'); } else { document.write(''); } })();
To robotarmer jobber taktfast med oppgavene de akkurat er blitt tildelt. En selvkjørende vogn ankom med delene for bare noen sekunder siden. Én etter én plukkes delene opp og settes sammen. En presse tvinger dem til slutt på plass med voldsom kraft. Et kamera med ultrahøy oppløsning sjekker om alt har gått som det skal. Eventuell feilvare skyves umiddelbart ut fra transportbåndet.
I løpet av sekunder er delene blitt satt sammen til et hjuloppheng. Uten at et eneste menneske har vært nær monteringen.
Automasjonsingeniør og fagskoleelev Rene Ullrich er i full sving med testkjøringen av det flunkende nye utstyret på Læringsfabrikken ved Katapultsenteret på Raufoss. Denne høsten skal blant annet elever og lærere ved Raufoss videregående skole og Fagskolen innlandet ta i bruk den høyteknologiske læringsfabrikken for første gang.
Læringsfabrikken er blant landets første og er helt unik i norsk sammenheng. Både med tanke på at den er blitt til i tett samarbeid mellom næringslivet og utdannelsesinstitusjonene, men også hvordan selve fabrikken er satt opp.
Teknologiselskapet Siemens er en av bidragsyterne som helt siden starten har vært med på oppbyggingen av senteret på Raufoss, både på kompetanse- og teknologisiden.
– Vi har et veldig bra samarbeid med leverandørene, slik at dette kan være en «showcase» for alt som kan gjøres i dag, sier Ullrich. I tillegg til å være fagskolestudent, jobber han i Intek på Raufoss som er en av bidragsyterne inn i prosjektet.
Ullrich beveger seg rundt i det som for et utrent øye ser ut som et byggesett. Hvert enkelt steg i monteringsprosessen bygges opp på vogner med innebygde, programmerbare datamaskiner.
– Det er uvanlig at vi har så mange separate styringer. Hver vogn er en «standalone»-maskin. Man kan bytte ut hver enkelt vogn, ta dem med til manuellstasjoner, programmere dem og teste dem ut i lavere hastigheter, forteller Ullrich.
I produksjonsmiljøet er det bygget inn en rekke sikkerhetsfunksjoner som sørger for at hele prosessen stopper opp om noe går galt eller noen glemmer å følge rutinene.
Systemet er også klargjort med sensorer som gjør det mulig å skape en digital tvilling med teknologi fra Siemens. Dette gir en virtuell fremstilling av produksjonslinjen. Den digitale tvillingen kan brukes til å optimalisere allerede eksisterende prosesser, simulere nye prosesser og til å forutse for eksempel behov for vedlikehold eller bytte av deler.
I tillegg til elever, skal også næringslivet kunne bruke Læringsfabrikken og Katapultsenteret til kompetanseutvikling.
– Norsk produksjonsindustri kan komme hit med sine case. De kan teste ut teknologien, få innsikt i hvilken teknologi de trenger og opparbeide seg kompetanse. Rett og slett få testet og verifisert konsept og teknologi før de anvender det i egen produksjon, sier Emma Østerbø, daglig leder i Katapultsenteret.
– Katapultsentrene er en verdifull katalysator som bidrar til at industrien opprettholder sin konkurransekraft i fremtiden. Vårt mål er å bidra med kompetanse og verdensledende teknologi for å være med å styrke markedsposisjonen til norsk industri i årene som kommer, sier prosjektansvarlig Janne Nilsen i Siemens Norge og fortsetter:
– Når ny teknologi legger til rette for å teste, visualisere og simulere med helt annet utgangspunkt enn tidligere, endrer det måten vi jobber på. Testfasilitetene er derfor et viktig bidrag til kompetanseløftet som er med å skape morgendagens industriarbeidere, sier Nilsen.
Senteret, som offisielt går under navnet Manufacturing Technology Norwegian Catapult Center (MNTC), har flyttet inn i lokalene som en gang i tiden huset fyrstikkfabrikken på Raufoss og senere hjørnestensbedriften Raufoss Ammunisjonsfabrikk.
Målet med Læringsfabrikken og Katapultsenteret er å legge grunnlaget for at nye industrieventyr kan vokse frem, både lokalt og nasjonalt.
– Den norske ingeniøren er konkurransedyktig på pris, sammenlignet med europeiske land. Men den norske operatøren er veldig dyr. Derfor må vi ruste norske operatører til å skape veldig høy verdi. Det kan vi nå gjøre på en helt annen måte på denne læringsfabrikken enn det skolene tidligere har hatt mulighet til, sier Østerbø.
Hun peker på at Læringsfabrikken på mange måter tar det beste fra den tyske modellen, der industrien selv tar stort ansvar for opplæringen, og kombinerer med den norske, offentlige undervisningsmodellen.
– Vi har skapt industrielt engasjement, samtidig som det er fylkeskommunen som har ansvar for undervisningen. Vi har gitt dem helt nye forutsetninger for å lykkes, sier Østerbø.
Fra restene av den tidligere ammunisjonsfabrikken på Raufoss har det i løpet av de siste tiårene vokst frem en klynge av industribedrifter som har spesialisert seg på vareproduksjon innen lettvektmaterialer. I dag omsetter de rundt 50 selskapene som er tilknyttet Raufoss Industripark for rundt 12 milliarder kroner i året. 85 prosent av omsetningen stammer fra eksport.
Nøkkelen har vært å skaffe seg tilstrekkelig internasjonal konkurransekraft gjennom å bygge opp verdensledende kompetanse på robotisert og automatisert teknologi.
«Det har vært en formidabel, beviselig produktivitetsfremgang på 45 prosent blant industribedriftene her de siste ti årene. Det er mer enn dobbelt så høyt som gjennomsnittet av norsk industri i samme periode. Så det nytter å lære av hverandre»
Stavheim tror Katapultsenteret vil bidra til å ytterligere forsterke forståelsen og samarbeidet om høyteknologisk industriproduksjon.
– Katapulten er industriens samfunnshus her på Raufoss. Her skal klyngen, samfunnet og samholdet komme frem. Vi har mye felles kultur og felles produktivitetsforståelse, sier Stavheim.