DEMOKRATIPROBLEMET

#NOHATE

De mobber, hater, truer og trakasserer på nettet. Nå skal netthatet nedkjempes.

– Netthaterne er blitt et demokratisk problem. Hvis vi ikke har en samfunnsdebatt som er trygg, så lykkes vi heller ikke med å skape et godt samfunn, sier Preben Carlsen.

Gründeren som slo seg opp på nettets evne til å engasjere gjennom byrået Trigger, bruker nå de samme metodene for å løse samfunnsproblemer.

Med en rekke ildsjeler på laget har Carlsen stiftet Norges første organisasjon som jobber for å bekjempe netthat på fulltid – No Hate.

Nylig lanserte de «Rusken på nett» – en nasjonal dugnad for å rydde opp i søpla i kommentarfeltene og ta tilbake de gode diskusjonene på nettet.

Med seg på laget under lanseringen har han statsministeren, politidirektøren og 36 bedrifter og organisasjoner.

Carlsen viser til tall fra Amnesty og KS som tydelig viser hvorfor så mange nå engasjerer seg:

• 15 prosent av folkevalgte trekker seg fra valg

• 1 av 3 politikere har sluttet å dele meninger om enkeltsaker.

• 1 av 10 nordmenn oppgir å ha blitt utsatt for trakassering på nett.

Nylig lanserte de «Rusken på nett» – en nasjonal dugnad for å rydde opp i søpla i kommentarfeltene og ta tilbake de gode diskusjonene på nettet.

Med seg på laget under lanseringen har han statsministeren, politidirektøren og 36 bedrifter og organisasjoner.

- Selv tykkhudede politikere og erfarne samfunnsdebattanter sliter med å stå i mot når mobben organiserer seg i hatefulle angrep. De som rammes hardest er minoritetsgrupper og mennesker som står for noe annet enn normalen, fastslår Carlsen.

Nå tar de i bruk teknologien for å skape positive løsninger.
«Rusken på nett» er den første aksjonen for å rydde i kommentarfeltet. De skal også lansere et helt nytt netthatfilter, en netthatguide og organisere frivillige nettravner.

- Det jeg er mest bekymret for er at netthatet blir så sterkt at det stilner de viktige stemmene som bidrar med mangfold i samfunnsdebatten – for det vil føre til at samfunnet tar dårligere beslutninger, sier Carlsen

- Selv tykkhudede politikere og erfarne samfunnsdebattanter sliter med å stå i mot når mobben organiserer seg i hatefulle angrep. De som rammes hardest er minoritetsgrupper og mennesker som står for noe annet enn normalen, fastslår Carlsen.

Nå tar de i bruk teknologien for å skape positive løsninger.
«Rusken på nett» er den første aksjonen for å rydde i kommentarfeltet. De skal også lansere et helt nytt netthatfilter, en netthatguide og organisere frivillige nettravner.

«Det er fare på ferde om netthatet hindrer mangfold i samfunnsdebatten. Ytringsfriheten er selve grunnlaget for vårt demokrati»

PREBEN CARLSEN

Digitalt gap

#UTENFORSKAP

34 prosent svarer at teknologien har blitt så utfordrende at det er vanskelig å henge med.

18 prosent har elektroniske produkter hjemme som de ikke vet hvordan fungerer.

Vi nordmenn ser gjerne på oss selv som flinkest i verden på ny teknologi. Mange av oss har kjøpekraft til å skaffe oss akkurat den teknologien vi vil.

Men sannheten er at for stadig flere er teknologi en barriere.

For noen er den større enn for andre:

DIGITAL JUNGEL

#AVKOBLET

Avkoblet. Det er virkeligheten til fengslede nordmenn.

– Så, plutselig skal de ut igjen i samfunnet. Til en smarttelefon, ikke en Nokia 3210. Jobber skal søkes og regninger skal betales. I en verden der «alt» skjer digitalt, sier Øyvind Tomter i Røde Kors-initiativet «Nettverk etter soning».

Han møter mange av de som kommer ut av fengsel uten noe å gå til. Uten en jobb, uten penger – og med et svakt nettverk.

– Mange starter helt på scratch. De må bygge alt på nytt. Og det er mange innstilt på å fikse, sier Tomter.

Han har kontaktene og nettverket til å hjelpe. Til å gi dem en god start. Men det blir stadig mer krevende.

- De må fikse Nav, nettbank, BankID, Altinn og tusen andre ting de ikke vet om, forklarer Tomter.

Avkoblet. Det er virkeligheten til fengslede nordmenn.

– Så, plutselig skal de ut igjen i samfunnet. Til en smarttelefon, ikke en Nokia 3210. Jobber skal søkes og regninger skal betales. I en verden der «alt» skjer digitalt, sier Øyvind Tomter i Røde Kors-initiativet «Nettverk etter soning».

Han møter mange av de som kommer ut av fengsel uten noe å gå til. Uten en jobb, uten penger – og med et svakt nettverk.

Han peker på at det offentlige - med NAV i spissen - forventer at alt skal skje digitalt. Uten å tenke på at det digitale er blitt snubletråder for målene de skal oppfylle.

– I vår bidro vi til å skaffe en jobb til en topp motivert person. Kort tid før han skulle begynne, fikk han innkalling til ny soning uten å vite at han var dømt. Årsaken var noen parkeringsbøter han ikke visste om, som var blitt til en dom i en rettsak han ikke kjente til, som lå gjemt i en digital postboks ingen hadde fulgt opp mens han satt inne, forteller Tomter.

Hans poeng er at det er krevende – om ikke umulig – å få tilbake oversikten når du har vært avkoblet.

Og da har han ikke en gang begynt å snakke om de nye sosiale verktøyene: Ikke være en del av noen digitale nettverk, ikke inkludert i noen sosiale chattekanaler eller medier. Rett og slett mangle en digital valuta.

Han peker på at det offentlige - med NAV i spissen - forventer at alt skal skje digitalt. Uten å tenke på at det digitale er blitt snubletråder for målene de skal oppfylle.

– I vår bidro vi til å skaffe en jobb til en topp motivert person. Kort tid før han skulle begynne, fikk han innkalling til ny soning uten å vite at han var dømt. Årsaken var noen parkeringsbøter han ikke visste om, som var blitt til en dom i en rettsak han ikke kjente til, som lå gjemt i en digital postboks ingen hadde fulgt opp mens han satt inne, forteller Tomter.

«Å være påkoblet i dag handler ikke om å komme seg på nett. Det handler om alt det en må vite for å beherske den digitale jungelen»

ØYVIND TOMTER

DIGITAL JUNGEL

#PÅKOBLET

For Mehmed Softic handler teknologi om frihet. Om å kunne styre seg selv. For ham og andre blinde og svaksynte er teknologien den gode hjelperen som gir dem tilgang til mer av det livet har å by på.

– Når jeg tidligere gikk i skranken for å betale en regning måtte jeg spørre den ansatte om hvilken faktura det er, hvor mye penger det dreier seg om. Jeg hadde ikke oversikt, sier Softic.

Gjennom Iphonen sin blir Softic koblet på samfunnet igjen. Et trykk på telefonen gir beskjed om hva han har trykket på. Neste trykk setter i gang handlingen. I tillegg kan telefonen stadig oftere styres med stemmen.

– Nå er jeg mer selvstendig. Jeg kan lese det selv, og får full oversikt uten hjelp fra andre, sier Softic. 

For Mehmed Softic handler teknologi om frihet. Om å kunne styre seg selv. For ham og andre blinde og svaksynte er teknologien den gode hjelperen som gir dem tilgang til mer av det livet har å by på.

– Når jeg tidligere gikk i skranken for å betale en regning måtte jeg spørre den ansatte om hvilken faktura det er, hvor mye penger det dreier seg om. Jeg hadde ikke oversikt, sier Softic.

Via Interessegruppen for svaksynte IKT-brukere jobber Softic for at teknologien skal bidra til en enklere hverdag.

– Det krever at app-er utvikles slik at de drar nytte av telefonens funksjoner for universell utforming. En annen ting er å sørge for at synshemmede får nødvendig opplæring, sier Softic.

Ett triks Softic gjerne lærer bort er hvordan han ved hjelp av mobilkameraet og telefonens tekstgjenkjenning forhindrer enkle hverdagsuhell.

– Det er veldig kjekt og slippe å få eplejuice i kaffen, forklarer Softic – og viser til at kartongene for melk, Biola og juice ofte fremstår helt like for blinde og svaksynte.

Via Interessegruppen for svaksynte IKT-brukere jobber Softic for at teknologien skal bli bidra til en enklere hverdag.

– Det krever at app-er utvikles slik at de drar nytte av telefonens funksjoner for universell utforming. En annen ting er å sørge for at synshemmede får nødvendig opplæring, sier Softic.

36 prosent skulle gjerne hatt mer kunnskap om hva de kan bruke ny teknologi til

44 prosent har teknologiske produkter hjemme som har flere funksjoner enn de klarer å utnytte

«I Elkjøp jobber vi hver eneste dag for at du skal kunne ta smartere valg. Det handler ikke om teknologien i seg selv. Men hva teknologien gir deg. For oss handler teknologi om å gjøre deg i stand til å leve enklere og smartere – på den måten du selv vil»

FREDRIK TØNNESEN, ADM. DIR ELKJØP NORGE

Et fond som gir støtte til deg som vil bruke teknologi til å gjøre en forskjell.

For å skape historier som gjør oss smartere.

For at Norge skal være smartest i verden til å ta i bruk teknologi.

ELKJØPFONDET