Romfartsteknologi, leire som binder opp ørkensand, revolusjonerende elbilladere, en norskbygget sportsbil drevet av hydrogen og sensorer som overvåker strømlinjer. Dette er bare noen av utfordringene seriegründer Brage W. Johansen har gitt seg i kast med de siste tiårene.

– Jeg har ikke valgt de enkleste slagene, medgir Johansen.

Nederst i saken avslører seriegründeren de fem knepene han bruker for å lykkes.

Etter fire år som gründer og toppleder i elbilladerprodusenten Zaptec, startet Johansen for et par år siden på et nytt kapittel med kraftovervåkningsselskapet Heimdall Power. Målsetningen er krystallklar: Strømnettet over hele verden skal digitaliseres med norskutviklet teknologi.

– Da jeg kom inn i selskapet så jeg at dette hadde enormt potensial.

Optimaliserer strømnettet

Etter drøye to år med Johansen i førersetet, har selskapet tatt steget fra utviklingsstadiet til å ha sine første kontrakter i markedet.

Forretningsmodellen er enkel: Ved å plassere ut Heimdalls sensorer på strømlinjene får eiere av høyspentnett detaljert informasjon om linjene som de ikke har tilgang til i dag.

Data som temperatur, vind, helning og vibrasjon samles inn og analyseres i sanntid. Gjennom bruk av kunstig intelligens kombineres dataene fra strømnettet med andre kilder, som for eksempel meteorologiske værdata, for å kunne forutsi hvordan linjene kan utnyttes best mulig under ulike typer værforhold. Uten en slik form for overvåkning fører gjerne frykten for overbelastning til at linjene brukes svært konservativt.

Samtidig gir sanntidsovervåkningen netteierne detaljert informasjon om svakheter og brudd, noe som gjør vedlikehold og oppgradering av linjene langt mer effektivt.

– Med teknologien vår optimaliserer vi det strømnettet vi allerede har i dag, sier Johansen.

Flere gevinster

For netteierne gir overvåkningen åpenbare fordeler. Behovet for investeringer i ny kapasitet blir mindre, samtidig som kostnadene knyttet til overvåkning og vedlikehold reduseres.

Dessuten kan digitaliseringen av strømnettet gi både økonomiske og miljømessige gevinster for samfunnet som helhet, påpeker Johansen:

– Det betyr for det første lavere nettleie, siden vår løsning bare koster en brøkdel av hva det koster å bygge nytt nett.

– Og hverken i Norge eller andre plasser i verden ønsker man å se nye høyspentmaster.

Direktør Anne Vera Skrivarhaug i NVE peker på at klimaendringer, med stadig mer ekstremvær og -vind, gjør den tradisjonelle måten å gjennomføre vedlikehold av strømlinjene på mer utfordrende. Samtidig blir vi mer og mer avhengig av strøm i alle sektorer i samfunnet, som for eksempel til elbiler.

– Vi har tro på å ta i bruk teknologi som kan gi signaler løpende og som samler inn data og gir tilbake en slags helsesjekk, for eksempel om linjen henger eller om det er et utfall. Da får man foretatt vedlikehold der det trengs og ikke bare når det er planlagt, sier Skrivarhaug.

– Med digitaliseringen, med tilgangen på data og den teknologien som er her nå, så er det bare å ta det i bruk. Jeg tror det vil spare bransjen for mye penger, legger hun til.

Ser etter problemer

For Heimdalls teknologipartner Telia er det også helt sentralt at teknologien bidrar til å løse samfunnsutfordringer. Der ligger nemlig fremtidens forretningsmuligheter.

– Vi møter alle med interessante utfordringer. Det gjør vi fordi vi ikke vet hva fremtiden bringer. Det vi ser etter er problemer eller utfordringer i samfunnet som er verdt å løse, sier direktør Jon Christian Hillestad i Telia Business.

– Vi er nysgjerrige på forretningsmulighetene bak de utfordringene. Det er hele poenget, legger han til.

Telia-direktøren peker på at det å bidra til at gründere med å lykkes er med på å understøtte selskapets egen forretningsmodell.

– Vi heier på norsk næringsliv. Og vi heier på norske gründere som tør å ta stor risiko for å lykkes. Og får vi norske gründere og norsk næringsliv til å vokse, så vokser også vår egen forretning.

Stort marked

Ifølge Bloomberg-rapporten New Energy Outlook fra juni i år anslås det at det vil være behov for investeringer på 8200 milliarder dollar i verdens strømnett frem mot 2050. Det tilsvarer nesten åtte ganger dagens verdi av det norske Oljefondet.

– Det er et utrolig stort marked vi går inn i, og vi har forbausende få konkurrenter, sier Johansen i Heimdall Power.

Selskapet er godt posisjonert i et marked der behovet for økt kapasitet vil drives av trender som fornybar energi, økende elektrifisering av samfunnet og mer ekstremvær. Samtidig er det stort behov for å fornye eller bytte ut store deler av strømnettet i både USA og Europa.

– Vi har truffet planken med hensyn til teknologi og markedets modenhet. Det er ikke er trivielt å lage løsninger for høyspentlinjer som skal fungere «der hvor ingen skulle tro at noen kunne bo».

– Norge er imidlertid et perfekt sted for oss, med et godt utbygd mobilnett og digitalt kompetent befolkning. Jeg tror verden vil se til Norge for å finne nye digitale løsninger, sier Johansen.

Telias lavfrekvente kommunikasjonsnett er selve ryggraden i Heimdall Powers nettverk av sensorer på strømlinjene. Slike nettverk omtales gjerne som tingenes internett (IoT) og gjør det mulig for sensorene å utveksle data med hverandre.

For Heimdall Power har det vært helt avgjørende med god dekning og at sensorene kan kommunisere med hverandre ved å bruke så lite batteri som mulig.

– De tar i bruk kommunikasjonsteknologi for tingenes internett som gjør at det blir enda mer effektivt, enda mer fleksibelt og samtidig reduserer installasjonskostnader, sier direktør Jon Christian Hillestad i Telia Business.

Etter å ha jobbet med oppstartsbedrifter og grønn teknologi gjennom mer enn to tiår har seriegründer Brage W. Johansen identifisert fem knep som han bruker for å lykkes:

1. Forklar ting enkelt

2. Gjør det nært

3. Gjør produktet kult

4. Bygg nettverk – også blant dem som ikke skal kjøpe produktet

5. Bygg opp en profesjonell virksomhet

De to første punktene handler om at folk skal forstå hva man faktisk forsøker å få til. Da gjelder det å unngå å bruke et for akademisk språk og samtidig gjøre det relevant og nært.

– Selv om alle prosjekter jeg har jobbet med også bidrar til å motvirke klimaendring, så har jeg aldri brukt det som første argument. Da slipper man veldig mange kjedelige lunsjsamtaler. Begynner man med klima, så blir det ekstremt komplisert og abstrakt.

I stedet har han gjerne trukket frem positive ringvirkninger for lokalmiljøet og økonomiske fordeler før klimaargumentet blir presentert.

Han mener det også er helt sentralt at man har et kult produkt man kan presentere.

– Kult er et uakademisk begrep som betyr veldig mye. Når du får følelsen av at det er kult, så er det kult. Det går ikke an å beskrive det bedre. Det har å gjøre med form, stil, kulturelle referanser og timing.

– Folk liker god estetikk. Når vi lager en sensor som skal stå på en kraftlinje, er jeg opptatt av at den skal være kul. Jeg vil at folk skal tenke: «En sånn sensor har jeg lyst til å ha på stuebordet hjemme».

Snakker med alle

Johansen understreker at det er viktig å bygge forståelse for produktene man lager, også hos dem som ikke skal kjøpe det.

– Jeg liker å snakke med politikere, næringslivsfolk, teknologer og ungdommer. Selv om de ikke skal kjøpe produktet, snakker jeg med alle typer aktører. Det gjelder å få flest mulig til å tenke på løsningen man lager for fremtiden.

Og til sist peker han på at dersom man skal ta et produkt fra utviklingsstadiet og ut i verden, så må man gjøre ting profesjonelt. Det handler om alt fra selskapsform, regnskap, styrereferat til presentasjoner og visuell profil.

– Jeg forsøker å se et større bilde og da får man langt flere aktører som ønsker at man skal lykkes, sier Johansen.