En enkel metode

Historien om selskapet som forenkler Norge

I nærmere 50 år har Nets tatt på seg noen av de vanskeligste oppgavene her til lands. For å gjøre alt litt enklere.

ANNONSØRINNHOLD PRODUSERT AV DNX

Noen ting går tilsynelatende helt av seg selv. Du betaler en regning i mobilbanken. Overfører penger til en venn. Tæpper kortet i butikken. Betaler for bussen med et trykk på mobilen.

Det bare virker, uten at du egentlig trenger å tenke så mye over hvordan det foregår. Det sørger blant annet produktansvarlig Marianne Heen i Nets for.

– Jeg hadde egentlig bare tenkt å jobbe her i ett år, sier hun om selskapet som har vært arbeidsplassen hennes gjennom 42 år.

Selv om mye er forandret, så handler Mariannes jobb i dag i bunn og grunn om akkurat det samme som da hun som 16-åring troppet opp til i sin første arbeidsdag:

– Vi ønsker å bidra til å gjøre ting mer effektivt både for bankene og deres kunder.

Marianne Heen er produktansvarlig i Nets. Foto: Didrik M. Skodje

Rask og nøyaktig

For Marianne startet yrkeskarrieren i Nets med manuell registrering av bankgiroblanketter.

– Jeg startet i 1977 som sommervikar. En del av blankettene ble lest optisk med gedigne skannere, men det var veldig mye manuell registrering.

For kunden tok det gjerne dagevis å få gjennomført en betaling, men det innebar likevel en klar effektivisering at bankene på 1970-tallet kunne overlate håndteringen av girobetalinger til Nets.

Marianne og kollegene hennes jobbet døgnet rundt med registreringen. Kvelder, netter og helger ble tatt i bruk for å kunne ta imot den stadig voksende strømmen av blanketter.

– Jeg var veldig rask og veldig nøyaktig. Uten å skryte, for dette hadde de statistikker på, sier hun med et smil.

Kontrasten til nåtidens betalingsløsninger er enorm: Nets sørger i dag for at straksbetalinger fra en konto i én bank til en konto i en annen bank skjer i løpet av 0,02 sekunder.

Nets har sammen med bankene utviklet mange av betalingsløsningene som har bidratt til at Norge i dag er blant verdens mest digitaliserte samfunn.

Selskapet ble etablert som Bankenes Betalingssentral (BBS) i 1972. Utover 2000-tallet utvidet BBS virksomheten sin til flere andre nordiske land gjennom flere oppkjøp. I 2010 ble BBS, det det norske betalingskortselskapet Teller og danske PBS slått sammen. Det sammenslåtte selskapet fikk navnet Nets.

Senere har Nets utvidet virksomheten gjennom en rekke oppkjøp og selskapet har i dag virksomhet i Norden, Baltikum og i Sør- og Mellom-Europa.

I 2018 hadde selskapet rundt 2400 ansatte og omsatte for 7,6 milliarder danske kroner.

FAKTA

OM NETS

Tidligere administrerende direktør Odd Alexander i Bankenes Betalingssentral, som var forløperen til Nets, ser ut til å ha vært godt fornøyd med kapasiteten i dataregistreringsavdelingen. Arkivfoto: Nets

Blant verdens mest digitale

Nets har åpenbart vært en viktig del av Mariannes hverdag gjennom mange tiår. Men om du tenker deg om, så oppdager du kanskje at selskapet også har fulgt deg gjennom store deler av livet. Historien om Nets er nemlig også historien om hvordan vi har valgt å organisere en helt sentral del av samfunnet vårt: Betalinger.

Selskapet ble etablert som Bankenes Betalingssentral (BBS) på begynnelsen av 1970-tallet. Som det opprinnelige navnet avslører fikk selskapet jobben med å organisere norske bankers felles innsats med å etablere teknologiske løsninger som kunne effektivisere alle former for betalinger.

Utviklingen som Nets, i samarbeid med bankene, har bidratt til gjennom snart et halvt århundre har resultert i at Norge i dag er et av verdens mest digitaliserte samfunn.

Effektive betalingsløsninger for varer og tjenester er selve kjernen i en digital økonomi.
I dag skjer det knapt noen form for digital betaling i Norge der Nets ikke er involvert.

Akkurat nå står det norske banksystemet på terskelen til det som er blitt beskrevet som en av de største endringene gjennom tidene. Til høsten trer et nytt EU-direktiv for betalinger i kraft i Norge. Målet er økt konkurranse og direktivet åpner blant annet for at andre selskaper enn banker kan vise saldoinformasjon og gjøre betalinger på vegne av kundene.

Direktivet kan fort vise seg å bli startskuddet for helt nye typer bank- og betalingstjenester.

– Det fører til mer konkurranse, men gir også noen muligheter. Vi må være våkne og følge godt med – og kanskje ta noen sjanser, sier Marianne Heen.

Fra ekspedisjonssentralen i Bankenes Betalingssentral i Oslo rundt 1980. Arkivfoto: Nets

Små og store sprang

Nets har gjennom hele sin snart 50 år lange historie ligget helt i forkant når det gjelder å la kundene ta i bruk mulighetene som ny teknologi åpner for. De store teknologiske sprangene har gjerne fått mest oppmerksomhet:

Helautomatisk girobehandling, betaling over telefon, kortbetaling i butikk, nett- og mobilbankløsninger, enkel og sikker identifisering med BankID, netthandelsløsninger, AvtaleGiro, eFaktura og kontaktløs betaling med kort og mobiltelefon er bare noen eksempler på de mange produktene og tjenestene selskapet har bidratt til å utvikle.

Men arbeidet med å hele tiden videreutvikle løsningene har kanskje vært vel så viktig.

For eksempel lever selskapets aller første produkt, «Direkte remitteringer» fra 1973, fortsatt i beste velgående. Produktet gjorde det mulig for store bedrifter og offentlige institusjoner å gjennomføre automatiserte, samtidige utbetalinger som lønn, pensjon og trygd til kontoer i alle landets banker.

Produktet var revolusjonerende da det ble lansert. Dagens versjon er i prinsippet den samme som for 45 år siden. Selv om hele maskineriet er byttet ut er nok den største forskjellen hvor mye enklere det er blitt for kundene å bruke produktet. Mens lønns- og trygdekjøringene i begynnelsen ble levert fysisk på magnetbånd for innlesning hos Nets, er det i dag bare snakk om sekunder i overføringstid over nettet.

Denne måten å jobbe på, ved å hele tiden ta i bruk ny teknologi og samtidig strebe etter å lage forbedrede versjoner av mange allerede eksisterende løsninger, har også preget utviklingen av en rekke andre produkter som Nets har bidratt til å utvikle.

1973

Bankgiroen

1972

Nets etableres under navnet Bankenes Betalingssentral (BBS)

1960

Det blir vanlig å få lønn på konto i stedet for kontanter

1945

Bankene starter med eget girosystem, to år etter Postverket

1865

Creditcassen starter med telegrafisk betaling

1825

Norges Bank kan overføre penger mellom byer i Norge

1818

Norske banker starter med utlånsvirksomhet

Betalingsformidling i Norge

1973

Nets lanserer lønnsutbetalingssystemet Direkte remittering

Image-1.jpg

Bankgiroen var en av grunnene til at Nets' forløper – Bankenes Betalingssentral (BBS) – i det hele tatt ble opprettet i 1972. Selskapet fikk oppgaven med å lage en sentralisert løsning for håndtering av girobetalingene, som frem til da hadde vært håndtert av bankene selv.

Etter en utfordrende start med store driftsproblemer på maskinene som skulle maskinelt avlese mange av giroene, tar giromengden for alvor av mot slutten av 1970-tallet. Økningen skyldes delvis at flere og flere tar i bruk bankgirobetaling, men også at flere og flere banker overlater håndteringen av giroene til BBS.

Visste du at Nets og Vipps har et felles uttalt mål om å fjerne papirfakturaene?
Bakgrunnen er at det fremdeles sendes ut mer enn 160 millioner papirfakturaer årlig. I samarbeid med Vipps vil Nets gjøre det enda enklere å bruke digitale fakturaer.

1990

giroBank

1977

Den første minibanken blir lansert i Norge av Sparebankforeningen

1986

Bankgiro blir større enn Postgiro

I 1990 starter Nets et prøveprosjekt med «giroBank», en automat hvor bankkundene selv kan gjennomføre betalinger helt på egenhånd. Det blir plassert ut girobanker i ni norske banker våren 1990.

Girobanken er en slags tidlig versjon av en enkel nettbank. Kundene får tilgang til automaten ved bruk av bankkortet sitt. Betalingen blir utført ved at bankgiroblanketten blir «lest» av automaten og et elektronisk bilde av blanketten sendt til Nets sentrale oppgjørsavdeling i Oslo, der betalingen blir gjennomført.

Tilbakemeldingene fra kundene og bankene er gode, men det viser seg imidlertid at det ikke er tilstrekkelig vilje i bankene til å realisere konseptet. Dermed blir det skrinlagt.

girobank_b.jpg

1991

Betalingsterminaler

BankAxept er løsningen som lar bankkundene i alle norske banker betale med kort i butikker og gjøre uttak i minibanker. Pengene trekkes direkte fra konto og forutsetter at det er dekning på kontoen.

Visste du at det frem til 1991 eksisterte to forskjellige kortsystemer i Norge?
Det var først da Nets lanserte nye bankterminaler og de nye BankAxept-kortene at kundene i alle landets banker kunne bruke de samme terminalene. Frem til 1991 hadde sparebankene og forretningsbankene to ulike kortløsninger.

betalingsterminalen.jpg

1991

BrevGiro

Et konsept som lar kundene sende inn girobetalingen direkte til Nets. Tjenesten lanseres først av Sparebanken NOR. Kundene trenger bare å signere en spesiell følgeseddel og sende giroblankettene direkte til Nets i en frankert og forhåndsadressert konvolutt.

Visste du at BrevGiro fortsatt eksisterer?
Mange norske banker tilbyr fortsatt BrevGiro som et alternativ til de som ikke har tilgang til internett.

brevgiro.jpg

1994

Telegiro

1993

Nets utvikler og lanserer et felles nasjonalt system (NICS) for avregning av betalinger mellom alle norske banker.

Nets lanserer en tjeneste for alle banker basert på at både post- og bankgiroblanketter skal kunne betales via telefon. Den nye tjenesten gjør at privatkundene for første gang må forholde seg til kundeidentifikasjonsnummerne (KID-nummer). Da KID-systemet ble utviklet på 1970-tallet var det aldri planen at bankenes privatkunder skulle forholde seg til de lange nummerseriene.

Visste du at Telegiro krevde at man måtte ha en telefon med tastene * og #?

telefon.jpg

1995

AvtaleGiro

I samarbeid med bankene lanserer Nets en helt ny tjeneste som gjør at bankenes kunder kan betale faste regninger helt automatisk på forfallsdato. I tillegg får de varsel om trekket i forkant. For bedriftene som tilbyr AvtaleGiro betyr de faste betalingene at flere betaler regningene sine i tide og reduserte kostnader til fakturering.

2000

eFaktura

1996

Sparebanken Hedmark lanserer landets første nettbank

1997

Nets lanserer netthandelsløsningen Netterminal

Sammen med bankene utvikler Nets en tjeneste som sender regningene rett i kundenes nettbank, helt uavhengig av kundens bankforbindelse. Regningen kommer forhåndsutfylt med kontonummer, informasjon om mottager og kanskje aller viktigst: KID-nummeret.

Visste du at et KID-nummer kan ha inntil 25 siffer?
Bedriftene bestemer i stor grad selv hvor langt KID-nummeret skal være basert på behovene for å identifisere betalingen.

2004

BankID

2000

Skandiabanken etableres som Norges første rene nettbank

Nets er med på utviklingen av BankID i samarbeid med bankforeningene og bankene. BankID er en personlig elektronisk legitimasjon for sikker identifisering og signering på nettet.

Visste du at referanseordene for BankID på mobil er tilfeldig valgt?
Et tilfeldig valgt adjektiv settes foran et tilfeldig valgt substantiv fra en tabell som består av til sammen 200 ord. De ofte underholdende ordkombinasjonene er der av en grunn: De skal sikre at riktig forespørsel om tilgang går til riktig enhet. Det er mye større sannsynlighet for at brukeren oppdager feil i en rar setning i stedet for i en referansekode bestående av tilfeldige tall og bokstaver.

2012

Kontaktløs betaling

2006

Nets lanserer eFaktura for bedrifter

2009

BankID på mobil blir tilgjengelig

2009

DNB og Telenor tester ut mobilbetaling for første gang

Hol Sparebank tilbyr for første gang kontaktløs betaling i Norge. Det tar imidlertid mange år før betalingsformen, som er blitt gitt navnet "tæpping", virkelig tar av i Norge.

Visste du at det ble gjennomført over 40 millioner kontaktløse BankAxept-betalinger ifjor?
2018 ble året da kontaktløs betaling virkelig tok av. I desember i fjor ble det gjort mer enn åtte millioner kontaktløse betalinger med BankAxept-kort. I samme periode året før ble det til sammenligning gjort en halv million kontaktløse kortkjøp.

Dankort med Kontakloes funktion.jpg

2014

mCash tilbyr mobilbetaling

2015

Vennebetalingstjenesten Vipps lanseres

2019

PSD2

Høsten 2019 trer EUs betalingstjenestedirektiv i kraft. Direktivet åpner for at bankkundene kan ta med seg kontoinformasjon fra alle norske banker over til andre banker eller godkjente tredjeparter. Kundene kan også la andre enn bankforbindelsen sin gjennomføre betalinger fra sin egen konto.

Visste du at PSD2 bare er begynnelsen?
Det nye EU-direktivet er trolig bare starten på en større endring i norsk bankvesen. Nets er allerede klar med en API aggregatortjeneste som lar banker og tredjeparter enkelt koble seg opp mot løsningene som alle norske banker er pålagt å tilby fra høsten av.

Likte du denne saken?