SNØFALL

Toppene lokker – og lurer mange nordmenn.

Toppturekspert Martin Andersen tenker ofte

på den turen der alt kunne gått galt.

Grunnustyret på topptur består av de tre S-ene: Skredsøker, søkestav og spade. Martin Andersen har alltid med seg en fjerde S: Skredsekk. En sekk med skredballog som kan løfte deg opp i snømassene, holde deg flytende og hindre at du blir begravet av skredet. Alle foto/video: Mammut

ANNONSØRINNHOLD PRODUSERT AV DNX

Det er hvitt, hvitt, hvitt. Flatt lys, tåke, vind.

Martin Andersen skrenser nedover avblåste fjellsiden. Tåken skjuler den kvasse tinden bak dem. Ved den isdekte varden på toppen av Gjuratind kan man på godværsdager få en eventyrlig utsikt over Romsdalen og Eikesdalen. Men ikke i dag.

Forholdene har forverret seg, vinden har fraktet mye snø. De velger å kjøre ned der vinden har fjernet nesten all den løse snøen. Et godt valg, tenker Martin. Og så kjenner han en vennlig dytt i ryggen. Hva er dette? En elv av snø kommer bakfra, striere og sterkere. Et fokksnøområde har løsnet bak ham. Martin prøver å sette fart nedover, men det blir umulig å holde kontroll på skiene. Det er for bratt. Det går fortere og fortere nedover fjellsiden. Han faller han utfor en skrent. Svever ukontrollert gjennom luften i en foss av snøkrystaller og snøblokker. Ikke land på stein nå, tenker han. Et stikk av smerte i skulderen. Det er kaotisk. Han faller en gang til. Og enda en gang. Han prøver å slappe av. Er det dette som er slutten?

Langrennstalentet som fant toppene

Martins liv startet i Engerdal. Han blir født inn i en lidenskapelig skifamilie. Han vokser opp vegg-i-vegg med en verdensmester. Barndommen er velpreparerte trikkeskinner inn i evigheten, ungdomstiden er en tungpustet dobbeldans blant snøtunge furutrær. Lenge er han en av landets mest lovende langrennsløpere. I 2007 drar han på sin første topptur. Der, blant kvasse alpine tinder, kjenner han på en ny følelse.

Før man legger ut på tur, er det viktig å sjekke alt utstyret nøye. Sett sammen søkestaven, gå over spaden, test skredsøkeren og gå over sekken. Sjekk at det ikke er rifter eller sår i ballongen og at den er pakket ordentlig, slik at airbagen ikke er tvinnet ved munnstykket fra venturiventilen.  

Han liker følelsen av å legge egne spor gjennom landskapet. Han liker hvordan situasjonen krever en årvåkenhet, der han må bruke hele sanseapparatet sitt, terrenget, snøen, været. Han liker fraværet av rundetider. Han liker belønningen: utsikten fra toppen og linjer med usporet snø ned igjen. Blant tindene vinner han ikke medaljer, men finner en slags sjelefred.

Kall det gjerne frihet.

Ydmyk av kunnskap

– På topptur finnes ingen tilrettelegging. Det er nysgjerrigheten din som bestemmer hvor du tar turen.  Du kan utfordre deg selv, og lærer hele tiden. Kunnskap åpner hele tiden nye dører. Samtidig er det sånn at jo mer du forstår, jo mer ydmyk blir du. Jeg ser at jeg har hatt flaks, sier Martin Andersen i dag.

Da lidenskapen for skibestigninger gradvis tok over for fullt, tilbrakte han nesten 100 skidager hvert år i Jotunheimen og Romsdalen. 34 år etter at han fikk sine første ski (han var seks måneder gammel) har han i dag endt opp som trener i randonee- og langrenn på toppidrettsgymnaset i Tromsø. Han er blitt småbarnspappa. Han er omgitt av nydelige fjell. Han er takknemlig. Livet kunne endt brutalt i 2018. Men skjebnen ville det annerledes. Minnene fra dramaet i Romsdalen er fortsatt lette å fremkalle.

Er du riktig rustet for topptur?

Om du skal kjøre på ski utenfor løypen eller gå på topptur i potensielt skredfarlige områder bør du alltid ha med skredsøker, spade og søkestang.

– Dette er noe du alltid bør ha i sekken på topptur, sier skredinstruktør Pål Røssrud, som er opptatt av du velger fornuftig kvalitet på utstyret:

• Spaden bør være lette, robuste metallspader, med teleskopskaft. De bør vøre sertifisert etter UIAAs standard for skredspader. Det innebærer at de er egnet til bruk i skredredning.

• Søkestangen bør være minst 240 lang, den lett å sette sammen i en kritisk situasjon, og designet for å kunne monteres effektivt med hansker.

• Skredsøkeren, eller sender/mottakeren, bør være en tre-antenners variant, den må være enkel å bruke med hansker og designet for røff behandling.

I tillegg bør du vurdere å investere i en skredsekk.

• Skredsekken inneholder en luftballong som kan løses ut om man blir tatt av skred. Systemet beskytter kroppen, holder deg høyere i snøen og gjør at den skredtatte blir enklere å oppdage.

Mammuts “Removable Airbag System 3.0” er en standardisert, lett løsning som kan festes til alle sekker som er kompatible med Removable 3.0-systemet.

Opptur i tåke

Det var en krevende dag i fjellet. Etter flere dager med kraftig vind var skredfaren i Romsdalsfjellene vurdert til grad 3. Hele veien vurderte de forholdene. De 1500 meterne med motbakke via Hoemskaret er ikke regnet som enkle. Klatringen med stegjern og isøks opp det bratte partiet på slutten gjør turen til Gjuratind til en opplevelse for viderekomne. Men de klarte det.

Det føltes godt å nå varden, men situasjonen var preget av tvil og usikkerhet. Sikten hadde forverret seg. Skisporene bak dem hadde føyket igjen. Vanligvis ville de kjørt ned nordover, mot Hoemsskaret, der de kom opp. Men de siste timene var alle leheng ladet opp med store mengder farlig og vindbehandlet snø. Sørøstflanken var avblåst, men brattere. Hvilken rute var tryggest?

Martin følte ansvaret. Turkompisene hadde møttes via en toppturside på nettet. Martin hadde mest erfaring. Han hadde vært mye i området, hadde fulgt årvåkent med på snøen rundt dem på vei opp.
Han skjærer gjennom og tar styringen: De kjører sørøstflanken. Det innebærer brattere terreng, men hard snø. De skrenser seg nedover i kontrollerte svinger, en og en, med Martin i front.

Nedtur med skjebnen

Frykten er nådeløs. Følelsen av å gå kast i kast ned fjellsiden. Vekslingen mellom å forsvinne ned i snøen og komme til overflaten. Det er 450 skremmende høydemetre fra der skredet går til der terrenget flater ut og tempoet gradvis avtar. Han venter på øyeblikket der alt sementeres fast. Vær så snill, tenker han, la meg få hodet over snøen.

Så blir det stille.

Martin åpner øynene. Kroppen er begravet fra overkroppen og ned. Han kan puste. Han kjenner etter, kroppsdel for kroppsdel. Skulderen er ute av ledd, resten av kroppen er skambanket. Han har vondt, men han lever. Og han er full av adrenalin. Før kompisen kommer ned til ham, har han selv greid å grave seg ut.

Skiene til Martin er knekt. De er langt fra folk. De prøver å ringe etter hjelp, men det er null mobildekning nede i dalen. Om få timer mørkner det. Trolig er det for mye tåke til at Luftambulansen kan være til hjelp. Martin får låne skiene til turkompisen. Sterkt forslått klarer de å bevege seg tilbake til sivilisasjonen. Kompisen går til fots gjennom den dype snøen. 3,5 timer beveger de seg gjennom landskapet sånn, før de endelig ser lysene fra ambulansen. Martin kjøres til sykehuset. Legene legger ham i narkose.

Sikre vurderinger redder liv

– Jeg har brukt lang tid på å tenke gjennom det som skjedde på Gjuratind. Halvannet år senere var jeg tilbake, for å gjenoppleve situasjonen. Den mest alvorlige feilen vi gjorde var at vi valgte et så krevende turmål den dagen. Situasjonen vi havnet i, med farlige snøforhold, gjensnødde spor og dårlig sikt, gjorde det umulig å ta et trygt veivalg. Jeg skulle selvsagt gjerne hatt på meg skredsekken i den situasjonen, den kunne kanskje beskyttet litt mot julingen jeg fikk.

Selv om han fikk en alvorlig vekker, har ikke det fjernet Martins dragning mot fjellet. Han går mye på tur fortsatt, og trives godt på tur alene i fjellet.


Ice cap, Sky, Snow, Mountain, Cloud, Slope, Freezing, Terrain

Før man legger ut på tur, er det lurt å ta et skredkurs. Da er man bedre rustet dersom uhellet skulle være ute.

– Jeg er utadvendt og liker folk. Men for meg er fjellet et først og fremst et frirom fra de kravene og forventninger jeg opplever ellers i samfunnet. Jeg kjenner stillhet på en egen måte når jeg drar på tur i eget selskap. Jeg kobler meg enda tettere på naturen. Men når ingen kan redde deg, blir det enda viktigere å ta gode sikkerhetsvurderinger, sier Martin.

Etter skredulykken er han blitt ekstra bevisst både på føreforhold, utstyr og turmål.

– Nå har jeg på meg skredsekk i alle situasjoner, selvsagt sammen med grunnutstyr som skredsøker, spade og søkesonde. Jeg opplever ikke at jeg tar større sjanser som følge av sikkerhetsutstyret. Det blir som et bilbelte. Jeg har ikke på meg bilbelte fordi jeg skal kjøre fortere. Jeg tar det på meg fordi jeg eller andre kan gjøre en dårlig vurdering, sier Martin.

Viktigste du gjør er å velge riktig tur

Utstyr er på ingen måte en garanti mot å skades eller begraves i skred. Kunnskap om terreng, snø og god vurderingsevne er det viktigste du tar med deg på vintertur. Ta et skredkurs og tren jevnlig med alt skredutstyret ditt, mener skredekspert Pål Røssrud.

– Er du usikker på snøen? Da er svaret å velge riktig terreng, sier Røssrud og understreker at det finnes massevis av toppturer under 30 graders helling, der du slipper å eksponere deg for løsneområder eller utløpsområder for skred. Om turen skal gå i nærheten av skredterreng bør du sjekke varsom.no og skredvarselet.

– Mitt beste tips for å ta gode beslutninger er at du alltid bør ha gode grunner til å fortsette. Hvis det er fare for snøskred og du kjenner på usikkerhet, er det bedre å snu, sier han.

Husk å velg riktig utstyr til turen

Likte du denne saken?