– Vi har en fantastisk mulighet i Norge! Og så er spørsmålet: Hva er neste steg? Det er det vi alle tenker på.

Utenlandssjef Berit Svendsen i Vipps er engasjert. Hun snakker om norsk næringslivs unike mulighet til å utnytte den pågående digitaliseringen innen bank og finans.

– Jeg skulle gjerne hatt en app hvor du kan gjøre alt; bestille frisørtime, bestille taxi og betale ned på lånet, sier Victoria Terjesen i Accenture.

En slik tjeneste er langt fra ønsketenkning, ifølge de fem digitaliseringsekspertene som er samlet rundt bordet i toppetasjen i DN-bygget i Oslo.

Men da må næringslivet gripe sjansene som byr seg fremover.

– Man må tørre å feile, man må tørre å gjøre noe, sier Georg Olav Ramstad i Nets.

Fra før av er Norge blant verdens mest digitaliserte samfunn. Og nå står banknæringen på terskelen til det som kan bli et av de største vendepunktene i moderne tid: Et nytt EU-direktiv.

– Det setter i gang prosessen, sier Christoffer Hernæs i Sbanken.

Direktivet kan bli begynnelsen på helt nye tjenester og samarbeidsformer.

– For meg handler det om hvordan vi kan skape gode og enkle kundeopplevelser, sier Atle Sivertsen i Finance Innovation.

Begynner å bli gøy

Bakgrunnen for ekspertenes optimisme er at EUs betalingstjenestedirektiv PSD2 trer i kraft i Norge 14. september i år. Poenget med direktivet er å stimulere til mer konkurranse og nyskapning.

Helt konkret åpner direktivet for at kundene selv kan velge at andre aktører enn banken hvor kontoen deres befinner seg i kan utføre betalinger eller henter ut saldoinformasjon.

Det betyr at samtlige norske banker fra 14. september må åpne for at alle andre banker og godkjente tredjeparter får tilgang til å hente ut informasjon og gjøre betalinger fra kontoene dine – om du selv tillater det.

– PSD2 er bare et regulativ og ikke så kjempespennende i seg selv. Men det sparker i gang mulighetene for økt innovasjonstakt og et helt nytt konkurransebilde. PSD2 skiller infrastruktur og tjenester. Dette kan sammenlignes med energimarkedet der du kjøper strøm fra en leverandør og nettleie fra en annen. I banksektoren kan du si at kontoen er infrastrukturen, og at betalinger, overføringer, sparing er eksempler på tradisjonelle tjenester. Fremover vil både banker og tredjeparter kombinerer ulike datakilder til utvikling av nye tjenester. Da begynner det å bli gøy. Du kan i prinsippet kombinere data fra helt ulike bransjer og skape helt nye tjenester, forklarer Ramstad i Nets.

LES HELE HISTORIEN: Gjennom snart 50 år har Nets sammen med bankene bidratt til å digitalisere og forenkle det norske samfunnet

Sømløs kjøpsreise

Hva om reiseappen Tripadvisor, som gir deg råd om hvilken restaurant du bør besøke, lar deg bestille mat fra menyen, transport med Uber og samtidig ordner med betalingen for alt sammen?

Da vet Uber når du vil reise og kan fortelle restauranten når du er ventet å ankomme. Restauranten vet når du trenger et bord, hva du skal spise og dermed er maten er klar når du kommer. Når du er ferdig og vil reise hjem igjen, slipper du å vente på regningen, for all betaling er klarert med banken din på forhånd.

– Det er den retningen jeg tror vi beveger oss i, sier Ramstad i Nets.

I eksempelet med Tripadvisor, Uber, restauranten og banken vil selskapene i utgangspunktet kun utveksle informasjonen som trengs for å skape en helhetlig tjeneste. Som kunde forholder du deg kun til reiseappen, selv om det er flere andre involvert i tjenesteleveransene. Informasjonen mellom partene utveksles via api-er.

Når mange nok selskaper åpner for denne måten å kombinere ulike tjenester på, nærmer man seg det som gjerne omtales som api-økonomien: Ulike selskapers api-er blir som byggeklosser som kan settes sammen til helt nye tjenester.

– Api-økonomien gjør det mulig å koble alle legoklossene sammen i nye, kundesentriske løsninger på tvers av bransjer. Kunder ønsker bekvemmeligheten ved å kunne kjøpe bil og samtidig ordne finansiering og forsikring hos én leverandør, sier Atle Sivertsen i den nasjonale finansteknologiklyngen Finance Innovation

Mer samarbeid

– Vinnerne er de som tør å åpne opp, som tør å ta litt risiko, som tester ut ting og prøver og feiler. Det gir veldig mange muligheter dersom flere tar i bruk api-er på tvers av bransjer, sier Victoria Terjesen i Accenture.

I bankverdenen blir denne tankegangen gjerne omtalt som «open banking» eller åpne banktjenester, hvor bankene åpner for at tredjeparter får tilgang til data og tjenester de kan integrere i sine egne tjenester. PSD2 er første skritt i Europa i denne retningen.

De siste årene har det vokst frem en hel skog av nye fintech-selskaper som utnytter ny teknologi og api-økonomien for å utvikle nye typer finansielle tjenester. Mens disse selskapene tidligere gjerne hadde som ambisjon å utfordre bankene ved å gå i direkte konkurranse med dem, har det de siste årene vært en klar trend i retning av samarbeid mellom bankene og fintech-selskapene.

EKSPERTPANELET RÅD TIL NÆRINGSLIVET

Iphone-øyeblikk

Blant ekspertene rundt bordet er det en felles forventning om at iverksettelsen av betalingstjenestedirektivet bare er starten på en utvikling der bankene i langt større grad slipper til andre tjenesteleverandører.

– PSD2 har potensial til å gi bransjen et «Iphone-øyeblikk», men jeg tror ikke det kommer i september i år, sier Christoffer Hernæs i Sbanken.

Han minner om at «Iphone-øyeblikket» ikke kom da Iphonen ble lansert i 2007, men noen år senere, da Apples app-butikk Appstore virkelig tok av.

– Det var først etter at Steve Jobs ble overbevist om at det ikke bare skulle være Apples egne apper der, men at tredjepartene også kunne slippe inn, at økosystemet begynte å blomstre, sier Hernæs.

Han understreker likevel at PSD2 har fungert som en katalysator for nye tjenester allerede før det lenge varslede direktivet trer i kraft: I Sbankens app var det fra mars i år mulig å hente ut saldoinformasjon fra Lånekassen. Via et api fra Lånekassen kan bankens kunder se hvor stor studiegjeld de har uten å måtte logge inn på Lånekassens sider.

– Uten PSD2 hadde vi kanskje ikke tenkt over muligheten for å hente inn studielånsdata fra Lånekassen i nett- og mobilbanken, sier Sbanken-lederen.

Bedre kundeopplevelse

Flere av ekspertene peker også på at en utvikling i retning av en mer integrert, api-basert økonomi skaper muligheter utenfor bank- og finansbransjen.

Ramstad bruker et mulig økosystem rundt den norske spareappen Spiff som eksempel:

Du har som mål å spare 10 000 kroner til ny sykkel innen sykkelsesongen starter i mars neste år. Men når mars kommer har du bare klart å spare 7 000 kroner.

– Hva gjør du da? spør Ramstad.

– Da kunne appen for eksempel allerede vært koblet mot en bank som forteller deg at du kan låne de siste 3 000 kronene til en god rente. Eller opp mot XXL, som ser på kjøpshistorikken din at du har ryddig økonomi og gir deg avbetaling. Eller vært koblet mot Finn.no, som forteller deg at du kan kjøpe fjorårets modell rett nedi gaten til 7 000 kroner – og du kan hente den i kveld.

– Alle disse tjenestene kan kobles sammen for å lage en bedre kundeopplevelse, uten at selskapene har lansert nye tjenester eller ekspandert inn i nye bransjer, sier Ramstad.

Har du en god idé som kan forenkle hverdagen? Da må du melde deg på Nets Fintech Pitch

Svendsen i Vipps mener at næringslivet i både Europa og USA i denne sammenhengen har mye å lære av Kina, hvor noen få livsstilsapper har en dominerende posisjon for betaling av både fysisk og elektronisk handel med varer og tjenester.

– Det har ført til at det går 11 ganger så mye betaling via mobiler i Kina enn det gjør i USA. De har virkelig fått det til på en enkel måte, sier Svendsen.

Appene har imidlertid også en kontroversiell side. Det er blitt stilt spørsmål ved om brukernes personvern blir tilstrekkelig ivaretatt med tanke på de enorme mengdene data som samles inn fra hver enkelt bruker.

– Vi må lære av det gode de har gjort – men så er det andre ting vi må gjøre på andre måter, konkluderer Svendsen.