Vitenskaperne

De har smale fagfelt, men stor lidenskap. Både for forskningen og fremtiden, enten temaet er kongekrabbe, gress, nærmiljø eller kuvom.

I sin søken etter ny viten har Live Heldal Hagen, Erlend Dancke Sandorf, Emma Charlott Nordbø og Marian Schubert valgt ulike grener på kunnskapens tre. Felles for dem alle er nysgjerrigheten. Alle foto: Benjamin Ward

Forskning skal tilføre verden ny kunnskap, men veien dit kan være vanskelig og lang. Derfor anbefales ofte unge forskerspirer å velge studie med hjertet.

– Som forsker konkurrerer man med talenter fra hele verden. Usikkerhet er en følgesvenn på veien. Sterk interesse og fryktløst pågangsmot er derfor til god hjelp for å lykkes, sier Erlend Dancke Sandorf, miljø- og ressursøkonom på Handelshøyskolen ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Tidligere har han blant annet forsket på rekeoppdrett i Vietnam og løver som rovdyrproblem i Tanzania. Den siste tiden er det kongekrabben som har vært under lupen. En invaderende trussel eller økonomisk ressurs? Dette hjelper han politikerne med å få et bedre og bredere beslutningsgrunnlag på.

I vitenskapens tjeneste

I den nyklassisistiske parken, med et tusentall ulike busker, stauder, roser og trær, ligger de ærverdige bygningene på campusen til NMBU. Her inne utføres et stort spenn av forskning – en bærebjelke i kunnskapsuniverset ved det anerkjente lærestedet.

Som et ledd i å dyrke frem internasjonalt ledende forskere, har NMBU etablert talentutviklingsprogrammet «Forskertalenter for bærekraft».

– Disse forskertalentene skal bli fyrtårn innen sitt miljø. De er håndplukket for å ha vist potensial, vilje og ønske om å utvikle seg videre som forskere, veiledere og innovatører på sine fagfelt, sier Siri Fjellheim, prorektor for forskning ved NMBU.

–  Bærekraft er kjernen i alt vi driver med, det være seg økonomi, klima, miljø eller sosiale forhold. NMBU skal bidra i en felles, global innsats for en bærekraftig fremtid. Da er forskning på et høyt internasjonalt nivå av stor betydning, legger hun til.

Møt fire av de skarpe hodene som utgjør NMBUs akademiske skattkiste av forskertalenter; Erlend Dancke Sandorf, Live Heldal Hagen, Emma Charlott Nordbø og Marian Schubert.

Erlend Dancke Sandorf

Stilling: Miljø- og ressursøkonom. Postdoktor ved Handelshøyskolen,
NMBU.
Bor: Skjærhalden, Hvaler.
Forsker på: Økonomiske konsekvenser av de invaderende artene rød
kongekrabbe og snøkrabbe.

Hvordan bidrar din forskning til en bedre verden?

– Den kan hindre overforbruk av naturressurser. Det lukrative fisket etter kongekrabbe og snøkrabbe innebærer stor økonomisk gevinst for de som er involvert. Der politikerne ser verdiskaping, er ikke alltid de totale kostnadene som følge av endringer i økosystemet synlige. Jeg bidrar til å synliggjøre totalen og gi politikerne et bredere og bedre beslutningsgrunnlag, for en mer bærekraftig politikk.  

Hva konkret gjør du?

– Fra naturen høster vi goder, men betaler nødvendigvis ikke for dem. Jeg retter søkelyset mot å forbedre metodene økonomer bruker i verdsettingen av naturressurser og økosystemtjenester. Og identifisere avveiningene som må foretas. Kongekrabbe hører ikke naturlig hjemme i våre farvann og konsekvensene av deres påvirkning på økosystemene er relativt ukjent, men arten bidrar samtidig til sysselsetting og verdiskaping langs kysten av Finnmark.

Hva lærer du mest av?

En forsker har et ønske om å nå ut med forskningen sin, få den publisert. Et trangt nåløye og kritiske tilbakemeldinger er da en prøvelse, men man må tåle å få klare råd. Det kan føles brutalt og urettferdig der og da, men når jeg har summet meg og latt det synke inn, finnes det enormt med læring der.

Om NMBU: Universitetet her på Ås er et sted og en jobb som gir tid og mulighet til å finne ny kunnskap, gå nye veier og følge nysgjerrigheten. Det gleder jeg meg over hver dag.

Live Heldal Hagen

Stilling: Mikrobiolog og forsker ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, NMBU.
Bor: Svartskog i Nordre Follo.
Forsker på: Mikrobesamfunn som utfører komplekse oppgaver, som det i kuvom.

Hvordan bidrar din forskning til en bedre verden?

– Jeg fremskaffer ny kunnskap om mikrobielle økosystem – de minste, levende organismene i et gitt miljø. Det finurlige, komplekse samspillet deres studeres for å lære verden mer om hvordan vi kan skape en mer bærekraftig industri og matproduksjon for fremtiden.

Hva konkret gjør du?

– Nå jobber jeg med en bedre forståelse av samspillet mellom fôret, kua og det effektive sammensuriet av mikroorganismer som drøvtyggere er så avhengige av for å kunne fordøye gress. Blant annet tilsetter vi en liten klype tang og tare i fôret, noe som har vist seg å hemme produksjonen av metan i kuvommen. På den måten blir det en potensiell kandidat for å redusere klimaavtrykket fra verdens matproduksjon.

Hva lærer du mest av?

– Forskning er litt som et puslespill. Jeg har noen av bitene, men vet ikke helt hvordan sluttresultatet skal se ut. Hypotesen er et bilde, men konklusjonen er åpen. Jeg må prøve å forstå sammenhengen, og det har gitt meg mange lærerike aha-opplevelser.

Om NMBU: Jeg har vært student her og er nå ansatt. Det er en akademisk gullgruve og et tolerant, internasjonalt miljø. Bærekraftprofilen er viktig for meg. Her foregår ting på naturens premisser.

Emma Charlott Nordbø

Postdoktor i folkehelsevitenskap ved fakultet for landskap og samfunn, NMBU.
Bor: I Råde.
Forsker på: Utvikling av sosialt bærekraftige og helsefremmende nærmiljø, med mennesket i sentrum.

Hvordan bidrar din forskning til en bedre verden?

– Den skal hjelpe oss å forstå og lære mer om hvordan omgivelsene påvirker helse og livskvalitet. I tillegg bidra til at vi kan bygge og redesigne mer helsefremmende lokalsamfunn hvor menneskets trivsel er styrende.

Hva gjør du mer konkret?

– Det er svært mange faktorer som påvirker helsen vår. Jeg undersøker blant annet hvordan tilgang til, og kvaliteter ved, grøntområder, fasiliteter og møteplasser i byer og tettsteder virker inn på livskvalitet, tilhørighet og deltakelse i aktiviteter for ulike befolkningsgrupper.

Hva lærer du mest av?

– Gode, faglige diskusjoner der vi reflekterer og går i dybden av problematikken, gjerne på tvers av fagfelt.

Om NMBU: – Jeg kjenner en sterk faglig tilhørighet til det som må sies å være mitt andre hjem. Jeg føler at jeg har vokst opp her, og fått spillerom til å utvikle meg.

Marian Schubert

Evolusjonsbiolog og genetiker. Forsker ved fakultet for biovitenskap, NMBU
Bor: I Moss
Forsker på: Gress. Utvikling av nye, forbedrede gressorter som er tilpasset et fremtidig klima.

Hvordan bidrar din forskning til en bedre verden?

– Jeg øker forståelsen om hvordan planter tilpasser seg miljøet over tid. Gress er den viktigste plantefamilien i hele verden. Jeg vil finne sorter som sikrer stabile avlinger og økt produksjon. Med et klima i rask endring, er dette utfordrende og viktig, både i et samfunnsøkonomisk og miljømessig perspektiv.

Hva konkret gjør du?

– Jeg studerer hvordan forandringer i gener og genuttrykk fører til miljøtilpasninger i planter og hvordan vi kan utnytte slik kunnskap til å utvikle nye korn- og fôrgressorter i norsk landbruk. Jeg jobber både med grunnforskning og anvendt forskning og studerer evolusjonen i forskjellige tidsperioder, fra få år til flere hundre millioner år tilbake.

Hva lærer du mest av?

– Det å bruke allerede publisert kunnskap for å lage egne eksperimenter som faktisk fyller kunnskapshull, er svært tilfredsstillende og lærerikt. Særlig når man ser lyset og er først ute med noe nytt. Slike aha-opplevelser gjør forskerjobben utrolig gøy.  

Om NMBU: – Det er et lite universitet fullt av motiverte mennesker som brenner for faget sitt. Det er mange ulike disipliner, noe som gir mulighet for samarbeid og lete etter løsninger fra forskjellige vinkler.

Forskertalentenes råd til andre kunnskapstørste forskerspirer:

• Velg fagfelt eller studie basert på engasjement og interesse heller enn fremtidige jobbmuligheter. Forskning er hardt arbeid. Dersom du liker det, er det lettere å legge inn nødvendig nysgjerrighet, innsats og bli dyktig.

• Gå etter hjertet. Da føles det ikke som jobb.

• Ikke la deg styre av andres forventninger.

• Bruk tid. La deg inspirere. Da er det lettere å finne riktig hylle.

• Det går an å bygge en forskerkarriere på å ha det gøy. Forskning er et mer kreativt yrke enn man kanskje tror.

• Snakk med kolleger og veiledere når du har utfordringer. Omgi deg med supportere.

• Stå på og ikke gi deg selv om du får kritikk. Ikke ta kritikken personlig.

• Dersom du står fast, legg arbeidet vekk noen timer eller dager. Gjør noe annet. Kreativiteten og ideene kommer tilbake.

NMBU_logo_bokm_svart2.png

Likte du denne saken?

D2 vil hver uke fremover presentere de 30 juryen har valgt ut. Til høsten vil juryen sammen med leserne kåre «Årets Ledestjerne».

D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom året 30 under 30* som vil gjøre verden mer bærekraftig, gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

* Kan fylle 30 i 2021

Kåringen er basert på at leserne nominerer sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, kåret 30 ledestjerner.

Kåringen presenteres i samarbeid med Ragn-Sells, Coop, IKEA, PWC og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Font