Erling Fjeldaas
Jurist i Statens Veivesen. Født 1991.

Ledestjerne fordi: 
Opprettet og ledet studentnettverket Concerned Students i 2013 som jobber for å kombinere miljø-engasjement og fag. Vant i 2018, som første jus-student, kåringen av UiOs bærekraft-pris for master-oppgaven «Regulering av lysforurensing i norsk rett», som har bidratt til å belyse et nytt felt innen miljøfag.

Skru av. Han skrev om «Regulering av lysforurensning i norsk rett» i masteroppgaven sin, og i 2018 vant Erling Fjeldaas – som første jusstudent – kåringen av UiOs bærekraftspris.

Oppgaven går gjennom 20 saker, der blant annet idrettsanlegg, drivhus og akvakulturanlegg, som gjerne ligger naturskjønt til, er blitt klaget inn. Fjeldaas fant blant annet ut at så å si ingenting er blitt gjort innenfor området siden 1981, fordi naturdirektoratet ikke har myndighet til å avgjøre slike saker.

Nå er flere kommuner interessert i å bruke oppgaven, og se over belysningen.

– Noen byer, som Hammerfest, har en lysplan og er allerede veldig bevisst på det, og jeg tror det vil bli enda flere fremover, sier Fjeldaas, som arbeider som jurist i Statens vegvesen.

Han forteller at det finnes mye teknologi, som led-lys, dimming og bevegelsessensorer, som vil kunne gjøre det mulig å regulere bruken enda bedre.

– Jeg håper at vi får en lovendring der lys ikke skal stå på om natten hvis ingen er der, sier han.

– Til forskjell fra for eksempel mikroplast som blir liggende i havet til evig tid, er dette et miljøtiltak det er lett å gjøre noe med. Det er bare å skru av bryteren. 

– Jeg oppfatter at mange ikke er så bevisst på dette med lysforurensing, sier Erling Fjeldaas.

– Men når de først får øynene opp for det, blir de plutselig veldig opptatt av det. Sånn var det for meg også.

27-åringen vokste opp i Askim, med søndagsturer i skog og mark, og har alltid vært opptatt av naturen. I 2013 begynte han å studere jus ved Universitetet i Oslo (UiO), fordi han ville jobbe mer med klima- og miljøproblemstillinger. Der startet han også studentnettverket Concerned Students, som skulle jobbe for å kombinere miljøengasjement og fag.

– Tanken var å ruste oss så godt som mulig før vi kom ut i arbeidslivet, slik at vi kunne være med å løse forskjellige problemer der, sier Fjeldaas.

Lysfontener. I fire år ledet han organisasjonen, organiserte foredrag, dro på bedriftsbesøk og startet Concerned Students-dagen, med åtte forskjellige foredrag innenfor åtte faglige temaer, der målet var å vise at klima og miljø er relevant innenfor nærmest alle fagfelt. Etter hvert fikk de også undergrupper i Bergen, Trondheim og Tromsø.

Så, en mørk høstkveld, fikk han øynene opp for noe han aldri hadde hørt om før:

– Naboen på hytta hadde satt opp noe vanvittig med belysning langs tomten, og da jeg begynte å google, fant jeg ut at det finnes et fenomen som heter lysforurensing, at det er skrevet ganske lite om det, og at det i noen land finnes reguleringer mot det, for eksempel i La Palma på Kanariøyene, som har et av verdens tre store astronomiforskningsbaser.

– Hva er lysforurensning?

– Det er all unødvendig utendørs belysning. Alt lys som står på kraftigere enn det trenger, eller er vinklet slik at det lyser opp områder hvor det egentlig ikke trengs, eller står på når det egentlig ikke er behov for det, forklarer Fjeldaas.

– En ting er at det er sløsing med energi. En annen er hensynet til naturen og dyrene, som blir påvirket av kunstig belysning. For meg er det viktigste at det ikke er noe fint, at det ikke er noe behagelig å være ute i da man mister kontakten med nattemørket. Jeg synes det er symptomatisk for hele samfunnet at vi velger å se ned i en skjerm, men har mistet hele stjernehimmelen.

Erling Fjeldaas (27) irriterte seg over lyset rundt naboens hytte. Det ble starten på en prisvinnende masteroppgave om lysforurensning.

Utvalgt Miljø

– Det er bare å skru av bryteren

Mistet stjernehimmelen. – En ting er at det er sløsing med energi. En annen er hensynet til naturen og dyrene, som blir påvirket av kunstig belysning, sier Erling Fjeldaas, som synes det er symptomatisk for hele samfunnet at vi velger å se ned i en skjerm, men har mistet hele stjernehimmelen.

Erling Fjeldaas_RGB.jpg

Problemløsning. Som direktør i Summa Equity er Hannah Jacobsen med på å finne frem til selskaper som bidrar til å løse utfordringene som formuleres i FNs bærekraftsmål.

Mistet stjernehimmelen. – En ting er at det er sløsing med energi. En annen er hensynet til naturen og dyrene, som blir påvirket av kunstig belysning, sier Erling Fjeldaas, som synes det er symptomatisk for hele samfunnet at vi velger å se ned i en skjerm, men har mistet hele stjernehimmelen.

— Line Blikstad
& Evy Andersen (foto)

(Foto)

Dagens Næringsliv og D2 kårer 30 under 30 som vil gjøre verden mer bærekraftig gjennom ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

En ledestjerne kan finnes i alle felter – fra kultur og næringsliv til sport og politikk.

De 30 ledestjernene offentliggjøres i D2 21. juni – frem til da presenterer vi noen av de nominerte.

Kåringen presenteres i samarbeid med Coca-Cola, EY, Ragn-Sells, og kunnskapspartnerne Ungt Entreprenørskap og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Annonsørinnhold fra partnere

980x60Magstripe_6for60_NY.png
980x60_Ledestjerner stripe.jpg

Annonsørinnhold fra partnere

Annonsørinnhold fra partnere

Magasinstripe-ledestjerner-414x50_DNbla_oppdat.jpg
414x40_DN Ledestjerner_MagstripeMob.jpg
Gruppebilde_jury_sh.jpg

Kjetil Trædal Thorsen – partner i arkitektfirmaet Snøhetta
Silje Lundberg – leder i Naturvernforbundet
Mai Oldgard – direktør for bærekraft i Telenor Group
Hege Yli -Melhus Ask – konsernsjef i NHST Media Group
Mari Sundli Tveit – rektor ved Norges miljø- og -biovitenskapelige universitet
Jenny Skavlan – kreativ direktør for Tise.
(Cilia Holmes -Indahl administrerende -direktør i investornettverket Nordic Impact, var ikke tilstede da bildet ble tatt.)

Juryen

Foto: Kjetil Skårdal Andersen

Juryen

– Man fylles jo med optimisme og beundring av kraften og kreativiteten denne gruppen unge folk bidrar med for å lage en bedre fremtid, sier jurymedlem Jenny Skavlan (33).

Sammen med de seks andre i den tverrfaglige juryen, og ved hjelp av en leserbasert nominasjonsprosess, har D2 lett etter mennesker som vil gjøre verden bedre, med gode ideer, handlekraft og lederegenskaper. Vi har valgt å kalle dem ledestjerner.

Mot lyset. En ledestjerne er, i ordets opprinnelse, et referansepunkt for astronomisk navigasjon – en stjerne på nattehimmelen å styre etter – og brukes i overført betydning om en person «som man lar seg lede av (i liv, handling, virksomhet)», ifølge Det Norske Akademis ordbok.

– I en tid med en uløst klimakrise, er det mye som føles mørkt. Vi synes det er på tide å dra de unge med de beste bærekraftige løsningene frem i lyset, sier Ingrid Røise Kielland (41), journalist i D2 og prosjektleder for Ledestjerne-kåringen.

FNs bærekraftmål – «verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030», med FN-sambandets ord – har vært en rettesnor for kåringen. Det har også vært et poeng at ledestjerner kan finnes i mange ulike felter og sektorer.

Lidenskap. Juryen har plukket ut 30 personer under 30 år, som fyller hele denne utgaven av D2. Av disse 30, har juryen også diskutert seg frem til en topp ti-liste, med personer juryen syntes var spesielt imponerende. Utifra den kan leserne via nettstedet D2.no/ledestjerne gjennom sommeren kåre en «vinner».

– Vi var veldig imponert over hvor mange dyktige, unge talenter som brenner for bærekraft i Norge, forteller jurymedlem Hege Yli Melhus Ask (45), konsernsjef i NHST Media Group.

Basert på bunken med nominerte som D2 i løpet av våren har fått inn fra leserne, møttes juryen i to omganger til utsiling av kandidatene.

– Enkelte kandidater var det umiddelbar enighet om, andre diskuterte vi oss frem til, sier Ask.

Juryen har lagt spesielt vekt på at en ledestjerne selv driver et bærekraftig prosjekt videre – det holdt ikke å ha en stilling eller verv innen bærekraft.

– Det var en enestående opplevelse å få innsikt i hvilket mangfold av lidenskapelige og innsiktsfulle personer og organisasjoner som ser på fremtiden som en mulighet til endring, sier jurymedlem Kjetil Trædal Thorsen (61), partner i arkitektfirmaet Snøhetta.

Eller som Jenny Skavlan sier:

– Det hjalp på klimaangsten å gå igjennom alle de nominerte. REDAKSJONEN

Gruppebilde_jury_sh.jpg

En ledestjerne

  • Er under 30 år. (Blir 30 år etter 30. august 2019).
  • Jobber aktivt, profesjonelt eller frivillig, for å fremme ett eller flere av FNs bærekraftmål. Vi legger spesielt vekt på målene som handler om klima og miljø.
  • Utmerker seg med ideer, handlekraft eller lederegenskaper, og vilje til å utfordre etablerte sannheter.
  • Er norsk statsborger eller permanent bosatt i Norge.

Hva betyr det når journalistikk er sponset?

Eksterne sponsorer bidrar økonomisk til at et DN-prosjekt kan gjennomføres. Det er DN som definerer hva prosjektet skal være og hvordan det skal gjennomføres, men vi får økonomisk støtte fra partnere som ønsker å markedsføre seg knyttet til nettopp dette innholdet. Sponsoren har ingen påvirkning på det journalistiske innholdet, kan ikke kreve å bli intervjuet eller være kilde til journalistikken. De har heller ingen innflytelse over hvilke intervjuobjekter eller kilder DNs journalister velger å bruke. Bare redaksjonelle konsepter og enkeltstående prosjekter kan sponses. DNs løpende nyhetsjournalistikk kan ikke sponses.