– I dag har vi et utdannelsessystem som er rigget for 19-åringer. Alt handler om at de skal komme inn og fullføre studiene mest mulig effektivt.

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg fester blikket i de fire andre lederne rundt bordet. Dagens Næringsliv har samlet dem noen hundre meter fra viraken der den tredje dagen av Norges fremste skravlefestival, Arendalsuka, er i ferd med å ta til. Temaer som bærekraft, digitalisering og kompetanse har satt agendaen. Med ett unntak:

– Bompenger og velferdsprofitører. Det er rett og slett deprimerende å høre på, sier Telia-sjef Abraham Foss – og sikter til den første, store partilederdebatten.

Frustrasjonen deles av de andre rundt bordet. På hver sin side av Foss sitter to av norsk næringslivs viktigste rådgivere, Accenture Norge-sjef Tonje Sandberg og Sintef Digital-sjef Morten Dalsmo. Tvers over frokostbordet, Elkjøp Norges merkevaredirektør Marius Klemo og Teknas Randeberg.

Diskusjonen mellom de fem topplederne viser at Norge har langt mer alvorlige utfordringer enn bompenger:

– Dette treffer alle bedrifter. Teknologien endrer markedene. De fleste virksomhetene kan ikke overleve hvis de ikke tar det innover seg, advarer Dalsmo – som nylig ledet regjeringens ekspertgruppe innen digitalisering, Digital21.

Hos Elkjøp ser Klemo hvordan mange strever med den digitale hverdagen.

– Vi ser at stadig flere nordmenn faller utenfor. Hver femte nordmann vet ikke hva en app er, mens hver tredje opplever at de ikke mestrer dagens teknologi, sier Klemo.

Når kompetansen går ut på dato

Hva kreves av Norge frem mot 2025? Det spørsmålet reiste Dagens Næringsliv rett før sommeren som del av oppstarten av det kommersielle prosjektet «Verdens Smarteste Land?». Den gang handlet det om hvilke nye krav forbrukeren stiller til næringslivet.

Les også: Nordmenn vil ha det enklere, bedre og smartere. Men våkner vi i stedet i bakrus?

Nå handler det om hvilke krav bedrifter og ansatte møter fremover. En undersøkelse foretatt av Accenture viser at en tredjedel av arbeidsoppgavene som skal utføres om noen få år, ikke er ansett som viktige i dag. Digitalisering og kunstig intelligens bidrar til at mange av oss vil måtte jobbe på helt andre måter.

– Den teknologiske utviklingen gjør at selv en tung, teknisk utdannelse ikke er nok for å holde tritt med arbeidsmarkedet, sier Randeberg, Tekna-presidenten som organiserer mange av Norges klokeste hoder.

Hun synes det er alarmerende at andelen som tar etterutdannelse blant Teknas medlemmer er fallende.

– Når vi har råd har vi ikke tid, og når vi har tid, har vi ikke råd. Det så vi når mange ingeniører ble arbeidsledige under oljekrisen, forteller Randeberg.

Sintef Digitals Morten Dalsmo ser samtidig at altfor mange norske bedrifter strever. Små bedrifter er presset på tid og ressurser til å foreta kompetanseløft.

Etterlyst: et politisk prosjekt

For de fem rundt bordet er dette dagens, ukens og årets viktigste sak. En sak som får engasjementet til å stige – og Telias Abraham Foss til å trekke de lange linjene helt tilbake til Einar Gerhardsen og oppbygningen av dagens Norge.

– Jeg tror dagens politikere mangler et politisk prosjekt. Tiden er inne for et løft som sørger for at Norge bygger kompetansen som gjør oss til verdens smarteste land, sier Foss – og får umiddelbar støtte.

Utdannelse kan ikke lenger være noe som kun gjøres tidlig i livet.

– Jeg er blant dem som har gått ut på dato hos Lånekassen. Hvis jeg vil studere igjen, vil jeg ikke få fullt lån nå, selv om jeg aldri har hatt bedre evne til å betale tilbake, påpeker Randeberg.

Accentures Tonje Sandberg peker på at deres analyser viser at investeringer i kunstig intelligens anslås å øke inntektene betydelig og skape flere arbeidsplasser hos store selskaper frem mot 2022. Sandberg er overbevist om at norsk næringsliv – med høy grad av tillit og samarbeid – har gode forutsetninger for å høste av teknologiens mulige gevinster.

– Men det krever at vi ruster oss nå. Her har både politikerne og vi som ledere et ansvar for å investere i våre ansatte, sier Sandberg.

Hun er også tydelig på hva det bør satses på fremover:

– Vi mennesker vil få nye oppgaver, hvis vi dyrker det vi er gode på, nemlig kreativitet, emosjonell intelligens, innovasjon, samarbeid og forretningsforståelse, utdyper Sandberg.

De fem er samstemte om at et slikt nasjonalt prosjekt vil gi dobbel, om ikke trippel gevinst for politikerne.

– Smarte folk og ny kunnskap er nøkkelen, både til å redde klimaet og gjøre Norge smartere, påpeker Randeberg.

– Vi må gjøre det like prestisjefullt å bruke teknologi til å forbedre pasientreisen i norsk helsesektor som å utvikle nye medisiner. Først da henter vi som samfunn gevinstene av digitalisering, supplerer Foss.

– Hva bør vi som sitter her gjøre for å sette fart på dette, spør ordstyrer Tonje Sandberg.

– Ideen om å lansere et nasjonalt prosjekt er en veldig god idé. Vi kan i fellesskap sette noen ambisjoner der vi sikrer at Norge er verdensledende innen digitalisering av strategiske områder som hav, energi og prosessindustri, sier Dalsmo.

– Jeg har tro på dette. Vi må mobilisere bredt og skape forståelse for effektene det gir – at det dreier seg om å løse velferdsutfordringene på nye måter, utfyller Foss.

– Hva skal til for å øke forståelsen. Hva kan vi for eksempel oppnå med å løfte frem historiene som viser hva vi kan få til i dag, spør Sandberg.

– Vi må avmystifisere hva det betyr å bli et smart land med smarte innbyggere. Det betyr at vi må gi befolkningen et klart bilde av hvordan digitaliseringen kan jobbe for dem, ikke mot dem, sier Dalsmo.

– Det er virkelig behov for å få velgerne til å se at vi her har en samfunnsmessig utfordring som gir langt mer uttelling enn et par av de populistiske debattene som foregår nå, sier Klemo – og peker på hva Elkjøp gjør selv:

– Vi jobber nå for å løfte frem historier som vise at digitalt utenforskap finnes og hva det gjør med dem som rammes. Dette ønsker vi å gjøre sammen med partnere, forteller Klemo.

Randeberg lener seg enda lenger frem på stolen. Kaffen er blitt kald og det har vært snakket om at de kan hjelpe digitaliseringsministeren.

– Jeg blir trigget av dette, og får lyst til å gjøre noe. Noen må vise at de står i front. Og når det kommer samlede initiativer fra forskjellige aktører så blir det lyttet til, fastslår Randeberg.