Urettferden

På 70-tallet kunne iranske kvinner gå i bikini om de ønsket det, men 8. mars 1979 endret dette seg over natten da landet gikk fra et vestlig orientert monarki til en islamsk republikk. Ved slike fundamentale endringer betaler ofte kvinner en ekstra høy pris. Det måtte Paniz Zegordi ta konsekvensen av. Foto: Thor Brødreskift

Paniz Zegordi (29) kommer fra et samfunn der kvinner blir sett ned på og har mistet mye av sin frihet. Erfaringene bruker hun til å fremme rett og bekjempe urett i jobben som revisor.

– Erkjennelsen var tung, men å forbli i Iran og kjempe for frihet og mot undertrykking ble for vanskelig for meg. Med all urettferdigheten fulgte en dyster følelse av håpløshet, sier Paniz Zegordi.  

Her til lands er selvstendige, smarte og modige kvinner høyt verdsatt. I andre deler av verden kan de samme egenskapene være direkte livsfarlige.

 I Paniz’ hjemby, Teheran, må kvinner som beveger seg utendørs blant annet dekke hud, hår og kvinnelige former. Påbudet håndheves strengt og en synlig hårlokk eller en marginalt for kort hijab er nok til å bli stoppet av regimets fryktede politistyrke.

Paniz var ikke villig til å akseptere de undertrykkende reglene. Det fikk konsekvenser.

D2 Ledestjerner

• D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom året 30 under 30 som vil gjøre verden mer bærekraftig, gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.
• Kåringen presenteres i samarbeid med Ragn-Sells, PWC og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
• Denne artikkelen er sponset av en annonsør og er ikke en del av det redaksjonelle løpet.

– Kvinnefiendtlighet og undertrykkelse henger som en mørk sky over mange verdenshjørner. Ubehaget jeg følte ved å være forhindret og innestengt er dessverre hverdagen for mange, sier Paniz. Selv valgte hun et liv med større frihet i et demokratisk land. Foto: Thor Brødreskift

Fra lav til høy tillit

Hun måtte velge. Skulle hun bli eller forlate hjemlandet? Da hun tok det tøffe valget, ble redningsbøyen en tante og en onkel bosatt i nordiske land.   

– Jeg var heldig fordi nettverket av familierelasjoner åpnet for å reise og studere utenlands, forteller hun.  

Etter en runddans i byråkratiets irrganger kunne Paniz forlate Iran og reise til Sverige. Der tok hun etter hvert fatt på masterstudier innen organisasjon, ledelse og samfunn – et studium med både etikk og rettferdighet i et globalt perspektiv på pensum.

I dag bor hun i småbyidyllen Florø, Norges vestligste by, med rundt 9000 innbyggere. Et attraktivt traineeprogram ledet henne hit og inn i det globale kompetansehuset PwC, der hun nå jobber som revisor.
Lederen hennes, Joakim Knapstad, direktør for revisjon i PwC Nordvest, kan fortelle at Paniz har svart til det gode førsteinntrykket.

Profil: Paniz Zegordi

• Alder: 29 år
• Bor: I Florø
• Jobb: Revisor i PwC
• Utdannelse: Masterstudier innen organisasjon, ledelse og samfunn, Stockholm Business School
• Bakgrunn: Vokste opp i Teheran, Iran. Ble arrestert for å vise hår og hud.
• Aktuell: Jobber med revisjon i PwC og er håndplukket til selskapets nye dokumentarserie «The Associates». Deltar i traineeprogrammet «Framtidsfylket» som skal få flere unge til å ville jobbe og bo i Vestland.

– Hun er akkurat det vi så etter: en flink, positiv, blid og arbeidsom person med en interessant bakgrunn, utdannelse og viktige perspektiver, sier Knapstad.

Revisjonsjobben innebærer blant annet å sikre at bedrifter er åpne og transparente, følger demokratiske lover og retningslinjer, har bærekraft høyt på agendaen og forhindrer korrupsjon og hvitvasking.

– I rollen som rådgivende og uavhengig revisor står etterrettelighet og troverdighet helt sentralt. I tillegg må en ha mot til å melde fra om uregelmessigheter. Paniz er en motivert og dyktig forvalter av denne tilliten, legger han til.

– Jeg har sett hvordan misbruk av makt og innflytelse kan påvirke et samfunn og vil bidra til å gi dette så dårlige vekstvilkår som mulig, sier Paniz.

Kontrastene mellom Teheran og Florø er store på flere måter.

– Fra å leve i et samfunn som hadde lav tillit til meg, nyter jeg nå høy tillit. Det vil jeg bruke til det beste for samfunnet, sier Paniz.

Tiden i Iran er fortsatt mye mer enn et blekt minne.

– Første gang jeg ble stoppet av hijab-politiet var jeg 18 år. Jeg gråt, følte meg svak, maktesløs og redd, og måtte signere et ydmykende dokument som angrende synder. Neste gang løp jeg fra dem inn i en bakgate. Den tredje gangen ble jeg sint, begynte å diskutere og nektet å bli med dem. Det gikk ikke så bra, forteller Paniz.

I PwC og fra Norges vestligste by, lille, idylliske Florø, har Paniz Zegordi blikket festet fremover på mulighetene for å skape et bedre samfunn for alle. Foto: Thor Brødreskift

Glovarm urett

Denne skjebnesvangre sommerdagen lå heten som et tungt slør over millionbyen Teheran. Paniz var på vei hjem fra universitetet og i de over 40 gradene hadde hun løsnet litt på hijaben. Idet den grønne og hvite, umerkede politivanen bremset opp ved siden av henne, skjønte hun at det var for sent.

Protestene møtte ingen empati og isteden ble hun stuet inn i bilen sammen med fem andre arresterte kvinner. Noen gråt, andre lo hysterisk. Veien til fengsel er nemlig farlig kort for de som fraktes til Teherans hovedpolitistasjon, og det var dit Paniz var på vei.  

Da hun innså alvoret, måtte den da 22 år gamle storbyjenta legge an sin mest sjarmerende og ydmyke side.

– Det var et spill for galleriet, men nødvendig for å slippe unna. Inni meg kokte det av frustrasjon og urett. Avgjørelsen om å løsrive meg og forlate hjemlandet tok jeg der og da, sier 29-åringen.

Hijab-politiets arrestasjon ble utslagsgivende, men for Paniz var det summen av samfunnets regler og kulturelle normer – der all frihet er gitt menn, men ikke kvinner – som over tid fremprovoserte avgjørelsen.

– Kvinnesynet er påvirket av religion, politikk og nedarvede holdninger. Skulle jeg ofre alt i en uoverstigelig vanskelig kamp eller leve som jeg selv ønsket? Valget falt på det siste.

Paniz beskriver samholdet på jobben i PwC som sterkt og godt. Her i et lattermildt øyeblikk sammen med kollegene Joakim Knapstad, Ajhanth Yogachandran, Ole Mattis Myklebust og Anja Rimmen på kontoret i Florø. Foto: Thor Brødreskift

Fra usynlig til synlig

Nylig ble Paniz håndplukket til å være revisjonsgiganten PwCs ansikt utad, som en av syv nyansatte medarbeidere i Norge, i dokumentarserien «The Associates».

– Overraskende nok trives jeg med oppmerksomheten. I PwC føler jeg meg trygg og samholdet er sterkt. Jeg falt umiddelbart for selskapets verdigrunnlag, som er basert på integritet, kunnskap, tillit og kvalitet, og den globale tilstedeværelsen, sier Paniz.

– Det er også frigjørende å kunne bruke hodet på andre utfordringer som påvirker samfunnsutviklingen, og på løsninger som kan gjøre verden til et bedre sted. Forbrukermakt mot usunn kapitalisme og viktigheten av sterke fagforeninger, er blant de temaer som opptar og engasjerer meg.

Blikket under de mørke hårlokkene blir alvorlig når spørsmålene igjen handler om Iran og hun forteller om savnet etter vennene, den persiske maten og de tross alt positive sidene ved det store, rike og naturskjønne landet hun vokste opp i.

– Friheten har jo en pris, det blir jeg jevnlig påminnet om. Trygghet kan ikke tas for gitt, men jeg lever nå slik jeg mener alle verdens kvinner burde få leve.

– Og frihet smaker nok ekstra godt for en som har levd i et undertrykkende samfunn, sier Paniz Zegordi.