– Alt dette kunne vært digitalisert i dag
Annenhver norske bedrift mangler selv enkle
digitale løsninger.
– Vi må være like handlekraftige nå, som da vi skapte "lykkelandet" på 1970-tallet.
Administrerende direktør Erlend Sogn i Visma Software står foran en fullsatt Cafe Christiania kun ett steinkast fra Stortinget.
Han viser frem en ny måling over den digitale tilstanden i Norge:
Digitaliseringsgraden i norske bedrifter:
Kilde: Vismas Digitale Index 2019
... noe som er opp 7% fra i fjor.
%
Temperaturen stiger fra en digitaliseringsgrad på 47 prosent i fjor til 54 prosent i år. Fremskritt er bra, men det går ikke fort nok fremover. Det viser indikatorer som måler den digitale tilstanden til 13 sentrale forretningsprosesser - deriblant enkel håndtering av fakturaer digitalt.
– Det som kjennetegner disse er at alle kunne vært digitalisert i dag, fastslår Sogn.
Han ser mørke skyer med en mulig nedgangskonjunktur i horisonten. Samtidig stiger lønningene raskere enn produktiviteten. Det setter bedriftene i en skvis. Visma-sjefens gode nyhet er at det kunne sett annerledes ut med noen få enkle grep.
– Teknologi kan være den nye oljen som øker produktiviteten, sier Sogn – og legger til:
– Men det krever beslutningsvilje, fastslår han.
Så enkelt kan du komme i gang med 13 enkle steg for å øke digitaliseringstakten:
Gapet som må tettes
- Fra 2005 har lønningene gått opp 4,5 prosent i gjennomsnitt. Produktiviteten har i samme periode kun hatt en årlig økning på 2,08 prosent. For å tette gapet mellom produktivitet og kostnader må norske bedrifter bli mer effektive.
- Det er bred enighet om at digitalisering vil være et av de sterkeste virkemidlene for å øke produktiviteten
VISMA DIGITAL INDEX 2019
Software-leverandøren Visma utarbeider årlig rapporten Digital Index, om digitaliseringsgraden til norske bedrifter. I forbindelse med rapportlanseringen ble fem ulike stemmer invitert til digitaliseringsdebatt om hvor skoen trykker.
Hvilke hindringer møter bedriftene, hvilken kompetanse er det behov for – nå og fremover – og hvordan kan man bruke digitalisering for å øke konkurransekraften hos norske bedrifter?
Paul Chaffey statssekretær i
Kommunal- og moderniserings-
departementet
Øystein Moan
Konsernsjef Visma
Heidi Austlid
Administrerende direktør IKT-Norge
Tor Olav Mørseth
Direktør i
Digital Norway
Emma Tryti
Kommersiell leder
i Vipps
MYNDIGHETENE
LEVERANDØREN
INTERESSEORGANISASJONEN
PÅDRIVEREN
BETALINGSAKTØREN
Se hele debatten fra Café Christiania her
UTFORDRING 1:
LEDERE BLINDE FOR ENKLE GEVINSTER
Bedriftene prioriterer ikke digitalisering. Det er den triste nyheten i Digital Index 2019. For mens nordmenn er verdensmestere i bruk av teknologi på fritiden, oppgir bedriftene at digitalisering ikke prioriteres og at kostnadene er for høye.
Hindre for digitalisering av økonomiske og administrative prosesser:
prioriteringer
kostnader
opplever ingen endringer for digitalisering
%
%
%
Tallenes tale viser at det nytter. En SSB-studie viser 14,7 prosent høyere verdiskaping per timeverk i bedrifter med utstrakt bruk av IT.
Så hva skal til for å vekke?
Vi må gjøre det enkelt å digitalisere. Det skal ikke være nødvendig med en mastergrad i IT for å digitalisere en liten bedrift.
Jeg tror vi snakker for stort om digitalisering, og mange kan tenke litt sånn at dette har jeg ikke tid eller overskudd til å ta stilling til nå.
Mange bedrifter har et altfor snevert fokus på teknologi og det er behov for å se sammenheng mellom teknologi og forretning. Det handler ikke bare om å digitalisere manuelle prosesser.
For å kunne skape konkurransekraft trenger man kompetente mennesker, som kan se nye løsninger. Vi i Vipps har for eksempel satt oss som mål å gjøre Norge til det første landet som utrydder papirfakturaen. Det skal vi få til på noen få år.
Å “sette strøm på papiret” kan være et lurt sted å starte. Det er gjerne først når du har fått digitalisert de små prosessene, du kan digitalisere de større, og virkelig kan forbedre, automatisere og forenkle.
Ja, fakturaer blir for eksempel fortsatt sendt på papir, selv om 90 prosent av norske bedrifter har systemer som gjør det mulig å sende fakturaer elektronisk.
UTFORDRING 2:
LEDERE FORSTÅR IKKE HVA SOM KREVES
Det er ikke teknologien som avgjør om ting faktisk skjer. Det er oss mennesker. Når det som synes opplagt at skal skje, ikke skjer, må vi stoppe opp. Hvorfor tar vi ikke valgene vi burde ha tatt?
Dette er selve kjernen. Flere undersøkelser viser at en leders manglende teknologikompetanse er en av de største barrierene for digitalisering.
Årets index underbygger at bedriftene undervurderer sitt eget kompetansebehov.
oppgir kompetanse og kjennskap til teknologi som et hinder
oppgir at de mangler kompetanse
%
%
Altså vet ikke bedriftene selv at de mangler kompetanse. På den ene siden oppgir 40 prosent at kompetanse er et hinder, mens kun 14 prosent oppgir at de mangler kompetanse.
Så hva er egentlig digital kompetanse?
For meg handler digitaliseringskompetanse om å knekke koder som løser problemer. Det krever et litt annet mindset enn når man følger oppskrifter og regler. Den type kompetanse trenger vi mer av. Vi opplever at Norge nærmest er støvsugd på teknologi-kompetanse.
Vi ser det er en kjempeutfordring i å skaffe kompetanse, både hos virksomhetene, den enkelte ansatte og hos myndighetene. Når vi har tid til kompetanseheving har vi ikke råd, og når vi har råd har vi ikke tid.
Vår hovedoppgave er å sikre at alle, særlig de små og mellomstore bedriftene har tilgang på digital kompetanse og kunnskap. De store bedriftene har gjerne denne kompetansen inhouse. Utfordringen er større hos de små; hvordan skal vi sørge for at de også er rustet med riktig kompetanse i tiden framover?
«Men myndighetene må også slippe til næringslivet. Nå skal jo alle elever lære å kode, men problemet er at lærerne mangler kompetanse. Vi som næring kan og vil være med i en digital kompetansedugnad og det er en gavepakke myndighetene bør ta i mot. Her må dere sprenge boksene og gi incentiver til å trekke også på næringslivet, slik at vi klarer å utdanne flere eksperter og teknologer.
Alle skal ikke kunne alt, og noen ganger handler det bare om å forstå det grunnleggende. Derfor har vi sammen med våre eiere utviklet korte kunnskapsmoduler som ikke varer mer enn fem minutter. Det gir deg grunnlaget for å delta i diskusjoner og dele kunnskap med andre. Vi er nødt til å samarbeide for konkurransen står ikke mellom norske bedrifter. Konkurransen står mellom oss og noen få internasjonale giganter.
UTFORDRING 3:
LEDERE VIL LØPE FORT, I STEDET FOR Å JOBBE SMART
Å bruke teknologi handler om å jobbe smartere. Men norske ledere er mer opptatt av å løpe fortere. Det gjør man ved å trene på det man allerede gjør, ikke på å bryte ut av dagens mønstre.
Hva er de viktigste faktorene for at din bedrift skal digitalisere flere sentrale prosesser i dag?
jobbe mer effektivt
frigjøre tid til andre oppgaver
redusere kostnader
%
%
%
Det er et varsku for norske ledere. Hver fjerde respondent mener at digitalisering i liten grad vil gi økt konkurransekraft.
Mens OECD angir at bedrifter som benytter datadrevet innovasjon har 5-10 prosent høyere vekstrate enn andre, tviler norske ledere.
Så hva kreves egentlig for at Norge skal få et konkurransefortrinn?
Norge har en rekke konkurransefortrinn. Ren kraft. Verdensledende infrastruktur. Og vi har en befolkning som er vant til å være raske til å ta i bruk teknologi. Vi er digitalt modne, det må vi utnytte.
Å gå sammen om å løse et problem gir effekter. Det handler ikke nødvendigvis bare om å disrupte, men også om å bruke teknologien smart sammen. Først da kan vi lage konkurransedyktige løsninger, som vi også kan selge til utlandet.
Samtidig må næringslivet bidra på sin måte, med påfyll av kompetanse for sine ansatte. Det betyr helt enkelt at du som leder må sette av 40 timer hvert år – en time i uken – til kompetansepåfyll. Det er et veldig konkret og gjennomførbart eksempel.
Ved smart bruk av teknologi og samarbeidsmagi har Vipps hatt stor suksess innen betalingsformidling og sammen med Nets har vi fjernet 27 millioner papirfakturaer på et halvt år. Det er like mye som de siste ti årene tilsammen.
Tematikken i årets Index helt riktig stilt: Går det riktig vei – fort nok? Det rapporten viser oss, er at det er ganske mye “strekk i laget” i norsk næringsliv.
Og selv der – hvor det er ganske enkelt å komme i gang med digitalisering – er det mange som ikke har tatt i bruk de mulighetene som finnes.
Jeg tenker mye på SMB-bedriftene. En rørleggerbedrift med fem ansatte skal ikke forventes å være verdensmestere på digitalisering. De skal reparere rør. Da må det være andre aktører som tar ansvar for at de skal kunne bli mer digitale.
Her bør myndighetene komme inn for å øke trykket. Vi har lykkes med Brønnøysund og Altinn. Nå bør vi få til det samme med digitale fakturaer. For eksempel ved å la det blir en forbruker-rett å kunne velge efaktura. Og slippe å måtte få det som PDF som blir borte i epostkassen.
Hovedansvaret for å øke digitaliseringstakten må bedriftene ta selv. Å støtte bedriftene er i mange sammenhenger enda viktigere enn bare å be myndighetene om å vedta hvordan det skal være.
Statssekretær i kommunal- og moderniseringsdepartemenet Paul Chaffey mener bedriftene selv må ta ansvar for å øke digitaliseringstakten. Foto: Anita Arntzen.
Vismas undersøkelse viser at annenhver norske bedrift mangler selv de enkleste digitale løsningene.
For å styrke kompetansen - og øke digitaliseringstakten - viser Visma deg 13 enkle steg på veien til en digital bedrift.
Så enkelt kan du komme i gang med 13 enkle steg for å øke digitaliseringstakten: