Sverdkrigeren

Dedikert, fokusert og ambisiøs. Quentin Tarantino sørget for at Marie ble hektet på «Kendo»

– Det var pappa som manipulerte meg….

Marie Nørvåg sitter på en av Oslos hipster-buler og slurper i seg nudler mens hun forteller hvordan faderlig omsorg førte henne inn i en av verdens strengeste kampsporter.

– Først leide han Quentin Tarantinos «Kill Bill», og etter filmen spurte han:

«Vil ikke du også leke med sverd?»

Slik ble den eldgamle japanske fektekunsten kendo en sentral del av livet til kristiansandsjenta. Faren var selv blant de første som drev med kendo i Norge på 80-tallet. I dag fungerer han som klubbtrener, med sin egen datter på laget.

– Altså, det er jo et lite miljø...

Etter at Marie nylig vant NM i dameklassen, gikk hun videre og møtte sin egen samboer i kampen om Kongepokalen. Han vant. De dro begge hjem sammen og satte pokalene i hylla.

– Vi har jo samlet oss litt «bling» etterhvert...

Kendo har blitt en del av livet. Hjemme i leiligheten har paret et eget rom fylt med rustninger og samuraisverd.

– Når folk spør meg om blåmerkene, svarer jeg at både faren min og samboeren min slår meg med stokk.

– Og sånn ellers liker jeg å bake, haha!

Etter ti års trening har Marie Marie Winge Nørvåg nådd graden 4. dan i den japanske fektesporten kendo. Hun er også visekaptein på det norske landslaget.

Feteste rustningen

Kendo er fritidsaktiviteten for alle som vil frigjøre sin indre samurai. Den særegne og stilrene kampsporten oppstod paradoksalt nok på grunn av fred. I 1600-tallets Japan var nemlig mangelen på krig og dueller så prekær at de lokale samuraiene ikke fikk nok trening i ekte kampmiljø.

– Løsningen ble å introdusere en sverdkunst der samuraiene kunne få bryne seg på «harde» kamper, uten å selv miste livet eller ødelegge andres.

I begynnelsen trente man med ekte samuraisverd, men forstod raskt at tresverd kunne være mer hensiktsmessig i fredstid. På 1800-tallet introduserte man derfor bambussverdet shinai. I Norge finnes et hundretalls aktive utøvere, internasjonalt telles mer enn ti millioner mennesker som følger «the way of the sword».

– Kendo er veldig teknisk. Mye skal skje mens du er under stort fysisk stress. Du blir både angrepet og må slå tilbake. Samtidig har vi bare fire steder på kroppen det er lov å angripe.

Hals, hode, håndledd og mage er legitime mål i konkurranse. Å treffe dem korrekt er ikke enkelt. Utøverne stiger i gradene gjennom dan, på samme måte som i andre kampsporter, men uten belter. Kendo-eksamen i 8. dan regnes som en av verdens hardeste, hele 99 prosent av kandidatene stryker. Kun en håndfull mennesker i verden besitter 9. Dan.

« Det er dødsvanskelig. Og det liker jeg...»

– I tillegg er det veldig god trening i disiplin. Hvis man ikke strekker til blir det smekk. Litt fysisk motstand er bra.

Beinhardt

Den visuelt imponerende rustningen består av hjelmen med det karakteristiske metall-visiret med tverrgående bøyler foran ansiktet. I tillegg lesser utøverne på seg beskyttelser for bryst, mage, skritt, hender og håndledd.

– Det er sjukt bra trening, og det tror jeg appellerer til mange som ser etter alternative måter å trene på. Rustningene er tunge. Vi svetter så det siler...

Kendo ser unektelig stilig ut, samtidig går det voldsomt for seg, med mye skrik, prusting og rop. Under et angrep roper man ut navnet på stedet man hugger etter (for eksempel «men» for hodeslag) samtidig som man i én perfekt bevegelse både hugger med sverdet, tramper foten mot bakken og slipper all luft ut av lungene.

– For nybegynnere er denne teknikken både en slags pusteregel, mens for viderekommende gir den også økt eksplosivitet i angrepet. Den er også en del av poengkravet i konkurranser.

Bukking og gjensidig respekt er også en stor del av rammen rundt kampspillet.

– Hvis du jubler i kamp blir du fratatt poenget. Det samme hvis du viser skuffelse.

Sentralt i kendo-tankegangen står også de fire elementene, Ki, Ken, Tai og Icchi.

– Ki er ånden, Ken er sverdet, Tai er kroppen og Icchi betyr én. Når du gjør alt riktig, til samme tid blir kroppen i ett med sverdet.

I Japan har denne opplevelsen av å være i ett med noe fått sitt eget uttrykk: Jinba Ittai.

Direkte oversatt betyr det noe i nærheten av «rytter og hest blir til én». Uttrykket stammer opprinnelig fra krigersporten Yabusame, der keiserens bueskyttere ble trent i å skyte fra hesteryggen.

Jinba ittai er også blitt en viktig del av filosofien bak Mazda, der bil og fører er i perfekt harmoni. Som hest og rytter. Sverd og kriger.

Et rent og intuitivt forhold som skaper et bånd og en kjøreopplevelse som må oppleves.

Jinba Ittai bygges inn i hver Mazda. Fra hver minste skrue, til den banebrytende SKYACTIV-teknologien.

Du kjører egentlig aldri alene — Du og bilen kjører sammen.

I Japan har denne opplevelsen av å være i ett med noe fått sitt eget uttrykk: Jinba Ittai.

Direkte oversatt betyr det noe i nærheten av «rytter og hest blir til én». Uttrykket stammer opprinnelig fra krigersporten Yabusame, der keiserens bueskyttere ble trent i å skyte fra hesteryggen.

Jinba ittai er også blitt en viktig del av filosofien bak Mazda, der bil og fører er i perfekt harmoni. Som hest og rytter. Sverd og kriger.

Et rent og intuitivt forhold som skaper et bånd og en kjøreopplevelse som må oppleves.

Jinba Ittai bygges inn i hver Mazda. Fra hver minste skrue, til den banebrytende SKYACTIV-teknologien.

Du kjører egentlig aldri alene — Du og bilen kjører sammen.

Jinba Ittai, bil og fører i perfekt harmoni.

Klikk her for å finne ut mer om Mazdas modeller