D2_Martin_Julie_Hrncirova-157_RGB.jpg

Mote

Anders Kemp

Tekst

Julie Hrnčířová

Foto

En dag våknet han opp og kunne ikke snakke

Da skodesigneren ble dødssyk, gjorde han helomvending.

Godt skodd. Martin Evensens drøm er at New Movements-skoene skal få en pantefunksjon. At man kan levere inn et brukt par, og få rabatt på et nytt et.

Godt skodd. Martin Evensens drøm er at New Movements-skoene skal få en pantefunksjon. At man kan levere inn et brukt par, og få rabatt på et nytt et.

En dag våknet han opp og kunne ikke snakke

Da skodesigneren ble dødssyk, gjorde han helomvending.

Kanskje er det litt arv og miljø. Oldefar og bestefar drev skoproduksjon i Fredrikstad, Stavern og Hamar. Men skal Martin Evensen (28) forklare hvorfor han begynte med bærekraftige sko, insisterer han på å begynne med starten. 

– Jeg brydde meg om miljøet tidlig, vil jeg si. Jeg var en sånn fyr som sto på snowboard, badet i elven, spilte fotball, digget sneakers og tilhørte et … hva skal man si … et godt og trygt miljø på Kjelsås i Oslo, sier han.

Ekstra opptatt av fremtiden til planeten ble Martin Evensen da han reiste jorden rundt etter videregående skole. Med oppsparte kroner gikk turen blant annet til Vietnam, Kambodsja, Laos, Australia, Namibia, Zimbabwe og Botswana.

– Bare det å se de enorme forskjellene, hvordan mennesker har det andre steder, ble en vekker. I Namibia så jeg en familie som satt under et blikktak, som ikke hadde mat, alt var grått. De satt der og varmet seg på søppel.

Etter hjemkomsten begynte Martin Evensen på ledelsesstudier i varehandel på BI. Han var 20 år. Han hadde kjæreste, leilighet, livet på stell. Men så pådro han seg noe han først trodde var en kraftig bihulebetennelse. Den gikk liksom ikke gikk over. 

Det var ørlite pinlig, men Martin Evensen booket time hos fastlegen tre ganger på en drøy uke. Heldigvis var han hjemme hos mor da han en morgen våknet opp og ikke kunne snakke. Hun kom ilende til med penn og papir, men fikk bare kruseduller tilbake. 

Så falt han sammen.

Nær døden-opplevelse. Først kom ambulansen, deretter sto fire leger og like mange sykepleiere rundt ham på Ullevål sykehus. Martin Evensen hadde ikke bare hjernehinnebetennelse, men også betennelse på selve hjernen. 

Antagelig, har legene resonnert senere, hadde han tatt med seg et virus hjem fra Asia eller Afrika. En stund sto det om livet.

– Sykehusoppholdet varte i 20 dager, men jeg var sengeliggende i tre måneder. Når du ligger der og titter i taket, uten å få lov til å lese, se på tv eller høre på musikk, får du tid til å tenke. 

Oslogutten var så svak fysisk, men også psykisk, at han ble besatt av å trene seg opp. Besatt av hvordan kroppen fungerer. BI ble ofret til fordel for studier i anatomi og fysiologi. Så utdannet han seg til å bli personlig trener. Men så var det dette med interessen for sko. 

I 2012 gikk så ferden til design- og varehandellinjen på Academy of Art i San Francisco. Evensen fikk etter hvert en fiks idé: Gjennom en deltidsjobb i selskapet Maison Verbena, fikk han produsere en totebag-kolleksjon sydd av gamle militærtelt.

– Jeg ble opptatt av sirkulær produksjon. Hvordan kan man lage noe nytt og fint av ting som er brukt? Stoffet fra teltene var virkelig flott, noen var slitt av ørken og sand, andre av sol, alle kom med en unik slitasje. Var det mulig å bruke samme modellen til å lage en bærekraftig sneaker? sier Evensen

– På et tidspunkt bestemte jeg meg for å gå all in. Jeg ble besatt av å lage en langvarig sneaker, basert på avfall, med samme oppbygning, komfort og fleksibilitet som en vanlig høykvalitetsjoggesko.

Flittig. Det er Martin Evensen selv som har tegnet New Movements-skoene. Han har utdannelse i produktdesign fra Academy of Arts i San Francisco.

Skopant. Den første modellen kommer i sommer og er i et opplag på 1300 eksempler. Skoen er delvis folkefinansiert, men nå er også to investorer og et oppstartslån fra Innovasjon Norge på plass. 

I august står nye modeller for tur, også de laget av avfall. Blant annet en modell der selve sålen beviselig består av resirkulert gummi i alskens farger. 

Kanskje er miljøbevissthet noe man skal smykke seg med, har Evensen tenkt – også på føttene. Et samarbeid med den norske oppstartsbedriften Empower, som ønsker å bekjempe fattigdom og rydde havet, er formalisert.

– For hvert par sko man kjøper fjerner vi havplast tilsvarende 80 plastflasker, eller en kilo plast, sier Martin Evensen, og legger til at planen er å gjøre skoen enda mer sirkulær.

– Målet er at du kan få avslag på det neste paret du kjøper mot at du panter skoene hos oss i New Movements.  D2

D2_Martin_Julie_Hrncirova-520_RGB.jpg

Grønn. Tidligere har Evensen laget bager av gamle, amerikanske militærtelt. Nå lager han sko av resirkulert gummi og plast.

Unisex. New Movements så dagens lys i 2018. Den første kolleksjonen, Model NM, har en minimalistisk design og er utviklet for kvinner og menn. Det er Evensen selv som har tegnet og utviklet den.

Den har lisser av resirkulerte plastflasker, en gummisåle som er kombinasjon av resirkulert og ny gummi, samt skinn fra et miljøsertifisert italiensk garveri. Emballasjen er av resirkulert papp. 

Selve produksjonen foregår i Portugal, på fabrikker der arbeiderne jobber under lovlige og verdige forhold, og der mer en 50 prosent av energien kommer fra fornybare energikilder.

– Det er mye, mye dyrere å lage en bærekraftig sneaker. Men i den æraen vi lever i nå, er vi nødt til å ta grep. Det er en oppvåkning blant folk i alle aldersgrupper. Vi trenger nye bevegelser for å erstatte de gamle. Derfor heter merket New Movements.

Annonsørinnhold fra partnere

980x60Magstripe_6for60_NY.png
980x60_Ledestjerner stripe.jpg

Annonsørinnhold fra partnere

Annonsørinnhold fra partnere

Magasinstripe-ledestjerner-414x50_DNbla_oppdat.jpg
414x40_DN Ledestjerner_MagstripeMob.jpg
Gruppebilde_jury_sh.jpg

Kjetil Trædal Thorsen – partner i arkitektfirmaet Snøhetta
Silje Lundberg – leder i Naturvernforbundet
Mai Oldgard – direktør for bærekraft i Telenor Group
Hege Yli -Melhus Ask – konsernsjef i NHST Media Group
Mari Sundli Tveit – rektor ved Norges miljø- og -biovitenskapelige universitet
Jenny Skavlan – kreativ direktør for Tise.
(Cilia Holmes -Indahl administrerende -direktør i investornettverket Nordic Impact, var ikke tilstede da bildet ble tatt.)

Juryen

Foto: Kjetil Skårdal Andersen

Juryen

– Man fylles jo med optimisme og beundring av kraften og kreativiteten denne gruppen unge folk bidrar med for å lage en bedre fremtid, sier jurymedlem Jenny Skavlan (33).

Sammen med de seks andre i den tverrfaglige juryen, og ved hjelp av en leserbasert nominasjonsprosess, har D2 lett etter mennesker som vil gjøre verden bedre, med gode ideer, handlekraft og lederegenskaper. Vi har valgt å kalle dem ledestjerner.

Mot lyset. En ledestjerne er, i ordets opprinnelse, et referansepunkt for astronomisk navigasjon – en stjerne på nattehimmelen å styre etter – og brukes i overført betydning om en person «som man lar seg lede av (i liv, handling, virksomhet)», ifølge Det Norske Akademis ordbok.

– I en tid med en uløst klimakrise, er det mye som føles mørkt. Vi synes det er på tide å dra de unge med de beste bærekraftige løsningene frem i lyset, sier Ingrid Røise Kielland (41), journalist i D2 og prosjektleder for Ledestjerne-kåringen.

FNs bærekraftmål – «verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030», med FN-sambandets ord – har vært en rettesnor for kåringen. Det har også vært et poeng at ledestjerner kan finnes i mange ulike felter og sektorer.

Lidenskap. Juryen har plukket ut 30 personer under 30 år, som fyller hele denne utgaven av D2. Av disse 30, har juryen også diskutert seg frem til en topp ti-liste, med personer juryen syntes var spesielt imponerende. Utifra den kan leserne via nettstedet D2.no/ledestjerne gjennom sommeren kåre en «vinner».

– Vi var veldig imponert over hvor mange dyktige, unge talenter som brenner for bærekraft i Norge, forteller jurymedlem Hege Yli Melhus Ask (45), konsernsjef i NHST Media Group.

Basert på bunken med nominerte som D2 i løpet av våren har fått inn fra leserne, møttes juryen i to omganger til utsiling av kandidatene.

– Enkelte kandidater var det umiddelbar enighet om, andre diskuterte vi oss frem til, sier Ask.

Juryen har lagt spesielt vekt på at en ledestjerne selv driver et bærekraftig prosjekt videre – det holdt ikke å ha en stilling eller verv innen bærekraft.

– Det var en enestående opplevelse å få innsikt i hvilket mangfold av lidenskapelige og innsiktsfulle personer og organisasjoner som ser på fremtiden som en mulighet til endring, sier jurymedlem Kjetil Trædal Thorsen (61), partner i arkitektfirmaet Snøhetta.

Eller som Jenny Skavlan sier:

– Det hjalp på klimaangsten å gå igjennom alle de nominerte. REDAKSJONEN

Gruppebilde_jury_sh.jpg

En ledestjerne

  • Er under 30 år. (Blir 30 år etter 30. august 2019).
  • Jobber aktivt, profesjonelt eller frivillig, for å fremme ett eller flere av FNs bærekraftmål. Vi legger spesielt vekt på målene som handler om klima og miljø.
  • Utmerker seg med ideer, handlekraft eller lederegenskaper, og vilje til å utfordre etablerte sannheter.
  • Er norsk statsborger eller permanent bosatt i Norge.

Hva betyr det når journalistikk er sponset?

Eksterne sponsorer bidrar økonomisk til at et DN-prosjekt kan gjennomføres. Det er DN som definerer hva prosjektet skal være og hvordan det skal gjennomføres, men vi får økonomisk støtte fra partnere som ønsker å markedsføre seg knyttet til nettopp dette innholdet. Sponsoren har ingen påvirkning på det journalistiske innholdet, kan ikke kreve å bli intervjuet eller være kilde til journalistikken. De har heller ingen innflytelse over hvilke intervjuobjekter eller kilder DNs journalister velger å bruke. Bare redaksjonelle konsepter og enkeltstående prosjekter kan sponses. DNs løpende nyhetsjournalistikk kan ikke sponses.