Hva skal vi leve av i fremtiden?

Norge trenger ny næringsvirksomhet. I en fersk rapport for NHO peker SINTEF på et tyvetall helt nye verdikjeder som kan gi Norge flere ben å stå på i fremtiden.

ANNONSØRINNHOLD PRODUSERT AV DNX

Ytterst i havgapet utenfor Trøndelagskysten dyrkes det frem planter som kan bli til en ny storindustri i Norge. I det næringsrike sjøvannet ved Frøya er Seaweed Energy Solutions i ferd med å etablere produksjon av tare i stor skala.

– Det er kun sol og sjøvann som er innsatsfaktorer i vekstfasen, forklarer marinbiolog og klekkerisjef Andreas Quale Lavik i Seaweed Energy Solutions.

– Vi er fortsatt på pilotstadiet, men ambisjonen er at vi skal få til industriell skala. Men det tar tid, sier Lavik.

Høsting av tang og tare kan i løpet av de neste tiårene vokse til å bli en milliardindustri i Norge, peker SINTEF på i en ny rapport som er utarbeidet for NHO. I rapporten presenteres det totalt 24 forslag til verdikjeder som kan bidra til ny næringsvirksomhet fremover.

Alle forslagene er presentert nederst i denne saken

Ti år etter etableringen er Seaweed Energy Solutions kommet opp i en årlig produksjon på rundt 40 tonn tare. På lang sikt er målet flere tusen tonn.

– Vi skal utvikle teknologien for å gjøre det mulig, sier Lavik.

Selskapet satser tungt på forskning og utvikling og er i dag involvert i seks ulike forskningsprosjekter i Norge og i EU.

– Vi putter veldig mye energi og penger i å tilegne oss kunnskap, sier Lavik.

andreas lavik.jpg

Marinbiolog og klekkerisjef Andreas Quale Lavik. Foto: Seaweed Energy Solutions

Verdikjede for fremtiden

Mesteparten av taren som dyrkes i verden i dag går til menneskemat eller dyrefôr. Tare fra Frøya brukes for eksempel av alt fra gourmetrestauranter til produsenter av pesto, øl og kosmetikk. Tare kan også brukes som innsatsfaktor i bioplast eller som brensel i produksjon av bioenergi.

– Du kan kjøre et fly på det, erstatte plast, lage sko, sandaler og tannbørster. Det er så utrolig anvendelig. Og vi legger ikke beslag på mer landjord, sier Lavik.

Målt i volum er produksjon av tare den største havbruksnæringen i verden. Foreløpig foregår det aller meste av produksjonen i Asia, kun en svært liten andel skjer her hjemme.

Produksjon og høsting av tang og tare kan imidlertid bli en viktig næringsvei i Norge i fremtiden. I en fersk rapport som SINTEF har utarbeidet på oppdrag fra NHO lanseres høsting av havets planter som én av totalt 24 mulige verdikjeder som kan bidra til ny næringsvirksomhet i Norge i fremtiden.

Felles for alle verdikjedene er at de gir markedsmuligheter hjemme og ute – og at Norge har spesielle fortrinn å bygge på. Verdikjedene er også vurdert opp mot hvordan de bidrar til å løse samfunnsutfordringer og til å oppfylle FNs bærekraftmål.

I rapporten, som er den første i NHO-prosjektet «Veikart for fremtidens næringsliv», understrekes det at det også kan finnes mange andre potensielle verdikjeder som kan bidra til ny næringsvirksomhet. Tanken med rapporten er å vise frem et utvalg mulige verdikjeder som kan bidra til å løfte blikket og stimulere til debatt om hvordan det best mulig kan legges til rette for fremtidens næringsliv i Norge.


FAKTA Veikart for fremtidens næringsliv

NHO startet prosjektet «Veikart for fremtidens næringsliv» ved inngangen til 2019.

Utgangspunktet var fjorårets rapport «Verden og oss – Næringslivets perspektivmelding 2018», hvor næringslivet selv analyserte utviklingstrekkene som vil prege det norske samfunnet i tiårene fremover. I rapporten ble det også satt flere overordnede mål for fremtiden.

Veikart for fremtidens næringsliv skal svare på hvordan målene i perspektivmeldingen kan nås. Hvilke prioriteringer må gjøres, hva er nødvendige grep for å oppnå en ønsket utvikling, og hva kan være til hinder for å nå målene?

Med utgangspunkt i nasjonale fortrinn som naturressurser og kompetanse er målet å utvikle en plan for vekst i et næringsliv som både kan svare på nasjonale utfordringer og opprettholde ambisjonen om å gjøre en forskjell globalt.

Veksten kan skje gjennom å utnytte konkurransefortrinn i allerede etablerte verdikjeder, men også på helt nye områder. SINTEF, som er NHOs samarbeidspartner i prosjektet, har i en fersk rapport identifisert 24 nye verdikjeder basert på teknologiske muligheter – eller behov i markedet eller samfunnet som må løses. En viktig forutsetning for de foreslåtte verdikjedene er at de samtidig bidrar til å redusere klimaavtrykket.

Utvalget av mulige verdikjeder er ikke prioritert eller uttømmende for hva SINTEF ser av muligheter, men er ment å belyse hvilke muligheter som finnes for etablering av ny næringsvirksomhet i årene fremover.

Les mer om de 24 forslagene til nye verdikjeder nederst i denne saken.

NHO fortsetter arbeidet med «Veikart for fremtidens næringsliv» utover høsten og vinteren frem mot årskonferansen tidlig i januar, som kommer til å ha dette som tema.

Les mer om «Veikart for fremtidens næringsliv»

Klimapositiv produksjon

Den lange kystlinjen, med gunstig temperaturnivå og rikt næringsinnhold i sjøvannet, gjør Norge spesielt egnet for produksjon og høsting av tare. Norge kan også opparbeide seg et fortrinn ved å standardisere og automatisere teknologi for dyrking, påpeker SINTEF i rapporten.

Tare kan også spille en helt sentral rolle i arbeidet med å redusere klimautslippene:

∙ Tare er spesielt godt egnet til å binde opp CO2. Teoretisk kan et dyrkningsfelt på rundt 18.000 kvadratmeter i Norskehavet binde opp CO2 tilsvarende Norges årlige utslipp, har SINTEF tidligere beregnet.

∙ Tare kan også dyrkes i samspill med oppdrettsvirksomhet. Tare utnytter nemlig næringssaltene som slippes ut fra oppdrettsanlegg og kan bidra til å fjerne nitrat og fosfat i områder med oppdrettsvirksomhet.

∙ Tare har også et potensial som proteinkilde i dyrefôr og i foring av proteninrike insektslarver og i produksjon av abelone, som er store snegler som selges som delikatesser. Tare blandet i dyrefôr gir også redusert metanproduksjon i vommen hos drøvtyggere, og bidrar dermed til lavere utslipp av klimagasser.

– Det er et ganske magisk råprodukt. Når vi går på jobben så har vi i bakhodet at vi holder på med miljøpositiv matproduksjon. Det er det ikke så mange andre som kan gjøre, sier Lavik.

12_43.jpg

Tare brukes blant annet i matproduksjon i store deler av verden. Foto: Elisabeth Anstensen

Flere ben å stå på

Dersom levestandarden i Norge skal opprettholdes i årene fremover, må det etableres nye virksomheter. Inntektene fra oljevirksomheten vil flate ut og etter hvert falle, samtidig som kostnadene til pensjoner vil øke. For å fylle dette inntektsgapet må allerede etablerte verdikjeder vokse, men trolig må det også utvikles nye.

– Vi trenger ny næringsvirksomhet i Norge. Derfor vil arbeidet som Seaweed Energy Solutions og andre bedrifter bidrar med i utviklingen av nye industrier kunne bli helt sentralt fremover, sier NHO-president Arvid Moss.


arvid_moss_foto_nho_martin_slottemo_lyngstad.jpg

NHO-president Arvid Moss. Foto: Martin Slottemo Lyngstad / NHO

Moss peker på at fremtidens næringsliv må være bærekraftig – økonomisk, sosialt og for miljøet.

– Vår legitimitet som næringsliv vil avgjøres av hvordan vi svarer opp dette. Vi må klare å engasjere og skape begeistring for arbeidsplasser og investeringer, når de gjøres på en bærekraftig måte. FNs bærekraftsmål og ikke minst EUs strategi for vekst og arbeidsplasser, hvor også bærekraft er et helt sentralt element, blir viktige for norsk næringsliv fremover. Som Norges største handelspartner er EUs prioriteringer helt sentrale, sier NHO-presidenten.

De 24 verdikjedene som SINTEF foreslår i rapporten er derfor kategorisert etter de seks hovedutfordringene som EU har identifisert.

– De 24 forslagene er et forsøk på å løfte blikket litt – og reflektere rundt mulighetene som finnes til å utvikle helt nye næringer og verdikjeder i Norge. Dette er ikke ment som en uttømmende liste,. Fremtiden er vanskelig å forutse. Nye muligheter og utfordringer kan endre bildet. Men vi håper forslagene kan bidra til en diskusjon om hvordan vi på best mulig måte kan legge til rette for at nye og bærekraftige verdikjeder kan vokse frem i Norge, sier Moss.

Nye verdikjeder

Her følger korte oppsummeringer av de 24 verdikjedene som er foreslått i rapporten som SINTEF har utarbeidet for NHO. Du kan lese mer om alle verdikjedene i den fullstendige rapporten som du kan laste ned her.

Klikk på pilen for å få frem mer informasjon om hvert enkelt punkt i listen.

Helse, demografi og velferd

Ultralyd – det nye stetoskopet

Fremtiden til medisinsk teknologi vil i stor grad bli drevet av stadig økende muligheter innen kunstig intelligens og maskinlæring. Medisinsk bildebehandling og ultralyd-diagnostikk i særdeleshet er interessante for produktutvikling. Med riktig innretning kan man spørre om ultralyd blir det nye stetoskopet?

Norsk fortrinn: Verdensledende kompetanse- og forskningsmiljøer innen ultralyd, som også har ført til utvikling av mange teknologibedrifter.

Utnyttelse av helsedata til næringsutvikling

Ved bruk av stordataanalyse, kunstig intelligens og maskinlæring har data fra medisinske registre et stort potensial til å forbedre effektiviteten og redusere offentlige kostnader til helsesystemer. Ved å bruke informasjon fra sensorer, som blant annet smartklokker, kan pasientoppfølgingen effektiviseres. Neurale nettverk gir også store muligheter innen medisinsk bildebehandling, blant annet innen tolkning av patologisnitt og identifisering av svulster i ct-bilder.

Norsk fortrinn: God offentlig organisering i helsevesenet gjør at data er registrert i sentrale registre. Det er også gode befolkningsbaserte undersøkelser og godt organiserte biobanker. Nasjonale strategier sørger for at data er tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning. I tillegg er bruken av offentlige digitale tjenester i Europa-toppen. Dette er gode forutsetninger for innovasjon og næringsutvikling.

Vekst innenfor farmasøytisk industri i Norge

Medisiner som fremstilles gjennom bioteknologi overtar en økende andel av det terapeutiske markedet. Fremover vil det bli viktig å finne nye biofarmasøytika for å møte utfordringer knyttet til antibiotikaresistens og sykdommer uten behandling.

Norsk fortrinn: Norge har et konkurransefortrinn gjennom marine mikroorganismer som til nå har vært lite utforsket. Det er kartlagt tusenvis av bakteriestammer som potensielt kan produsere nye antibiotika. Med riktig tilretteleggelse kan produksjon av antibiotika foregå i Norge.

Matvaresikkerhet, bærekraftig jord- og skogbruk, fiskeri, havbruk og bioøkonomi

Ny industri basert på nasjonale bioressurser

Industri basert på bioressurser innebærer bruk av mikroorganismer og enzymer til prosessering og foredling av fornybare ressurser til bruk i et mange ulike produkter. Underutnyttede biomasser kan gi opphav til verdifulle produkter gjennom bioraffineri, og kan i tillegg være råstoff til produksjon av for eksempel bioplast. Enzymer kan i kombinasjon med kjemiske prosesser brukes til å gi produkter ny funksjonalitet eller høyere verdi, og er i dag allerede i bruk i for eksempel vaskemidler og matforedling.

Norsk fortrinn: Bioplast utgjør bare én prosent av den årlige plastproduksjonen i verden. Frem mot 2023 er det ventet en økning i det globale markedet for bioplast på 20 prosent. Dette vil føre til økt etterspørsel etter bærekraftig råstoff til produksjonen av bioplasten. Her har Norge en sterk posisjon, basert på tilgang til bioressurser og kompetanse på industrielle bioraffineri.

Høsting av havets planter – tang og tare

Dyrking av såkalte makroalger, som tang og tare, er det største aktiviteten innen havbruk på verdensbasis. Mesteparten går til menneskemat eller fôr. I Norge er det liten tradisjon for å bruke slike makroalger til konsum, men ting er i ferd med å skje. Det er i dag et sted mellom 30-40 selskaper som dyrker og lager produkter basert på tare. Dyrking av tang og tare bidrar positivt i klimaregnskapet, siden algene tar opp betydelige mengder CO2 fra atmosfæren.


Norsk fortrinn: Norge har en lang kystlinje med mange muligheter for dyrking av tang og tare. Dyrkingen kan skje i kombinasjon med lakseoppdrett. Tare utnytter næringssaltene som slippes ut, og kan bidra til å fjerne nitrat og fosfat i områder med oppdrettsvirksomhet. Ved dyrking av 20 millioner tonn tare i året, vil det legge beslag på en promille av de norske havområdene, samtidig som det vil ta opp 4 millioner tonn CO2.

Høsting av organismer på lavere trofisk nivå

Verdiskapningen basert på produksjon av arter på lavere nivåer i næringskjeden i havet er svært begrenset i Norge i dag. Men potensialet er stort. Verdiskapning kan realiseres gjennom ny bioteknologisk industri, som baserer seg enten på høsting av naturlige bestander eller på produksjon av nye arter gjennom havbruk.

Norsk fortrinn: Kompetansen innen havbruksproduksjon kan gjøre Norge godt rustet til å bidra i produksjonen av for eksempel sjøpølser, hvor etterspørselen på verdensbasis er svært stor.

Fornybar energi, sikker energiforsyning

Norges rolle i en global verdikjede på batterier

Behovet for batterier vil øke kraftig i tiårene fremover, blant annet som følge av større utbredelse av elbiler. I dag er produksjonen i all hovedsak konsentrert i Kina, Japan og Korea, noe som skaper utfordringer for europeiske bilprodusenter. Her kan Norge spille en rolle fremover. Ifølge Sintef kan batteriproduksjon gi en verdiskapning i Norge på rundt 50 milliarder kroner i 2050, med en eksportandel på 40 milliarder kroner og en sysselsetting på rundt 15.000 arbeidsplasser.

Norsk fortrinn: Norge har verdensledende prosessindustri, høykompetent arbeidsstokk og forskningsmiljøer som utmerker seg internasjonalt. Vi har også pålitelig tilgang til grønn og rimelig fornybar energi. Derfor har Norge mulighet til å produsere battericeller på en mer miljøvennlig måte med mindre CO2-avtrykk enn noen andre land i Europa og Asia.

Hydrogen for klima og sikring av norske energiressurser

Hydrogen som energibærer kan produseres fra alle energikilder, fossile så vel som fornybare. Hydrogen kan benyttes som nullutslippsdrivstoff i transportsektoren og til stasjonær varme- og kraftproduksjon. Hydrogen kan også erstatte fossile energibærere i raffinerier, kunstgjødselproduksjon og i metallindustrien.

Norsk fortrinng: Norge har naturressurser, industri og kunnskapsmiljøer som gjør oss i stand til å være internasjonalt ledende innenfor produksjon, forsyning, teknologiutvikling og leverandørindustri for hydrogen. Hydrogen kan faktisk være Norges største bidrag til lavutslippssamfunnet, samtidig som hydrogensamfunnet vil bidra til å sikre verdien av Norges petroleumsressurser. Blant annet kan Norge produsere hydrogen til Europa basert på norsk naturgass, gitt et operativt lager for CO2 i Nordsjøen.

Eldrebølge på sokkelen kan gi nye næringer

Tusenvis av olje- og gassbrønner på norsk sokkel må stenges ned på en bærekraftig måte når produksjonen avsluttes. Ved å utvikle nye teknologier for plugging av brønner og gjenbruk av installasjonene kan kostnadene reduseres. Dette kan være kimen til en ny, norsk industri som vil være i god posisjon til å konkurrere internasjonalt. Samtidig kan installasjonene på sokkelen bli brukt til alternativ aktivitet som havvind, havbruk og havovervåkning.

Norsk fortrinn: Timingen for de mange brønnene som må stenges ned på norsk sokkel er god med tanke på mulighetene for utvikling av en ny type industri som kan konkurrere internasjonalt. En slik industri vil være i posisjon til å konkurrere om kontrakter om nedstengninger på britisk del av sokkelen og i Afrika og Brasil.

Subseateknologier for feltutvikling og drift

Utvinning fra nye, marginale petroleumsfelt, økt utvinning fra store felt krever og forlenget levetid for eksisterende felt krever nye havbunnsløsninger. Utvikling av ny subsea-teknologi kan også bidra til å redusere CO2-utslipp gjennom elektrifisering fra land og CO2-fangst.

Norsk fortrinn: Norsk leverandørindustri er verdensledende på undervannsteknologi til olje- og gassindustrien og teknologien er etterspurt globalt.

Smart, grønn og integrert transport

Autonom shipping som industriell satsing

Økt transportbehov i kombinasjon med regulatoriske krav om utslipp og bærekraft åpner et marked for selvkjørende, utslippsfrie transportskip. Norge er i en unik posisjon i dette markedet. Både Yara og Asko har konkrete planer for selvkjørende skip og Trondheimsfjorden er verdens første godkjente testområde for autonom skipsfart.

Norsk fortrinn: Norge er i dag verdensledende innenfor utvikling av autonom sjøtransport. Men verdikjeden må forsterkes gjennom økt kompetanse for at industrien skal kunne levere teknologi og tjenester inn mot det fremtidige markedssegmentet.

Bio-baserte drivstoff som grønne energibærere

Biobaserte drivstoff er seriøse alternativ til fossil diesel og flydrivstoff, og kan produseres i Norge. Flytende brensel er ventet å være den viktigste formen for drivstoff frem mot 2050, særlig for tungtransport og luftfart. Raffinerier er pålagt å øke andelen biobaserte drivstoff, og dette vil fungere som en markedsdriver.

Norsk fortrinn: Norge har betydelig tilgang til biologiske råstoffer som kan utnyttes til drivstoff, både fra skogen og havet.

Nye forretningskonsepter for varetransport i byer

Med befolkningsvekst øker transportbehovet i byene, samtidig som byvekstavtalene reduserer mulighetene til å kjøre med privatbil. Dette frigjør areal, som kan gi rom for å utvikle nye, miljøvennlige forretningskonsepter for vare- og næringstransport. Samtidig fører økende netthandel til økt etterspørsel av direkteleveranser og hjemleveringstjenester.

Norsk fortrinn: Flere norske bedrifter har utviklet transporttjenester for distribusjon av post og pakker, blant annet små el-kjøretøy og selvkjørende pakkeroboter som leverer pakker hjem til forbruker. Godt samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og forskning gir muligheter for utvikling av nye forretningskonsepter.

Klima, miljø og sirkulære produksjonssystemer

CO2 som fremtidens kjemiske råstoff

I stedet for å se på karbondioksid, CO2, som bare forurensning, kan det ses på som råstoff til verdifulle produkter. Det er behov for karbon i nært sagt alle produkter. I dag kommer karbonet fra fossile kilder. For å skape et karbonnøytralt samfunn må karbonet komme fra andre kilder, som CO2, biomasse og resirkulert karbon fra det som allerede er i dagens produkter.

Norsk fortrinn: Norge har god kompetanse på CO2-håndtering og må i fortsettelsen se på CO2 som noe mer enn bare avfall, men som et råstoff som i kombinasjon med fornybar energi kan brukes til å lage verdifulle rpodukter. Norge har både råstoffene og kompetansen til å skape en industriell suksess på linje med det Birkeland og Eyde gjorde med elektrifisering av industriprosesser for et århundre siden.

Utvikling av ikke-fossile reduksjonsmaterialer

For å skille metall fra oksid trenger man et reduksjonsmateriale. I dag brukes det gjerne fossilt karbon i disse prosessene, som også fører til produksjon av CO2. For å møte etterspørselen etter metaller på en bærekraftig og karbonnøytral måte, må fossilt karbon erstattes med ikke-fossile materialer. Utvikling av ikke-fossile reduksjonsmaterialer i metallindustrien er derfor en markedsmulighet for Norge.

Norsk fortrinn: Det norske miljøet innenfor metallproduksjon er verdensledende, både på energieffektivitet og lavutslipp. Forskings- og utviklingsmiljøene i Norge innen metallurgi og relaterte områder er også anerkjente og helt i front på en rekke områder. Forutsetningene for at utvikling av ikke-fossile reduksjonsmaterialer kan bli en viktig aktivitet og næring i Norge er derfor gode.

Gjenvinning av fosfor i sirkulærøkonomien

Fosfor er viktig for matproduksjonen, siden det er en sentral innsatsfaktor i produksjonen av kunstgjødsel. Det er en begrenset ressurs og må gjenvinnes og gjenbrukes i matproduksjon dersom FNs bærekraftsmål skal oppfylles. Fosfor på avveie, blant annet som avfall fra fiskeoppdrett og jordbruk er forurensning og fører blant annet til uønsket algevekst.

Norsk fortrinn: Private og offentlige aktører har felles mål og kan finansiere forskning og innovasjon sammen. Norsk næringsliv har kompetanse på produksjon av kunstgjødsel og rensing av fosforholdig avfall. I tillegg har Norge forskningsmiljøer som har kompetanse til å utvikle mer effektive prosesser for gjenvinning av fosfor.

Prosessintensivering ved 3D-printing

Rundt 90 prosent av produktene i kjemisk industri er basert på en reaksjon. Ved å bruke 3D-printing kan det lages skreddersydde kjemiske reaktorer og indre strukturer som gir en mer effektiv produksjon, både i form av mer kompakte systemer og økt energi- og ressurseffektivitet.

Norsk fortrinn: Norsk industri og teknologimiljøene har konkurransedyktig kompetanse som kan bidra til utvikling av 3D-printing til kjemisk prosessindustri.

Norske råvarer for det grønne skiftet

Behovet for metaller og mineraler vil øke etter hvert som transport og industri i stadig større grad elektrifiseres. Høyere priser kan gjøre det lønnsomt å utvinne metaller fra tidligere ikke-lønnsomme ressursområder i tillegg til at nye ressurstyper kan utforskes. Metall- og mineralproduksjon er gjerne dominert av noen få land, ofte i ustabile deler av verden. EU har som mål at landene i unionen skal ha god tilgang fra sikre kilder. For Norges del kan dette innebære en markedsmulighet, siden vi allerede produserer noen av disse metallene og mineralene.

Norsk fortrinn: Norge er Europas største produsent av aluminium, ferrolegeringer, kunstgjødsel, manganlegeringer, nikkel og silisium, basert på råstoff som importeres for videre bearbeiding. I tillegg eksporterer vi titan, jernmalm, kull, kalk, kvarts, nefelinsyenitt og olivin.

Avfallsfri gruveindustri – gull av gråstein

Overskuddsmasser fra norsk bergverksindustri kan brukes i nye verdikjeder. I dag deponeres i stor grad massene på land eller som sjødeponier. Fremover kan det bli mulig å benytte massene til blant annet sementbaserte materialer, plantenæring og jordforbedring, produksjon av keramiske produkter og glass og som materialer for utvikling av nytt land og havneområder.

Norsk fortrinn: Hvert år blir det generert rundt 50 millioner tonn mineralsk restmasse i året i Norge, blant annet fra bergverksindustrien og fra infrastrukturprosjekter. Potensialet for bedre utnyttelse og gjenbruk er stort.

Klimapositive løsninger og verdikjeder

For å nå 1,5-gradersmålet i 2100 må verden ha netto nullutslipp allerede i 2050. Det betyr at man må balansere utslippene som er uunngåelige eller som er vanskelige å redusere, med klimapositive løsninger. Dette gjøres i dag ved å bruke biomasse i kraftprosesser eller fangst og lagring av CO2 i industrien.

Norsk fortrinn: Norge har betydelig kompetanse og mulighet for lagring av CO2 og kan ta betalt for å utvikle en slik industri. Norge har også mulighet til å dyrke mikroalger, som tang og tare, i stor skala. Slike alger bidrar til å redusere CO2 i atmosfæren.

Infrastruktur og samfunnssikkerhet

Digital transformasjon av vannforsyningen

Digitale løsninger der det tas i bruk kunstig intelligens, smarte målere og stordata kan brukes til å optimalisere drift, redusere vanntap, bedre ressurshåndteringen og bedre sikkerheten innen vannforsyning. Blant annet er overvåkningen av vannkvaliteten i stor grad basert på manuelle laboratorieanalyser. Ny teknologi åpner for høy presisjon og raske resultater som kan brukes til kontinuerlig vurdering av den helsemessige sikkerheten.

Norsk fortrinn: Gjennom forskningsprosjekter er det allerede utviklet nye, digitale overvåkningsløsninger for vann- og avløpsnett, blant annet i Oslo kommune. Dette kan danne grunnlag for eksport av teknologi og løsninger.

Blågrønne byer, overvann som ressurs

Med klimaendringene blir overvann en større utfordring, men også en potensiell ressurs. Ved å lage systemer for håndtering for overvann begrenser man det potensielle skadeomfanget ved overvann, samtidig som vannet kan brukes til vanning av hager, vasking av biler eller rekreasjon. Løsningene er basert på eller etterligner naturlige systemer som grøfter, dammer og bedd.

Norsk fortrinn: Norge er et land med mye og varierende vær, og vi har god erfaring med å håndtere det. Systemer for håndtering av overvann vil gjøre byer mer robuste med tanke på å håndtere klimaendringene. Samtidig vil lokale løsninger også kunne gi nye muligheter, som for eksempel urbant jordbruk.

Ombruk av byggematerialer

Ombruk av materialer i bygg som skal rives, kan gi store miljøgevinster, blant annet gjennom reduksjon av klimagassutslipp. Dette skjer ved at ombruk vil redusere behovet for materialproduksjon, transport og avfallsbehandling. Markedsmulighetene ligger i overgangen fra en lineær verdikjede til en sirkulær, der ressursene i større grad brukes om igjen i stedet for at de deponeres.

Norsk fortrinn: Rundt halvparten av alt avfallet fra byggeaktiviteten kommer fra rivning. Det er anslått at ombruk av byggematerialer kan gi en reduksjon i Norges årlige klimagassutslipp på nærmere to prosent.

Eksport av klimarobust norsk byggeskikk

Norge har liten eller ingen tradisjon for å eksportere metoder og løsninger for byggeskikk. Men behovet for tilpasning til klimaendringer kan utvide markedet for byggtekniske løsninger for et røft klima både i Norge og internasjonalt.

Norsk fortrinn: Klimaet i Norge har alltid vært ekstremt variert med store lokale forskjeller innenfor korte avstander. Forskjellene mellom årstidene er store og klimaet har derfor stilt store krav til byggeskikken. Norge har derfor generelt god kvalitet på bygningsmassen.

Likte du denne saken?