Balansekunstneren
Skal man få formuen til å vokse over tid, er man nødt til å utsette den for risiko. Ikke for mye – men heller ikke for lite. Kunsten er å finne balansen. Formuesforvalter Kari Marta Gjerde avslører hvordan.
ANNONSØRINNHOLD PRODUSERT AV DNX
FOTO: ANITA ARNTZEN
– En telefon i dårlige tider er tusen ganger mer verdt enn en telefon når alle piler peker oppover. Det er naturligvis ikke alltid like hyggelig å ringe rådgivningskundene våre når det stormer, men det er veldig viktig.
Formuesforvalter Kari Marta Gjerde vet mye om hvordan rådgivningskundene hennes har det når det virkelig stormer i markedene. Med nærmere 25 års erfaring som investeringsrådgiver, har hun fått med seg flere av de største børsnedturene i nyere tid på svært nært hold.
Da koronaalvoret i mars sendte aksjemarkedet inn i sin største nedtur på mer enn ti år, var det derfor bare én ting å gjøre:
– Da pandemien slo inn og Norge stengte ned, ringte vi rundt til våre rådgivningskunder. Vi kunne jo ikke ha møter med dem, men vi var på telefonen, kjørte webinarer og sendte ut relevante oppdateringer på situasjonen og markedet sett opp mot kundenes investeringer.
– Jeg husker spesielt én av dem, som fortalte at pandemien hadde stjålet nærmest all søvn: Mye av natten gikk med til å bekymre seg over hvordan det ville gå med fondsandelene. Da var det viktig å gå igjennom risikoprofilen og investeringshorisonten til kunden for å se om noe hadde endret seg siden forrige gjennomgåelse. Dersom noe endres, kan vi justere porteføljen, slik at risikoen på porteføljen blir lavere, sier Gjerde.
Som senior formuesforvalter håndterer hun rådgivningskundene som har større plasseringer i fond, fra én million kroner og oppover. Dette kan være kunder som har solgt en eiendom eller et annet formuesobjekt og plutselig har en slump penger til overs som må forvaltes. Eller kunder som kanskje har et eget aksjeselskap til å håndtere investeringene sine. Hun gir også råd om forvaltningen av verdier til stiftelser og foreninger.
Alle kundene er forskjellige, og de har behov for tilpasset rådgivning som gjenspeiler deres situasjon, understreker Gjerde.
«Både forvalterne våre og jeg har investert i ODIN-fond. Hvorfor skal man investere hos oss hvis ikke vi gjør det selv?»
Kari Marta Gjerde, ODIN Forvaltning
Trygghet og risiko
Det er nettopp dette jobben hennes handler om: Å hjelpe rådgivningskundene til å finne balansen mellom trygghet og risiko som passer dem best. Og å gi dem den nødvendige innsikten til å kunne fatte beslutninger som de kan leve med, både når aksjekursene går opp og når de går ned.
Det viktigste verktøyet er kommunikasjon. Gjerde bruker mye tid på å snakke med rådgivningskundene sine, for å kunne sette sammen en plan for hvordan formuen skal forvaltes.
– For meg er det viktig å stille spørsmål og lytte godt til svarene slik at jeg kan veilede best mulig ut fra deres situasjon. Sitter de med store enkeltinvesteringer og vil spre risikoen? Ønsker de selv å være aktive investorer på børsen og kanskje sikre seg med en «grunnplanke» plassert i fond? Hva er formålet med investeringen og når skal midlene brukes?
Dette er spørsmål Gjerde må ha svar på for å kunne forstå kundens risikotoleranse og investeringshorisont.
Hun peker på at risikotoleranse blant annet handler om hvor godt kunden ønsker å kunne sove om natten. Er han eller hun komfortabel med at verdien av formuen kan svinge mye på kort sikt – eller verdsettes stabilitet så høyt at man heller godtar litt lavere avkastning?
– En utfordring vi ofte møter er at kundene ikke helt vet hvilken risikotoleranse de selv har. De kan si at de tåler høy risiko, men hvis de blir testet på dette kan de få panikk. Å finne den egentlige risikotoleransen og bli enige med kundene hva de er komfortable med er derfor avgjørende for å kunne gi god rådgivning, sier Gjerde.
Tidligere erfaringer med store svingninger i markedene kan være til stor hjelp for å kartlegge risikotoleransen.
– Mange av kundene opplevde finanskrisen i 2008. Var de investert i markedet da? Fikk de panikk og solgte seg ut med tap, eller ble de sittende? Samtaler rundt hvordan de opplevde kursfall og dommedagsprofetier den gang, kan si meg mye om deres forhold til risikotoleranse.
Dette bør investorer tenke på om risiko
Det er svingningene i aksjemarkedet som gjør at man over tid vil få betalt for å plassere pengene sine der. Spørsmålet er hva slags svingninger man utsetter seg for og hvor godt man kan forvente å få betalt for det.
Kort og langsiktig risiko
Aksjekurser kan svinge mye på kort sikt. På lang sikt er det imidlertid høyere sannsynlighet for at pengene blir mindre verdt i banken enn i aksjefond.
I banken blir nemlig en stor del av renteavkastningen spist opp av prisstigning og skatt. Over tid kan dette føre til at pengene blir mindre verdt. I aksjemarkedet er den forventede avkastningen markert høyere enn på plasseringer i bank. Samtidig er skattereglene for investeringer i aksjefond mer gunstige enn for bankplasseringer.
Klok og uklok risiko
En lottokupong gir mulighet til stor gevinst for liten innsats. Risikoen for at hele innsatsen går tapt er imidlertid skyhøy. Som investering er det rett og slett en uklok risiko å ta.
Til sammenligning er sannsynligheten for å få god avkastning i aksjefond på lang sikt så høy at alle finansrådgivere trygt kan anbefale aksjefond for langsiktige investeringer.
Risiko i aksjefond
Aksjefond gir høy forventet avkastning og man må derfor forvente tilsvarende store svingninger underveis. På lang sikt kan man forvente tre til seks prosentpoeng meravkastning i aksjefond sammenlignet med plasseringer i bank. Over tid fører dette til en svært stor forskjell i avkastningen.
Risiko i kombinasjonsfond
Normalt svinger verdien av aksjer og renter ulikt ettersom rentedelen ofte stiger når aksjedelen synker - og motsatt. Dette reduserer svingningene man kan forvente i kombinasjonsfond sammenlignet med aksjefond, men også avkastningen. Siden kombinasjonsfond består av både renter og aksjer, ligger forventet avkastning mellom rene aksje- og rentefond.
Risiko i rentefond
Svingningene i et rentefond vil variere utfra hvilke typer rentepapirer fondet investerer i. Jo lenger rentekontraktene er, desto mer vil verdien svinge ved endringer i rentenivået. Risiko og avkastning varierer også utfra hvor stor sannsynlighet det er for at låntager ikke oppfyller sine forpliktelser om å betale tilbake lånet.
Generelt vil obligasjonsfond svinge mer i verdi enn pengemarkedsfond, og forventet avkastning er derfor tilsvarende høyere.
(Kilde: odinfond.no)
Risiko og avkastning
Risiko og avkastning er uløselig knyttet til hverandre i alle former for investeringer. Slik er det i boligmarkedet, på bankkontoen og i aksjemarkedet, understreker Gjerde.
En plassering i en konto i en norsk bank vil for eksempel være svært godt sikret mot uforutsette hendelser, blant annet ved at beløp opp til to millioner kroner er sikret gjennom den norske innskuddsgarantien. Men avkastningen er også deretter. Bankinnskudd har lav risiko, og derfor også lav avkastning i form av en rente som gjerne ligger nær det generelle rentenivået i økonomien. For tiden er renten så lav at verdien av investeringen vil kunne forringes over tid fordi prisstigning og skatt vil spise opp avkastningen.
Satser man på en enkeltaksje i aksjemarkedet kan avkastningen bli høy – noen ganger ekstremt høy. Samtidig er en slik enkeltinvestering forbundet med stor risiko. Et selskap kan for eksempel gå konkurs. Da vil alle pengene som er investert i selskapet kunne gå tapt.
Gjennom å investere i et fond vil man spre denne risikoen over flere ulike enkeltinvesteringer. Fond som forvaltes av ODIN, er aktivt forvaltede fond der man kan forvente en avkastning som er høyere over tid enn det man i gjennomsnitt kan oppnå i markedet, men hvor risikoen er lavere enn ved å gå inn i enkeltselskaper.
Investeringshorisonten er også viktig med tanke på hvor mye risiko man bør utsette investeringen for.
Gjerde peker på at når investoren har en lang horisont, for eksempel fem til ti år, kan man plassere en større del av investeringen i ulike aksjefond, dersom man er komfortabel med at verdiene kan svinge mye på kort sikt.
– Er det imidlertid mellom tre til fem år før investoren behøver å ta ut pengene, vil vi anbefale å trappe ned aksjeandelen gradvis og øke andelen i rentefond, sier Gjerde.
FAKTA
ODIN Forvaltning
ODIN er et av Norges eldste fondsforvaltningsselskaper, og er i dag eid av SpareBank 1. Selskapet ble etablert i starten av 1990 og de første kundene investerte i fondet ODIN Norden allerede i juni samme år.
En investering på 100.000 kroner i ODIN Norden sommeren 1990 ville i dag, etter 30 år, ha vokst til nær 3,7 millioner kroner. Dette er en meravkastning på rundt 1,7 million kroner i forhold til fondets referanseindeks.
To år senere ble ODIN Norge etablert. En investering på 100.000 kroner i ODIN Norge våren 1992 ville i dag, etter 28 år, ha vokst til 3,5 millioner kroner. Dette er en meravkastning på to millioner kroner i forhold til fondets referanseindeks.
ODIN forvalter til sammen ti aksjefond, fem rentefond og tre kombinasjonsfond.
Sammenligningen i eksemplene over er beregnet med utgangspunkt i andelsklasse C for ODIN Norden og referanseindeksen VINX Benchmark Cap NOK NI – samt andelsklasse C for ODIN Norge og referanseindeksen Oslo Børs Fondindeks (OSEFX).
Alle tall per 23.10.2020. Kilde: ODIN Forvaltning
Historisk avkastning er ikke noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Avkastningen er fratrukket årlig forvaltningshonorar.
Balansering og rebalansering
Risikoprofilen i en investeringsportefølje vil svinge i takt med utviklingen i markedene. En viktig del av jobben for investeringsrådgiverne i ODIN er å kunne hjelpe til med å styre denne risikoen.
Dersom for eksempel aksjemarkedet har falt mye, vil aksjeandelen i porteføljen typisk falle tilbake. I slike tilfeller bør man vekte seg opp igjen i aksjer slik at aksjeandelen reflekterer risikoprofilen. Dette er en velprøvd strategi som blant annet det norske oljefondet benytter seg av. Hvis man er konsekvent i rebalanseringen, vil man dermed kjøpe mer aksjefond i perioder når kursene er lave og selge unna i perioder når kursene er høyere. Over tid vil dette gi en avkastning som bedre vil gjenspeile risikoen kunden ønsker.
– Jeg spør gjerne kunder hva de ville gjort om aksjemarkedet hadde falt 30–40 prosent – ville de vektet seg opp i aksjer da? Om de da svarer nei, spør jeg om de ville slått til om den boblejakken de har siklet på i butikken plutselig settes ned med 30–40 prosent? Da svarer de ofte ja. Men boblejakker kaster jo sjelden av seg …
Tett på kundene
ODINs forvaltningsfilosofi er å være tett på investeringene som kundenes penger plasseres i. Hvert aksjefond inneholder et begrenset antall aksjer som fondet gjerne er eier av i lang tid. Ledelsen i selskapene følges opp tett, og ODIN deltar aktivt på generalforsamlinger og i valg av styre.
En viktig del av ODIN-filosofien er også å være tett på rådgivningskundene. Det betyr blant annet at det skal være lett for kundene å få informasjon om hva som skjer i de ulike fondene.
– Det kan for en del rådgivningskunder være viktig å få se og høre forvalterne våre fortelle og forklare om utviklingen til selskapene i fondene. Det kan bidra til å fjerne nervøsitet og gi trygghet når det er mye som skjer i markedene, forteller Gjerde.
Og for rådgivningskundene er det dessuten betryggende å vite at de sitter i akkurat samme båt som de som passer på investeringene deres, påpeker Gjerde.
– Både forvalterne våre og jeg har investert i ODIN-fond. Hvorfor skal man investere hos oss hvis ikke vi gjør det selv?
