Bygger et av verdens største anlegg for fiskeoppdrett på land

Fire store tanker, med en diameter på 28 meter og plass til fem millioner liter vann, nærmer seg klare for å ta imot oppdrettsfisk på Salmon Evolutions anlegg. Teknisk leder Hallgeir Øyen (t.v.) viser Odin Hammer Eliassen og Guro Nilsen fra Siemens rundt. Foto: Einar Engdal

Smart teknologi skal gjøre fiskeoppdrett mer miljøvennlig, samtidig som det bedrer livet for oppdrettslaksen.

I et gammelt steinbrudd på Indre Harøy utenfor Molde ligger det som kanskje blir Norges nye eksporteventyr. Her er et av verdens største landbaserte fiskeoppdrettsanlegg i ferd med å reise seg. Salmon Evolution startet byggingen i mai 2020. Knappe to år senere er fire tanker bygget, og to snart klare for å fylles med vann og deretter fisk.

– Når anlegget er fullt utbygget kommer vi til å pumpe inn 15.000 liter friskt sjøvann i sekundet. Det er omtrent som en liten lakseelv, sier Hallgeir Øyen, teknisk leder ved anlegget.

Foto: Einar Engdal

Dramatisk strømbrudd

Ved å flytte fiskeoppdrettsanlegget på land, håper man å løse både problemer med rømming, som går utover villaksbestanden, samt problemene med lakselus. I tillegg til at man fjerner behovet for medisinering, reduserer fôrsvinn, unngår kloakk i fjorden, og kan styre bevegelsen i vannet og dermed sørge for at fisken har optimale «treningsforhold» for best mulig kvalitet på kjøttet.

– I fjorden er man bundet av naturgitte forutsetninger, som vær og vindretning. På land har man mye bedre mulighet til å overvåke prosessene, forklarer Øyen.

Når fisken vokser under disse forholdene, er det flere ting som er viktig. En helt sentral forutsetning er at det stadig blir pumpet oksygen inn i vannet, og for å gjøre det kreves strøm. Et strømbrudd kan bli kritisk for oppdretterne.

– Når biomassen er på topp, altså når det er fullt av fisk i karene, har vi under 20 minutter på oss før fisken dør av oksygenmangel, forklarer Øyen.

Dette er grunnen til at han har valgt å bruke et «self healing»-system fra Siemens, i tillegg til andre sikkerhetstiltak som backup-generatorer. «Self healing»-systemet vil i løpet av sekunder identifisere og isolere feil på det elektriske anlegget.

– Normalt vil en feil føre til at hele anlegget blir spenningsløst. Det spesielle med det autonome «self healing»-systemet, er at det tolker dataene, finner og isolerer feilkilden, for deretter å koble inn igjen friske anleggsdeler og alternative forsyningsruter, forklarer prosjektleder Guro Nilsen, senior elkraftingeniør i Siemens, som har levert løsningen.

«Self healing»-systemet spenningssetter størst mulig del av anlegget, slik at oksygentilførselen og andre kritiske funksjoner kan fortsette som normalt.

På denne måten kan man få maksimal oppetid og drift på anlegget, i stedet for å risikere mange timer stans, mens man først utbedrer en eventuell feil og deretter setter spenning på anlegget. Dette er fordi kraftsystemet selv sørger for optimalt koblingsbilde for det aktuelle scenariet slik at elektriker kan fokusere på å reparere feilen.

En ekstra bonus er at kraftsystemet kontinuerlig evaluerer og optimaliserer egen lastflyt under normal drift. Driftsansvarlig varsles på telefon dersom en hendelse oppstår i anlegget, noe som reduserer behovet for fysisk tilstedeværelse og døgnvakt. God oversikt over anlegget gir også gode muligheter for effektiv service.

Første byggetrinn på Salmon Evolutions landbaserte oppdrettsanlegg består av 12 kar, som hvert rommer fem millioner liter vann. Foto: Einar Engdal

Teknologioptimister

Det er første gang «self healing»-teknologien brukes i fiskeoppdrett, og Odin Hammer Eliassen, salgsdirektør i Siemens Smart Infrastructure, mener samarbeidet er mulig fordi Øyen og Salmon Evolution er teknologioptimister.

– De er veldig innovative og nysgjerrige. De går til leverandørene i en tidlig fase og forteller hvilket problem som skal løses. De stiller ikke krav til teknologien på forhånd, men er åpne og villige til å høre på ulike innspill, slik at vi kan bygge et system som løser utfordringer på best mulig måte, forklarer han.

Øyen er opptatt av å velge den teknologien som gir best fiskevelferd.

– Det skjer veldig mye på teknologisiden, og vi vil teste det som kommer etter hvert. Vi har valgt teknologi nå, men vi gifter oss ikke med noen. Vi skal ha det beste til enhver tid, legger han til.

Planen for første byggetrinn på Indre Harøy er tolv kar, med en diameter på 28 meter. De gigantiske karene rommer 5000 kubikkmeter vann, som skal pumpes opp fra sjøen rett utenfor. Vannet i tankene byttes ut gradvis, og ved full kapasitet vil det strømme 25.000 liter vann i minuttet inn i karene, og bytte hele volumet i løpet av fire timer.

Salmon Evolution velger avansert teknologi og smarte løsninger for å optimalisere driften. Siemens har levert et "self healing"-system som som tar vare på det elektriske anlegget og bidrar til kontinuerlig strømtilførsel – selv ved feil. Foto: Einar Engdal

Reduserer fôrsvinn

De beste sjøbaserte anleggene bruker 1,1 kilo fôr, for hver kilo fisken vokser. I de dårligere anleggene er den såkalte fôrfaktoren på 1,4 eller 1,5. Det betyr at opptil en halv kilo fiskemat forsvinner for hver kilo fisken vokser.

– Det er mye svinn! Vi kommer til å montere kameraer og teste ny teknologi for å se hvor mye fôr som kommer ut i avløpet og la det være med å styre mengden, sier Øyen.

En av løsningene som skal testes, er teknologi som ser på hvordan fisken svømmer.

– Man kan se at fisken napper etter maten når den spiser. Gjør den ikke det, er den mett, og da bør foringen stoppes, forklarer Øyen.

Hvert sekund skal det kunne pumpes 15.000 liter vann inn i anlegget fra sjøen utenfor.  Foto: Einar Engdal

Snart «innflyttingsklart»

Dagen teamet fra Siemens er på besøk, legges en siste hånd på verket. Om to uker flytter den første smolten inn, men det er ikke en dråpe vann å se når Øyen viser Nilsen og Eliassen inn i en av de store tankene som snart er klar for innflytting.

Øyen leder an ut på en plattform. Det er åtte meter ned til bunnen av karet. Nilsen lener seg over rekkverket. En siste titt, før omvisningen avsluttes.

– Wow. Jeg tror vi må komme tilbake å se når det er vann og fisk her, Hallgeir!

– Ja, det er ikke lenge igjen nå.