– Norge er lengst fremme i verden på dette området, sier Anna-Karin Østlie, direktør for forretningsområdet Betalinger i Nets.

Hun er i ferd med å forklare hvordan betalingstjenesteselskapet sammen med norske banker og Vipps har klart å digitalisere 30 millioner nye fakturaer så langt i år. Noe som betyr at digitaliseringen nå går mer enn tre ganger raskere enn tidligere.

– 4. desember ble en historisk dato. Da passerte vi 130 millioner eFakturaer hittil i år. Til sammenligning ble det betalt 100 millioner eFakturaer av det norske folk i hele 2018, forklarer Østlie. Det å få til en så kraftig vekst for en tjeneste som har eksistert i nesten 20 år, er unikt både i norsk og internasjonal sammenheng.

Det digitale kjempeløftet gjør at papirfakturaen i praksis kan være helt borte om tre til fem år.

– Vi kommer ikke til å gi oss. Vi skal bli det første landet som utrydder papirfakturaen. Det kommer bare til å ta noen år med den hastigheten vi holder nå, sier Østlie.

Verdien av samarbeid

Det er ett stikkord som går igjen når betalingssjefen i Nets skal forklare hvordan det nærmest over natten har vært mulig å gjennomføre et forrykende temposkifte i digitaliseringen: Samarbeid.

Selve grunnlaget for dagens digitaliseringsgevinst er lagt gjennom nærmere 50 års samarbeid mellom Nets og norske banker. Sammen har de utviklet alt fra bankgiro, minibanker, kortterminaler og ehandelsløsninger til BankID, AvtaleGiro og nettopp eFaktura. Alle disse løsningene har vært med på å bidra til at Norge i dag er blant verdens mest digitaliserte samfunn.

Infrastrukturen for regningsbetaling, eller «motorveisystemet» som Østlie kaller det, er laget av Nets og bankene. Det er dette systemet som sørger for at alle fakturaer i Norge til enhver tid sendes til alle flater hos mottageren. Her holdes det også kontroll med hvilke fakturaer som er betalt og hvilke som ikke er det, slik at pengestrømmene – som er «livsnerven» i enhver norsk bedrift – fungerer optimalt.

– Denne norskutviklede infrastrukturen er unik i internasjonal sammenheng. Mange land som nå digitaliserer sine betalingssystemer ønsker å kjøpe teknologien og kompetansen, sier Østlie.

For å få til årets digitale løft har også samarbeidet mellom Nets og Vipps vært viktig. Både Østlie og Emma Tryti, som er leder for forretningsområdene netthandel og regning i Vipps, beskriver den eksplosive veksten i digitale fakturaer som «å slå på en digital bryter».

– Dette er magien som ligger i samarbeid mellom aktører som i utgangspunktet har ulike roller i økosystemet. Det handler om smart bruk av teknologi og om å bruke eksisterende teknologi på en ny måte, sier Emma Tryti i Vipps.

Høyere treffprosent

I 2016 var norske banker først i verden med å tilby et nasjonalt samtykkeregister for digitale fakturaer, det såkalte «Ja takk til alle»-registeret. Tidligere var regelen at man måtte motta den første fakturaen fra hver enkelt leverandør på papir, for så å be om å få den konvertert til eFaktura i nettbanken.

– «Ja takk til alle» fungerer som en telefonkatalog hvor forsikringsselskaper, strømleverandører, kommuner og andre store fakturautstedere kan slå opp i realtid og se om mottager ligger i registeret og om den har sagt ja til å motta digital faktura. Da sendes fakturaen automatisk i digital versjon. Fordelen for forbruker er at man kun samtykker én gang og deretter får alle fakturaer fra alle leverandører digitalt, sier Østlie.

I mars i år åpnet bankene og deres bransjeorganisasjon Bits opp for at andre betalingsaktører enn tradisjonelle banker kunne vise og behandle eFaktura for forbrukere. Dette grepet fra banknæringen gjorde at Vipps og Nets kunne realisere samarbeidet om å legge alle Vipps-brukerne som har takket ja til digital regning inn i det sentrale «Ja takk til alle»-registeret. I det nye fellesregisteret har så langt 75 prosent av alle personer over 18 år i Norge sagt ja til å motta alle regninger som eFaktura.

– På noen få uker økte vi antallet digitale regningsbrukere fra 1,3 til 3,1 millioner. Det har ført til at bedriftene nå kan nå mange flere av kundene digitalt, forklarer Tryti.Enklere for alle

Målet med samarbeidet om fellesregisteret er å gjøre det så enkelt som mulig for alle fakturautstedere å sende regningene digitalt, samtidig som det skal være så enkelt som mulig for fakturamottagere å få betalt regningene. Infrastrukturen for eFaktura har helt fra begynnelsen av fungert slik at en eFaktura dukker opp i alle digitale flater som mottageren måtte ha.

– Dette er en viktig forskjell fra systemene i flere av våre naboland, hvor forbrukere selv må huske hvilke regninger som kommer i hvilken flate. Det gjør det også enkelt for aktører som Vipps og andre nyskapende betalingsforetak å koble seg til «motorveisystemet» for å ta eFaktura inn i sine tjenester, sier Østlie.

– Vi gir makten og valgfriheten til brukeren, sier Tryti.

– Men hva betyr egentlig 30 millioner flere norske digitale fakturaer for verden?

– Det har stor samfunnsmessig verdi, med tanke på hvor mye vi sparer miljøet, sier Tryti.

– Det tilsvarer miljøbelastningen det er å fly hele Hamar kommune, altså 30.000 mennesker, tur-retur Bangkok fra Skandinavia. Det er dette vi kaller en digital bryter. Vi har slått på bryteren – og så får det store samfunnsmessige konsekvenser. Samtidig har vi skapt en ny norsk, teknologibasert eksportindustri, sier Østlie.