Norges luftigste

topptur

Turen opp Skagastølsryggen til Storen er en av de ypperste norske alpinklassikerne.

Med god planlegging kan du ta overnattingen på toppen av Jotunheimen.

Her oppe ser du alt som er verdt å se. Her er luften friskere, himmelen høyere, endorfinene skarpere.

ANNONSØRINNHOLD PRODUSERT AV DNX

På toppen av Norge, midt i den ville samlingen av 2000-metertopper i Hurrungane, vest i Jotunheimen, finner du flere av landets høyeste fjell. De er bundet sammen i flere tinderekker og rygger som er flotte å traversere.

Står du på toppen av Store Skagastølstind, har du bare to fjell i Norge som er høyere.

– Det var en fantastisk tur. Men ikke noe for dem med høydeskrekk, sier Karoline Vatne Rottem som gikk turen sammen med kjæresten Eirik Losgård Landheim.

Luftig utsikt like før toppen av Vesle Skagastølstind. Foto: Martin Andersen

Ryggen over styggen

Planen deres var å gå motsatt vei av den vanlige veien opp. De skulle gå Skagastølsryggen, en tinderekke som strekker seg fra Nordre Skagatsølstind til Storen over Skagastølsnebbet og Midtre- og Vetle Skagastølstind.

– Det er jo det som er den spektakulære turen. Storen er en fin avslutning, men traversen over ryggen er det som gir ekstra kick, sier Eirik.

De startet på Turtagrø i strålende ettermiddagssol og gikk den behagelige stien oppover dalen mot Skagastølsvatnet og Tindeklubbhytta. Der overnattet de for å ha god tid neste dag.

Det er fullt mulig å gå hele Skagastølsryggen på én dag. Alpinveteran Nils Nielsen løp til og med ruta på under tre timer. Men det kan fort ta mer tid enn man tror å klatre med naturlige forankringer og på fine dager kan det være mye folk i fjellet.

Disse julidagene var det uansett meldt så fint vær at de ville gjøre det til en roligere tur med god tid.

– Da slapp vi å stresse og kunne spise matpakkene i ro og fred, sier Eirik.

Eirik ved siste opptak til Sentraltind. Foto: Martin Andersen

Luftige steg over breen

Etter en god natt på Tindeklubbhytta fortsatte de derfor videre østover på stien opp gjennom et urete område til den nordre av tindene. Herfra kunne de se hele den kantete, smale ryggen, med Styggedalsbreens brefall opp mot tindene.

For å komme over til den midterste av tindene, måtte de klyve ned i V-skaret. Her var det på med klatresele for første gang på turen. Litt køventing og to taulengder senere, var det klart for den mest eksponerte delen av traversen. De fortsatte å klyve frem til den 20 meter høye Halls Hammer som i 1885 satte en stopper for Carl Hall sin bestigning av Vetle Skagastølstind.

Året etter klarte Charles W. Patchell, å finne en lettere rute over svaet rundt hammeren. Det regnes som rutens luftigste steg der du må bevege deg ut til et riss med fotfeste der du kan sette sikring.

Karoline sikrer Eirik i V-skaret. Foto: Martin Andersen

Norges høyeste camp

Karoline og Eirik hadde valgt å spare den høyeste toppen til neste dag, og gikk ned fra Vetle og over til Sentraltind for å overnatte der. Der er det flatt og fint å campe på en av Norges luftigste overnattingsplasser.

De slo leir og smeltet snø til drikke og matlaging med utsikt til Slingsbybreen og solnedgang over Storen.

– Det ble en porsjon Real Turmat, og en liten klunk vin, før vi la oss til rette med sovepose og liggeunderlag. Alt smaker jo uforglemmelig på 2300 meter over havet, sier Karoline som innrømmer at det ikke ble så lang natts søvn.

– Denne natta tror jeg det det sov folk på alle toppene, og kanskje 10 personer innenfor krona på Sentraltind. Mammut-posene hadde heldigvis inkluderte ørepropper. Det var noen karer på 45 som snorka fælt den natten, sier Eirik.

– Det var uansett spektakulært å sove så høyt, men det blir jo tidlig lyst og vi skulle jo videre opp til Storen dagen etter, sier hun.

Erik har gått turen mange ganger, men kommer stadig tilbake. Karoline er gjerne med etter vellykket debut. Foto: Martin Andersen

Beste tinderanglingen

Frem til engelskmannen William Cecil Slingsby klarte å bestige Store Skagastølstind 21. juli i 1876 hadde toppen blitt regnet som helt utilgjengelig. I dag kan det være relativt folksomt på en fin dag med gode værmeldinger. Spesielt langs den mindre krevende, såkalte «normalruten» som Johannes Heftye fant ved en tilfeldighet i 1880.

– Det er ikke så teknisk vanskelig klatring på denne ruten heller, graderingene ligger mellom tre og fire, men det krever at du kan bruke naturlige forankringer og er i relativt god form. Det kan være litt ekkelt over Patchells sva, men det er jo en spennende og imponerende rute, sier Karoline og legger til at om man skal overnatte på turen, må man også kunne klatre med sekk.

– Den største utfordringen for mange er kanskje høyden og den mentale utfordringen det er å gå over smale traverser, sier læreren som har drevet mye med klatring, men var glad for å ha mer erfarne «tinderanglere» med seg på denne turen.  

Lykkelige og fornøyde vel nede fra høyfjellet ved Sognefjellsveien med Smørstabbtindene i bakgrunnen. Foto: Martin Andersen

Tårer på toppen

Dag tre begynte ganske tidlig med frokost og en rusletur ned mot Slingsbybreen. Og fra Mohn skar tok de fatt på de rundt 200 høydemetrene med relativt lett klatring opp langs ruta som Slingsby brukte for å nå toppen. Det er ikke mange kvadratmeterne oppe på 2403 meter, men på en klar dag, er det en panoramautsikt som slår det meste.

– Det er mange som har tårer i øya fordi de har jobbet i mange år for å komme seg dit, sier Eirik, som har gått turen mange ganger, men som likevel kommer tilbake gang på gang. Storen-debutant Karoline ble bitt av sommertopptur etter dette.

– Alle andre fjell blir så små der oppe fra. De ville fjellene i Hurrungane skiller seg virkelig ut. Dette er en tur jeg unner alle å få med seg.

Tre tips til sommerens topptur

  • Du må ha tørt og fint vær, det blir fort glatt og skummelt med dårlig vær.
  • Om du ikke har kunnskapen, vent til du har lært det, eller book en guide.
  • Ikke glem temperaturskiftene. Mange av anmarsjene i Hurrungane er lange og været kan skifte brått oppe i høyden. Det er derfor viktig å kunne regulere klærne på en slik tur, selv når det er sol, for det kan fort bli kaldt om du klatrer i skyggen eller om det begynner å blåse.
    • Husk vind og vanntett ytterbekledning, isolerende undertøy, tynn dunjakke.
    • Hansker, lue, skjerf/hals.
    • Kraftige fjellstøvler med godt grep.
    • 30-40 l ryggsekk, vær kynisk på pakking, du går eksponert, så du føler deg fort litt utrygg med en svær sekk.
    • Liten jetboil til å lage mat og smelte snø.
    • Klatreutstyr med sele, hjelm og slynger
    • Liggeunderlag som isolerer godt, og sovepose som er forholdsvis varm, men ikke tar for stor plass.
Natural landscape, Ice cap, Sky, Mountain, Cloud, World, Terrain, Slope

Likte du denne saken?