De to siste årene er over 8000 gamle dekk hentet opp fra sjøbunnen i Norge. Der har de ligget i mange år, omgitt av sjøstjerner og tang, i et miljø de absolutt ikke hører hjemme. Hvor mange forurensende dekk som forblir der nede, skjult på dypet, vet vi ikke.

– Denne formen for marin forsøpling er et underkommunisert kjempeproblem, sier Margret Einarsdottir, ildsjel og miljørådgiver hos gjenvinningsaktøren Ragn-Sells.

Bruker havet som søppelbøtte

Store dekk benyttes ofte som fendere i havner, marinaer og på brygger. Der er de festet med kjetting og tau som ruster, slites og ryker. Dekkene havner da på sjøbunnen og føres videre ut i havet med bølger og strømmer. Noen bruker dessuten fjord og hav som søppelbøtte og dumper dekk der.

Margrets engasjement for marin forsøpling startet da hun leste om en strandet hval på Sotra med 40 plastposer i magen.

– Da fikk jeg for alvor øynene opp for problemet med plast i havet. Fra den dagen la jeg hele sjelen min i dette, sier hun.

Miljørådgiveren tok umiddelbart initiativ til et organisert samarbeid for rydding av strender i området, og fikk full støtte fra arbeidsgiveren sin, Ragn-Sells.

– Gjennom arbeidet med strandryddingsaksjonene ble jeg også oppmerksom på alle tonnene med dekk som havner i havet. Det var en hjerteskjærende kunnskap.

På felgjakt i flo og fjære

Ved det gamle industriområdet Risøy i Haugesund ligger en blåmalt kraftplugg av en arbeidsbåt til kai, klar til å kaste loss. Margret har avtalt å bli med lokale dykkere fra Sletta dykkerklubb for å hente opp dekk i sundet rett utenfor byen.

I dette møysommelige opprydningsarbeidet er Ragn-Sells en viktig brikke.

– Vi har containere, biler og et etablert system for avfallshåndtering og gjenvinning, sier Margret, mens hun hoderystende ser at nok en klynge med dekk fiskes opp av saltvannet.

Båtmannskapet og fritidsdykkerne bruker ofte helgene – særlig på våren og høsten – til å finne, samle og feste dekkene med solide stropper, for så å hente dem opp med kranbåt senere.

Da fyller de container etter container med oppsmuldrete dekk.

Det ligger der til noen plukker det opp

Åge Wee (55) har drevet med marin plastrydding i tolv år – både under og over vann. Og lenge før det ble populært, som hardhausen tørt bemerker.

– Vi har fjernet over 40 tonn marint avfall bare i år, hovedsakelig dekk. Det nærmer seg 200 tonn på de årene jeg har holdt på. Det ligger jo der til noen plukker det opp, sier han, mens han spyler svart, oljeaktig gummisøl av hender og arbeidsklær.

Ryddeoperasjoner i sjøen krever mye ressurser innen både administrasjon, logistikk, sikkerhet, utstyr og smittevern. Ragn-Sells sørger blant annet for at dekkene hentes, lagres og transporteres til forbrenning ved Brevik sementfabrikk, for så å brukes til energigjenvinning.

– Både små og store ryddeaksjoner krever at du får håndtert avfallet på en effektiv og miljøvennlig måte etterpå. Her har Ragn-Sells bidratt til å eliminere et stort problem, slår Åge Wee fast.

Vil ha et tydeligere regelverk

Når et dekk havner på avveie, blir miljøkostnaden høy over tid. Et dekk på 20 kilo blir til 20 kilo mikroplast, og nedbrytingstiden er lang.

Margret Einarsdottir mener det er viktig å få belyst denne utfordringen, ikke minst politisk. Hun ønsker seg et tydelig og miljøvennlig regelverk som setter klare krav til havne- og marinaeiere.

– Bildekk kommer på avveie over alt, også på øyer, langs innsjøer og i skogtjern. Derfor mener jeg at marin opprydding er blant det viktigste vi kan gjøre for miljøet, sier Margret.

– Jeg sender et hjertesukk til politikerne: Ansvaret for å fjerne og håndtere dekk som havner i sjøen må plasseres. Målet må være å slippe å tenke på at det ligger masse forurensende dekk strødd under vann.

Ser at innsatsen betaler seg

De siste årene har dykkerne i Haugesund sett at noe endrer seg i sjøen.

– Det er kjekt å se at sjøbunnen er blitt renere og at faunaen blomstrer av yrende liv igjen, sier Åge Wee, til bekreftende nikk fra de erfarne dykkerkollegene Lars Einar Hollund og Trond Stava.

– Men vi er fortsatt ikke ferdige, altså. Vi forener krefter og jobber for å gjøre det så enkelt å rydde at det er lett å være med på laget, påpeker Margret Einarsdottir.