PROBLEMLØSERNE

Næringslivet roper etter teknologer. Samfunnet roper etter innovasjon. Klimaet roper etter løsninger. Og disse kvinnene har skjønt det.

ANNONSØRINNHOLD PRODUSERT AV DNX FOR NMBU

– Det siste jeg gjorde var å presentere masteroppgaven min på en konferanse i Minsk. Det var utrolig gøy, sier Tiril Aurora Lintvedt.

Masteroppgaven hennes er en del av et EU-prosjekt, hvor hun samarbeider med folk på tvers av hele Europa. Målet er å kunne trekke ut og behandle data fra knevev i sanntid under kneoperasjoner, for slik å gjøre denne typen inngrep både mer skånsomme og mer presise. Dette gjøres ved å utvikle et bildesystem som er integrert i eksisterende operasjonsutstyr. Den nye bildeteknologien er et viktig bidrag til en bedre helse for store deler av befolkning. Artrose (slitasjegikt) er blant de raskest voksende sykdommene i verden, bak diabetes og demens.

– Dersom prosjektet lykkes, vil vi kunne møtepasientene med et robust verktøy som kan være med å stoppe utviklingen av artrose hos den enkelte, ikke bare i kneledd, men også i andre ledd. Slik kan vi bidra til en bedre helse og økt livskvalitet for svært mange mennesker i tiden framover, sier Lintvedt.

Ved siden av Lintvedt sitter Maren Anna Brandsrud. Hun nærmer seg innspurten av sin doktorgrad, hvor hun jobber med programmering for å finne nye måter å gjøre solceller mer effektive på. Litt enkelt forklart, selvsagt.

– Vi jobber med å studere hvordan lyset oppfører seg inne i tynne solceller. Hvis du bare gjør dem tynnere, så absorberer de mindre lys og produserer mindre elektrisitet. Legger du noen strukturer oppå, så kan du få disse tynne solcellene til å absorbere mer lys slik at det blir mer strøm, forklarer hun.

_DSC1846.jpg

Tiril Aurora Lintvedt og Maren Anna Brandsrud merker lite til kjønnsforskjeller ved NMBU, men er forberedt på at det kan bli annerledes når de kommer ut i arbeidslivet. Foto: Alexander Benjaminsen

Annerledes-faget

Lintvedt studerer miljøfysikk og fornybar energi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU. Brandsrud har samme linje som grunnlag for sin doktorgrad. Faget skiller seg ut ved å ha en oppsiktsvekkende høy kvinneandel blant de ellers mannsdominerte ingeniørfagene.

For mens under 30 prosent av studentene ved alle landets teknologiske fag er kvinner, er andelen kvinner som begynte på miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU denne høsten 58 prosent.

– Ubalanse mellom kjønnene har aldri vært noen problemstilling for oss her. Men jeg har hørt at det er annerledes i arbeidslivet, sier Lintvedt.

Og det har hun helt rett i. Kun 24 prosent av alle sysselsatte ingeniører er kvinner.

– Hva tenker dere om å komme ut i arbeidslivet?

– Det er jo en mannsdominert bransje, så det blir interessant. Jeg er spent på å se hvordan det blir.

– Man skal jo produsere noe når man jobber, og da er det sunt å få inn ulike synsvinkler og kunne diskutere med noen som mener noe annet enn deg selv. Da er det en fordel å ha en miks av forskjellige mennesker med ulik bakgrunn, ikke bare når det kommer til kjønn, legger Brandsrud til.

Teknologi og miljø

Etterspørselen etter kompetansen disse kvinnene nå tilegner seg er stor. Nesten 90 % av nyutdannede sivilingeniører er i jobb fem måneder etter endte studier, og fornybar energi er i vinden som aldri før.

– Hva var det som gjorde at dere valgte å studere miljøfysikk og fornybar energi?

– Da jeg sluttet på videregående var jeg glad i matte og fysikk, og denne studieretningen virket utrolig relevant og fremtidsrettet. I tillegg hadde jeg jo hørt at studentmiljøet her var veldig bra, og at det var mange muligheter for å engasjere seg, sier Brandsrud.

– Jeg har alltid vært veldig glad i teknologi, og likte at dette studiet handlet mer spesifikt om fornybar energi. Samtidig virket det som om NMBU var det eneste universitetet med et tydelig fokus på miljø, sier Lintvedt.

_DSC2604.jpg

Godt studiemiljø var en av grunnene til at Tiril Aurora Lintvedt og Maren Anna Brandsrud valgte å studere ved NMBU. Foto: Alexander Benjaminsen

Mål i sikte

Lintvedt skal levere sin masteroppgave til jul, mens Brandsrud er ferdig med sin doktorgrad til våren.

– Hva har dere lyst å jobbe med?

– Jeg vet at jeg har lyst å jobbe med programmering. Men jeg tror det er viktig å være åpen når jeg ser etter jobb, for ikke å gå glipp av noen gode muligheter. På sikt kommer det til å være viktig for meg å jobbe for en bedrift hvor de har en skikkelig visjon rundt miljø- og samfunnsspørsmål. Samtidig synes jeg det er viktigere hvem man er der man jobber enn akkurat hvor man ender, sier Lintvedt.

– Jeg er også veldig åpen, men jeg har jo gjort programmering og dataanalyse disse årene, så det kan gjerne være noe innenfor disse fagområdene. Men jeg er også interessert i fornybar energi, så dette fagområdet er også aktuelt, sier Brandsrud.

– Ser dere frem til å bli ferdige med oppgavene dere holder på med nå?

– Ja! Altså, jeg har det kjempebra her og jobber i en spennende forskningsgruppe. Men nå har jeg jobbet med denne doktorgraden i fire år til våren, og det skal bli godt å kjenne på at jeg har fullført noe og kan begynne på noe nytt. Du har det vel litt sånn med mastergraden din også, Tiril?

– Ja. Det skal bli skikkelig godt å føle på at jeg har nådd et mål.

Likte du denne saken?

Ledestjerne-logo.png

Dagens Næringsliv og D2 kårer 30 under 30 som vil gjøre verden mer bærekraftig gjennom ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

En ledestjerne kan finnes i alle felter – fra kultur og næringsliv til sport og politikk.

De 30 ledestjernene offentliggjøres i D2 21. juni – frem til da presenterer vi noen av de nominerte.

Kåringen presenteres i samarbeid med Coca-Cola, EY, Ragn-Sells, og kunnskapspartnerne Ungt Entreprenørskap og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).