Grønn energi i fjellheimen

DNTs hytte i Stranddalen er et eksempel på hvordan fremtiden skal se ut.

Torv på taket er byttet ut med solcellepaneler på Stranddalen turisthytte. Gjestene har ikke reagert på endringen. Foto: Alexander Benjaminsen

Kverneland Energi og Siemens har utviklet et system som forsyner Stranddalen turisthytte med fornybar energi.

Det er vakkert som alltid i Ryfylkeheiene. Klar luft. Lett bris. Fem små DNT-bygninger i klynge ved Stranddalsvatnet nesten tusen meter over havet – godt over tregrensen. Irrgrønn mose og gress strekker seg mot de grå fjellnabbene, mot den blå himmelen.

Det er snart lunsj. Og når du tenker over det, er det merkelig stille. Ingen karakteristisk lyd av et dieselaggregat i det fjerne som det vanligvis er på betjente turisthytter. Og se der, det er ikke lenger gress på taket av turisthyttene.

Nå er det solcellepaneler som blinker i sola.

Aksel Kverneland og Ståle Våga på vei til Stranddalen i sommer. Hytten ligger nydelig til uten bilvei tilknyttet selve hytten. Foto: Alexander Benjaminsen

Begynte på egen hytte

Det var da Aksel Kverneland og kona kjøpte hytte på Sørlandet han begynte å leke med solcellepaneler. Han ville legge inn vanlig strøm, men en svært dyr strømkabel fra nettleverandøren, gjorde at valget havnet på solceller og eget kraftsystem. Etter flere somre med fiksing og ordning begynte anlegget å fungere bra. Sønnen, Jonas Kverneland studerte fornybarenergi på UIA og bidro til at anlegget ble mye bedre. Faktisk så bra at nabohytta ville ha et likt anlegg.

Ut fra det valget de gjorde den gang har de etablert familiebedriften Kverneland Energi.

Sammen med Siemens har familiebedriften utviklet såkalte off grid-anlegg. Disse kan lage et lokalt strømnett basert på fornybar energi. Teknologien fra Siemens sørger for at energien fra for eksempel solcellepaneler utnyttes maksimalt og dermed reduseres behovet for dieselaggregater til et minimum. I oppdrettsnæringen har de allerede tatt i bruk teknologien i sine anlegg.

Hva er et smart energisystem?

  • Det smarte energisystemet i Stranddalen er basert på fornybar kraftproduksjon og en generator. Intelligente industrielle komponenter i automasjonssystemet styrer strømproduksjon og forbruk. Det minimerer bruken av og utslipp av klimagasser fra dieselaggregatet.
  • Siemens har levert komponentene i automasjonssystemet som flytter og styrer strømmen mellom solceller, batteri og stikkontakt. En bred portefølje av smarte komponenter og programvare er kjernen i lavutslippsanlegget i Stranddalen.
  • Anlegget er utviklet som et samarbeid mellom Kverneland Energi og Siemens og kan oppskaleres og benyttes i mange forskjellige industrielle anlegg.

90 prosent fornybar energi

– Vi tenkte at dette måtte være en god ide for hyttene til turistforeningen. Med teknologi og rådgivning fra Siemens og sponsing fra Sandnes sparebank, utviklet vi et fjernstyrt solcellesystem som gjør at Stranddalen turisthytte i dag er mer enn 90 prosent selvforsynt med fornybar energi, forteller Kverneland engasjert.

Bedriften hans utviklet programvare, produserte anlegget og testet det på Jæren noen uker før det var klart for å fraktes.

– Solcellepanelene ble fraktet med helikopter opp på fjellet, og der erstattet de torvtakene, sier han.

Daglig leder av Kverneland Energi, Aksel Kverneland, bestyrer på Stranddalen Turisthytte John Anton Nilsen og account manager i Siemens Digital Industries, Ståle Våga, på Stranddalen i sommer. Foto: Alexander Benjaminsen

Nesten slutt med diesel

Dette er tredje sommeren anlegget forsyner Stranddalen turisthytte med strøm. Solcelleanlegget er på 50kWp med en batteribank på 115kWh og er dimensjonert for å produsere 200kWh daglig.

– Nå opplever alle på turisthytta å ha strøm på samme måte som de har hjemme. De kan kjøre komfyrer og vaskemaskiner og mye mer på samme tid, sier Kverneland, og legger til at dieselaggregatet nå bare brukes som nødstrømsgenerator. Selv på dager med fullt belegg og helgrått vær, slår dieselaggregatet kun inn i kort tid. Dermed er dieselforbruket redusert med drøyt 90 prosent. Det betyr cirka 3.000 liter diesel spart i hver turistsesong, som er fra Sankthans til oktober.

Kjernen i energisystemet er en egenutviklet batteriomformer. Denne er pakket inn i et produkt som Kverneland har gitt navnet «KE55 off-grid tourist edition». Den kan fjernstyres, og gir tilgang på all energidata via internett eller satellitt, hvor man måtte befinne seg i verden.

Ifølge John Anton Nilsen, bestyrer på Stranddalen, har dette vært fantastisk.

– Det er god økonomi, det er stabilt og praktisk i hverdagen, og det sparer oss for å fly inn både ved og diesel. Det er ikke noe å stusse på for liknende steder i fjellheimen, sier han.

Nilsen har nå lagt om driften slik at de passer på å bruke mest strøm når det er sol. Dieselaggregatet blir bare brukt som nødstrøms-generator, og dermed har dieselforbruket blitt redusert med drøyt 90 prosent.

Energisystemet KE55 har redusert dieselforbruket på turisthytta. Foto: Alexander Benjaminsen

God kontroll

Det er ingen tvil om at omstillingene har gitt resultater.

– Dette gjør at vi kan overvåke og se at systemet til enhver tid virker 100 prosent som det skal og gi Turistforeningen god garanti på oppetid, sier  Kverneland. Ifølge ham har også KE55 høy effekt som gjør at batteriene raskt kan lades ved sollys eller (i nød) med hjelp av generator.

– Nå er det heller ikke støy eller eksos som sjenerer folk på besøk her oppe. Det er i tråd med en bærekraftig fremtid, sier Kverneland, som legger til at en rik onkel burde spandere slike anlegg på alle Turistforeningens hytter i Norge.

– Det er ikke tvil om at vi må redusere dieselforbruket der vi kan fremover. Det er flere hundre tusen steder som har tilsvarende utfordringer lignende turisthytta i Suldal. Det er millioner av liter med diesel å spare klimaet for, oppfordrer gründeren.

Skjermen som viser hvor mye energi solcellepanelene bidrar med til enhver tid. Foto: Alexander Benjaminsen

Kverneland er en relativt liten bedrift sammenliknet med det globale teknologiselskapet Siemens, som bruker nesten 50 milliarder i året på forskning og utvikling. Likevel er dette et prosjekt der de har lært mye av hverandre.

– Det er spennende og utviklende å jobbe tett med bedrifter som Kverneland Energi. Sammen kan vi bidra til at norske bedrifter utvikler miljøvennlige løsninger og samtidig øker sin konkurransekraft, sier Ståle Våga, Account manager for Siemens Digital Industries.

Han trekker frem hvordan en skjerm i baren på turisthytta gir gjestene full oversikt over dieselbesparelser og energiforbruk.

– I tillegg opplever de mindre støy og eksos. Vi håper dette også er til inspirasjon for de som besøker hytta. Det er mange utrolig flotte steder her i Norge som trenger smarte klimavennlige løsninger, sier Våga.

– Det blir spennende med fortsettelsen når denne type systemer blir tatt i bruk både i næringsbygg og industri.

Fra privat hytte til flyplass

Stranddalen har vært et stykke nybrottsarbeid som har gitt nyttig kompetanseheving. Mye av det de lærte bruker de nå i sine industrielle leveranser. De har allerede levert tilsvarende anlegg i industriell skala til Stavanger-regionens havn, Avinor på Sola flyplass og Isfjord Radio på Svalbard, samt batterianlegg til Skagerak Energi. De har også levert 60 batterisystemer til fiskeoppdrett langs norskekysten og noen hundre gårdsbruk på Jæren.

– Vi begynte med en privat hytte, deretter en turisthytte, så en havn og i vår satt vi opp en solcellepark på Sola flyplass på 10.000 kvadratmeter. I 2026 planlegger vi å kunne hurtiglade rutefly som skal fly fra Bergen eller Oslo basert på 100 prosent fornybar energi, sier Kverneland som selv tar turen til Stranddalen minst en gang i året.

Solvarme komler

– Jeg får alltid komler når jeg kommer opp til Stranddalen. Jeg liker å gå den turen, og elsker å se på skjermen der oppe som viser hvor mye diesel man sparer. Det er godt å vite at komlene er kokt på ren solenergi, avslutter han.

Likte du denne saken?

Dagens Næringslivs journalister har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. Innholdet er produsert av Dagens Næringslivs kommersielle avdeling DNX.