Derfor er data det viktigste våpenet i bærekraftsarbeidet

– Ikke vær redd for å si nei, sats på det som gir mest nytte først og unngå store investeringer hvor du ikke klarer å finne lønnsomhet, sier Reitan til ledere som ikke har kommet helt i gang med digitaliserings- og bærekraftsarbeidet. Foto: Anita Arntzen

– Overalt hvor vi klarer å finne sirkulære løsninger, går bærekraften opp og kostnadene ned. Og den som har de laveste prisene, vinner, sier Ole Robert Reitan. Dette er en kamp hvor få ting er viktigere og mer strategisk enn data.

– Data er helt avgjørende for vår forretningsdrift, og de kanskje viktigste dataene vi har, er grunndataene på samtlige varer som går gjennom våre nær 4000 utsalgssteder hver eneste dag, sier Ole Robert Reitan, administrerende direktør i Reitan Retail.

For mange er nok Reitan-navnet ensbetydende med dagligvaresektoren og Rema 1000, men Reitan Retail står også bak merkevarer som 7-Eleven, Narvesen, Pressbyrån, R-kioski, YX og Uno-X, med til sammen 42.000 medarbeidere i syv land i Norden og Baltikum.

Reitan-sjefen er en av bedriftstoppene i panelet på webinaret «Fremtidens virksomhet: Drevet av Data» i regi av Sopra Steria. Der forteller han at data er grunnmuren som veldig mye av digitaliseringsarbeidet deres bygger på.

Data- og bærekraftsarbeidet til Ole Robert Reitan og Reitan Retail har imponert Sopra Sterias Hanne Bjerk Larsen, som leder avdelingen Insight & Analysis.. Foto: Anita Arntzen

Færre lastebiler, mindre luft

– Vi forhandler varer av ulik form, emballasje og vekt, og oppdatert informasjon om dem er rett og slett enormt viktig. Disse grunndataene bruker vi på utallige måter i logistikken og distribusjonen av varene våre, sier han.

Det er veldig tydelig på Remas 69.000 kvadratmeter store gigantlager ved Vinterbro som åpnet ved årsskiftet 2019/2020. Den såkalte «Distribunalen» er konstruert for å få varer fort og friksjonsfritt inn på lageret, organiserer dem best mulig, og sende dem ut igjen til butikker over hele østlandsregionen så effektivt som det lar seg gjøre.

– Vinterbro er et fantastisk prosjekt som både kutter kostnader og sparer miljøet. Etter at vi la inn alt som er å vite om form, vekt og egenskaper på alle produktene våre i et intelligent system, hjelper det systemet oss med å laste varene på paller på en optimal måte. Da kan vi stable lastebilene våre bedre, og det har redusert transportkostnadene med 30-35 prosent – rett og slett fordi færre lastebiler kjører rundt med mindre luft, sier Reitan.

Hanne Bjerk Larsen leder avdelingen Insight & Analysis i Sopra Steria. Sammen med flere andre eksperter i selskapet har hun gjennom de siste årene hjulpet Reitan-systemet med flere endringsprosjekter hvor analyse og bruk av data har stått sentralt, og hun er veldig imponert over selskapets evne og vilje til å satse på denne fronten:

– I komplekse verdikjeder med svært mange aktører er det en forutsetning å ha og kunne bruke gode data, ikke minst grunndata. Én sak er at dette er en nøkkel for optimalisert logistikk, en annen sak er potensialet for automatisering – med alt av forenklinger og kostnadsreduksjoner det kan gi. Det forutsetter både gode data og god digital kommunikasjonsflyt mellom alle parter, og det Rema har fått til på Vinterbro er absolutt verdt å merke seg, sier Larsen.

På Remas nye gigantlager hjelper et nytt system til med å stable paller på en optimal måte. Da kjører færre lastebiler rundt med mindre luft, noe som ifølge Reitan har redusert transportkostnadene med 30-35 prosent. Foto: Anita Arntzen

Lønnsomt med bærekraft

Larsen og Reitan deler et sterkt engasjement for bærekraft, og forteller engasjert om hvordan data kan være en sterk katalysator i dette arbeidet. Erfaringene fra det nye, energinøytrale produksjonsanlegget til Rema 1000-eide Norsk Kylling er et godt eksempel i så måte.

– Gjennom et datadrevet prosjekt og samarbeid med virksomheter som ligger i nærheten av dette produksjonsanlegget, har vi lyktes med å lage et «cluster» som gjør at fabrikken har et klimatisk fotavtrykk på null. Dette viser hvorfor det er så viktig å tenke sirkulært: Hver gang vi finner sirkulære løsninger, så er det bærekraftig, sier Reitan videre.

Et annet grep var å bytte ut 14 millioner kyllinger med en rase som vokser 15-20 prosent saktere enn den som er vanligst i Norge, selv om det var en dyr endring. Data-analysen så på den lavere dødeligheten i den nye kyllingrasen og erfaringene fra franske kyllingbønder, og konkluderte med at omleggingen likevel ville lønne seg, samtidig som dyrevelferden ville bli drastisk forbedret. Larsen er imponert over hvordan dette har satt Rema i stand til å produsere samme mengde kjøtt av tre millioner færre fugler – enklere og mer lønnsomt for kyllingbøndene, og med et bedre liv for kyllingene.

– En viktig lærdom fra kyllingfabrikken, er at «magefølelsen» gjerne fører til helt feil avgjørelser, og det kan ikke moderne bedrifter ta seg råd til. Det hadde vært lett for Rema å se seg blind på kostnadene ved å bytte kyllingrase og gått glipp av de fordelene som ble synlig gjennom grundigere analyse av tallene, sier hun.

Omfattende databruk

– Poenget her er at data er fakta og innsikt som gir et enormt beslutningsgrunnlag når de benyttes riktig. Da kan de ikke ligge og støve ned i it-avdelingen, de må ut i organisasjonen og opp på strategisk ledelsesnivå. Når bedrifter har satt seg klare mål de ønsker å nå – uansett om det gjelder effektivitet, lønnsomhet, bærekraft eller noe annet – er data er absolutt essensielt for at det skal være mulig å nå dem, sier hun videre.

Hun legger til at ny teknologi de siste årene har gitt en ekstrem økning i bredden av løsninger og muligheter som er tilgjengelig for alle bedrifter som vil hente verdi ut av dataene sine.

– Nå kan du samle alt i «data lakes» og kjøre analyser på skyteknologi som kan skaleres opp og ned etter behov og betalingsevne. Samtidig er det blitt enklere å koble informasjonen med datasett fra partnere eller offentlige kilder, enten det er værdata, valutakurser eller andre ting som påvirker virksomheten. Alt dette har åpnet en helt ny verden av muligheter, sier Larsen.

Larsen mener at «magefølelse» kan gi feil avgjørelser, noe moderne bedrifter ikke har råd til. Hun mener at data og grundige analyser må til. Foto: Anita Arntzen

Nytte og lønnsomhet først

Selv om Reitan gjerne deler erfaringene fra sine mange gode prosjekter, ser han samtidig behovet for å mane til litt forsiktighet:

– Mitt råd til ledere som ikke har kommet helt i gang, er at de må tørre å være kritiske og stille spørsmål. Ikke vær redd for å si nei, sats på det som gir mest nytte først og unngå store investeringer hvor du ikke klarer å finne lønnsomhet, sier han.

Larsen i Sopra Steria stemmer i:

– Ja, faktisk er det ofte lurt å starte i det små. Et godt grep er å kjøre et pilotprosjekt for å oppnå noen raske gevinster som kan bygge litt entusiasme i organisasjonen. Det krever naturligvis at man har gjort seg klare tanker om hva man ønsker å oppnå, og setter tydelige KPI’er for det, sier hun.

– Det er veldig viktig å bygge erfaring og skape aksept i organisasjonen for nye måter å tenke på. Hele økosystemer må kunne utveksle data og snakke sammen om dem for å se hva som gir nytte. Da ser vi at helt nye muligheter trer frem, sier Reitan engasjert.

Se hele sendingen fra Sopra Steria her:

Dagens Næringslivs journalister har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. Innholdet er produsert av Dagens Næringslivs kommersielle avdeling DNX.