å lage en ballista, altså en kjempestor armbrøst, som skulle kaste en appelsin 50 meter og treffe innenfor en radius på én meter. Det var så gøy at planen om å bli lærer ble lagt på hyllen der og da, og jeg bestemte meg for at det var ingeniør jeg ville bli.

Mye frihet og individuell tilpasning underveis mener han var noe av det viktigste han ble tilbudt for at studietiden føltes som et langt eventyr. At han ble ingeniør og gründer istedenfor lærer har han aldri angret på.

– Å studere teknologi er kanskje det mest spennende du kan gjøre. Det er ikke til å stikke under stol at verden er litt syk for tiden, og noen må faktisk fikse sykdommene og ikke bare symptomene. Og da kan teknologi være en viktig brikke, spesielt rundt problemstillinger som rent drikkevann, sanitære forhold, energi og sånne ting som vi kanskje tar for gitt her hjemme. Men da trenger vi mennesker der ute som er villige til å se på andre type problemer enn det storindustrien kanskje er i dag.

Selv ser Åsmund og Meshcrafts ikke mindre på det enn at de vil flytte hele verdens bilflåte over til å bli elektrisk.

– Vi ser at de erfaringene vi har fra Norge er noe som ganske enkelt kan tilpasses andre land. India har tenkt å bli fossilfri innen 2030. Det er 1,4 milliarder mennesker. Jeg er fornøyd med én eller to prosent av det markedet der, altså. Det hadde funket helt fint for meg.

Forever after

Men litt mer Norge først. Snart skal Åsmund kjøre til Kristiansand for å prøve å hanke inn noen nye kunder der.

– God tur, da, sier vi.

– Takk. Men … skal jeg si at det er kjærestegaranti ved NMBU også, eller? Nei da, ikke skriv det.