Så enkelt at det smerter

Nordmenn vil ha det enklere, bedre og smartere. Men kanskje våkner vi i stedet i bakrus? Vi samlet åtte premissgivere for å diskutere hva det digitale samfunnet krever av norsk næringsliv.

ANNONSØRINNHOLD PRODUSERT AV DNX
ALLE FOTO: ANITA ARNTZEN

– Vi gir deg oversikt over alle dine favorittvarer, og forutser hva du trenger, så du raskt kan fylle handlekurven og få varene levert hjem på døren, sier Kolonial.no-gründer Karl Munthe-Kaas.

Han er en av representantene for det nye, smarte og digitale norske næringslivet. I regi av et kommersielt prosjekt for Dagens Næringsliv møter han syv andre ledende premissgivere – for å snakke om hva som skal til for å gjøre Norge til verdens smarteste land i 2025.

VSL - Grafiske elementer-07.svg

Dette er "Verdens smarteste land?"

Prosjektet «Verdens smarteste land?» utforsker hva som kreves for å bygge et næringsliv i verdensklasse.

Med hjelp fra DNX forteller norske bedrifter og organisasjoner historiene om veien mot et smartere samfunn, og vi setter opp møteplasser og dialog om løsningene for et næringsliv i rask endring.

Ambisjonen med "Verdens smarteste land" er å øke kunnskapen hos flere, og motivere til konkrete grep på tvers av bransjer og samfunnsnivå.

Nysgjerrig på partnerskap, eller har du tips?
Ta kontakt med Erik Eckbo (erik.eckbo@dn.no) eller Ole-Harald Nafstad (ohn@dn.no)

Tillit er viktigst

På andre siden av bordet sitter administrerende direktør i Elkjøp Norge, Fredrik Tønnesen. Han er i gang med å stake ut en ny kurs for Elkjøp.

– Når hver femte nordmann har produkter de ikke forstår, så har vi en jobb å gjøre. Vi må også sørge for at teknologien fungerer, sier Tønnesen og utdyper:

– Vi må tilby tjenester som gjør at folk slipper oss inn i hjemmet sitt, slik at vi kan hjelpe dem med dette rundt bordet.

Fredrik TønnesenAdministrerende direktør, Elkjøp Norge

Diskusjonen ledes av Accentures Trygve Halvorsen. Konsulenthuset slapp nylig sin trendrapport Accentures Tech Vision 2019, der det tegnes et bilde av at de som har størst tillit, vil få mest og best data, og vinne kundene.

– Norge er godt rustet. Flere undersøkelser viser at Norge skårer høyt på tillit. Dugnad og samarbeid er kjerneverdier som vi vil få stor nytte av fremover, fastslår Halvorsen.

Han peker på bankenes samarbeid om fellesløsninger som BankID og BankAxept. Nå eralt dette samlet i nysatsingen Vipps – en satsing så vellykket at det er blitt et verb i det norske språket.

– Enkelhet er avgjørende både i år og i 2025. Det legger grunnlaget for tillit, sier Elisabeth Barrie, leder for produkt, brukervennlighet og data i Vipps.

Inger Lise BlyverketDirektør, Forbrukerrådet

Data – den nye valutaen

Rundt bordet sitter også administrerende direktør for Microsoft Norge, Kimberly Lein-Mathisen, Forbrukerrådets Inger Lise Blyverket, Aker BPs Lars Atle Andersen og Telia Business-direktør Jon Christian Hillestad. Felles for dem er at de – på hver sin måte – har en viktig rolle i å bygge fremtidens Norge.

Forbrukerrådets Inger Lise Blyverket overrumpler umiddelbart deltagerne rundt bordet:

– Alle dere sitter på løsninger som gjør det enklere, morsommere og bedre å leve!

Karl Munthe-KaasGründer og adm.dir i Kolonial.no

– Vi ser at forbrukerne vil ha dem så sterkt …

–  … at de ikke klarer å forholde seg til problemene.

For teknologiene som gjør livet vårt enklere – når det inntar hjemmet, styrer byene og sikrer bedre ressursutnyttelse – gjøres i bytte med stadig mer informasjon om våre liv. Informasjon som også gir grunnlag for svært avansert overvåkning, påvirkning og i ytterste konsekvens manipulasjon.

– Folk vil ha smartprodukter. Mange har det allerede, og enda flere har det uten å vite det. Men selv de som er mest positive til det digitale er bekymret for personvernet og sikkerheten. Vi trenger næringsaktører som deler folks bekymringer, sier Blyverket.

Telia Business-direktør Jon Christian Hillestad peker på at det kan være krevende å trekke et skille mellom god og dårlig teknologi, men han ser det som oppløftende at tillit til leverandører nå stadig oftere vektlegges.

– Vi ser at brukerne tar andre valg enn tidligere. At de nå i større grad tar hensyn til hvem de stoler på, i stedet for bare å fokusere på for eksempel pris, sier Hillestad.

Elisabeth BarrieProduktdirektør i Vipps

Elisabeth Barrie i Vipps er inne på det samme, og peker på at brukerne i dag stadig oftere kan velge om de vil betale med penger – eller med de nye valutaene tid og data.

– Tillit oppnås ikke lenger bare ved at tjenesten virker. Like viktig er hva som skjer med mine data, sier Barrie.

Å putte olje i bakken

Deltagerne i panelet snakker om data. Om å samle på data. Om å dele data. For verdien ligger nå i dataene.

– Å samle på data er som å putte olje i bakken. Ren og fornybar olje. Store B2B-dataplattformer er vår største industrielle mulighet, sier Microsoft Norge-sjef Kimberly Lein-Mathisen begeistret.

Hun snakker om mulighetene for å bygge det digitale Lykkelandet Norge ved å satse på en ny næring: datasentrene. Datasentrene er infrastrukturen for å bygge nye gullgruver. Og Norge har allerede flere slike gullgruver. Noen finnes innen helse og offentlige registre. Andre springer ut fra norske industriaktører.

– De store norske industriaktørene – Yara, Kongsberg, Aker BP, DNV GL og flere andre – bygger nå digitale plattformer. Og de gjør det langt over det nivået andre aktører leverer. Det er dette vi skal eksportere, påpeker Lein-Mathisen.

Kimberly Lein-MathisenAdministrerende direktør i Microsoft Norge

På andre siden av bordet sitter Lars Atle Andersen, ansvarlig for teknologi og digitalisering innen drift i Aker BP. Oljeselskapet med Kjell Inge Røkke som stor eier satser friskt. Høyt på agendaen står deling av data.

– Å dele data handler om å skape bedre produkter. I oljebransjen er vi fryktelig dårlig på dette, sier Andersen.

Han peker på en norsk pumpeleverandør som frem til nylig ikke visste hvordan pumpene de leverte fungerte. Årsaken: ingen av oljeselskapene delte driftsdata med selskapet. Når Aker BP nå gir dem disse dataene, håper de å få bedre pumper og mer skreddersydd vedlikehold i retur. En forbedring som ikke gagner Aker BP alene, men alle oljeselskaper i verden.

– Bedre utstyr gir mindre nedetid. Mindre nedetid gir mindre påvirkning på miljøet. Og det forbedrer økonomien til Norge, forklarer Andersen.

Jon Christian HillestadDirektør, Telia Business

Eller som Microsofts Kimberly Lein-Mathisen uttrykker det:

– En sikker og intelligent sky er en plattform som norske selskaper kan bygge videre på, og utgjør en perfekt infrastruktur for tillit og datadeling.

Men er vi så gode som vi tror?

En ny undersøkelse utført av Elkjøp viser at hver tredje nordmann sliter med å henge med på teknologiutviklingen. Rundt bordet er det også en faktor som er viktigere enn alt annet: kompetanse.

Samtlige – selv om de jobber i noen av Norges mest attraktive selskaper – forteller om utfordringen med å finne kompetansen de trenger. Og blant brukerne står det enda verre til:

– Vi ser at mange sliter med å henge med, sier Elisbeth Barrie i Vipps.

– Vi ser også at utryggheten øker. Det kommer til å bli en veksthemmer, dersom brukerne mister tillit og trygghet, sier Blyverket fra Forbrukerrådet.

Hun lanserer et forslag. En mulighet:

– Hva om vi i Norge gikk i front ved å bli best i verden på trygge, sikre og holdbare produkter? spør Blyverket.

Lars Atle AndersenVP for teknologi og digitalisering innen drift, Aker BP

Hun peker på behovet for å skape en kretsløpsøkonomi. Også her er digitalisering en del av løsningen for å bidra til at jordens ressurser benyttes forsvarlig på rett sted, til rett tid – før de resirkuleres.

Både her og på andre områder kan gode, strenge norske reguleringer raskt vise seg å bli et fortrinn. Elisabeth Barrie i Vipps peker på PSD2, GDPR og strenge krav fra Finanstilsynet som noe positivt.

– Vi ser dette som en tydelig fordel. Når vi lykkes blir det et konkurransefortrinn, sier Barrie.

For at trygge, sikre og holdbare produkter skal bli en suksess må noen kjøpe det. Tønnesen i Elkjøp er opptatt av at etterspørselen ikke kommer av seg selv.

– Nordmenn blir eldre og eldre. Vi ser at teknologien skaper et digitalt klasseskille. Enten du skal kjøre kollektivt eller ta en bysykkel så foregår det digitalt. Og banken finnes ikke lenger, sier Tønnesen – og utdyper:

– Det hjelper ikke hvor smarte produktene er, hvis befolkningen ikke henger med og kan bruke de.

Likte du denne saken?