– Et barn skifter cirka åtte størrelser de to første leveårene. Det er mye. Da jeg skjønte det, tenkte jeg: man må bygge et system for det her, sier Patrick Skou.

Han er gründeren bak Tuckify, en såkalt strømmetjeneste av barneklær. Kort fortalt går systemet ut på at kunden betaler en fast sum i måneden for å abonnere på barnetøy, plukker klær som i en vanlig nettbutikk, og leverer tilbake når poden er klar for en ny størrelse. Man kan betale for et basisabonnement eller ubegrenset tilgang. 

Tjenesten er tilrettelagt for barn i alderen null til syv år, og inkluderer også noe av det mer kostbare småbarnsforeldre må punge ut for: parkdresser, vintertøy og regnklær.

– Vi føler at timingen endelig begynner å bli riktig. Folk begynner å bli mer bevisste på at klesindustrien er den store stygge ulven, nest etter oljeindustrien. Mange velger å handle brukt, sier Skou. 

Helomvending. 29-åringen fra Gjøvik startet yrkeslivet som rørlegger, men han hadde «alltid kjent på at det var noe mer jeg skulle». Etter å ha tatt studiekompetanse på et halvår, studert matte og fysikk på Universitetet i Agder, gikk veien til et studium på Høgskolen i Østfold for å studere innovasjon og prosjektledelse.

Under Oslo Runway i 2008 – «den gang hun hadde den cupcake-kolleksjonen» – traff Skou motedesigneren Fam Irvoll. Kontakten ble opprettholdt på Facebook. Da Skou, med støtte fra faren – med 20 års erfaring fra retur- og avfallsbransjen – i 2018 kokte i hop ideen om et bærekraftig barneklesmerke, så Lillepanda dagens lys. 

Fam Irvoll ble merkets sjefdesigner og ansikt utad. 

Drivhuseffekt. Ideen bak Lillepanda var å lage et klesmerke som også var en abonnementsordning for barneklær. Så, etter hvert som andre klesmerker – Helly Hansen og Polarn O. Pyret – kom med på laget, ble behovet for å skille klesmerket og tjenesten nødvendig – og Tuckify ble etablert i slutten av april 2019.

– Både Helly Hansen og Polarn ønsker å jobber mer bærekraftig. Nesten alt tøy vi kjøper av Polarn er økologisk, og hele selskapet følger strenger klimakvoter og FNs bærekraftsmål, sier Skou. 

Ifølge en fersk FN-rapport står kles-
industrien for åtte prosent av verdens utslipp av drivhusgasser, høyere enn all fly- og sjøtrafikk. Samtidig handles det tilsynelatende som aldri før på nettjenester. Barnetøfler flys i tre størrelser til «post i butikk», og returneres tilbake i overdimensjonerte pappesker.

– Det kan ikke fortsette, sier Skou.

Krabbeskader. Foreløpig er både lager, merking og utsendelse samlet i et kontorlokale i Sagveien ved Akerselva i Oslo. Vask og rens foregår med hjelp av Oslo Produksjon og tjenester, av mennesker med særskilte behov som ikke kommer seg ut i vanlig jobb. 

Målet er å lage en kode til hvert enkelt plagg, noe som gjør arbeidet med utsendelse og retur mye lettere. 

Hva så med spørsmålene enhver forelder stiller seg: Hvordan håndterer Tuckify gulpeflekker? Parkdresser med ødelagte gummistrikker? Slitte knær?

– Uhell skjer. Så lenge ikke klær er ødelagt med vilje, får man ikke noe som helst gebyr, sier Skou.

– Men vi kommer til å lagre data om hvor klærne blir ødelagt, som vi returnerer til produsenten, slik at de kan gjøre noe med det. D2

– Man fylles jo med optimisme og beundring av kraften og kreativiteten denne gruppen unge folk bidrar med for å lage en bedre fremtid, sier jurymedlem Jenny Skavlan (33).

Sammen med de seks andre i den tverrfaglige juryen, og ved hjelp av en leserbasert nominasjonsprosess, har D2 lett etter mennesker som vil gjøre verden bedre, med gode ideer, handlekraft og lederegenskaper. Vi har valgt å kalle dem ledestjerner.

Mot lyset. En ledestjerne er, i ordets opprinnelse, et referansepunkt for astronomisk navigasjon – en stjerne på nattehimmelen å styre etter – og brukes i overført betydning om en person «som man lar seg lede av (i liv, handling, virksomhet)», ifølge Det Norske Akademis ordbok.

– I en tid med en uløst klimakrise, er det mye som føles mørkt. Vi synes det er på tide å dra de unge med de beste bærekraftige løsningene frem i lyset, sier Ingrid Røise Kielland (41), journalist i D2 og prosjektleder for Ledestjerne-kåringen.

FNs bærekraftmål – «verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030», med FN-sambandets ord – har vært en rettesnor for kåringen. Det har også vært et poeng at ledestjerner kan finnes i mange ulike felter og sektorer.

Lidenskap. Juryen har plukket ut 30 personer under 30 år, som fyller hele denne utgaven av D2. Av disse 30, har juryen også diskutert seg frem til en topp ti-liste, med personer juryen syntes var spesielt imponerende. Utifra den kan leserne via nettstedet D2.no/ledestjerne gjennom sommeren kåre en «vinner».

– Vi var veldig imponert over hvor mange dyktige, unge talenter som brenner for bærekraft i Norge, forteller jurymedlem Hege Yli Melhus Ask (45), konsernsjef i NHST Media Group.

Basert på bunken med nominerte som D2 i løpet av våren har fått inn fra leserne, møttes juryen i to omganger til utsiling av kandidatene.

– Enkelte kandidater var det umiddelbar enighet om, andre diskuterte vi oss frem til, sier Ask.

Juryen har lagt spesielt vekt på at en ledestjerne selv driver et bærekraftig prosjekt videre – det holdt ikke å ha en stilling eller verv innen bærekraft.

– Det var en enestående opplevelse å få innsikt i hvilket mangfold av lidenskapelige og innsiktsfulle personer og organisasjoner som ser på fremtiden som en mulighet til endring, sier jurymedlem Kjetil Trædal Thorsen (61), partner i arkitektfirmaet Snøhetta.

Eller som Jenny Skavlan sier:

– Det hjalp på klimaangsten å gå igjennom alle de nominerte. REDAKSJONEN

En ledestjerne

• Er under 30 år. (Blir 30 år etter 30. august 2019).

• Jobber aktivt, profesjonelt eller frivillig, for å fremme ett eller flere av FNs bærekraftmål. Vi legger spesielt vekt på målene som handler om klima og miljø.

• Utmerker seg med ideer, handlekraft eller lederegenskaper, og vilje til å utfordre etablerte sannheter.

• Er norsk statsborger eller permanent bosatt i Norge.

Hva betyr det når journalistikk er sponset?

Eksterne sponsorer bidrar økonomisk til at et DN-prosjekt kan gjennomføres. Det er DN som definerer hva prosjektet skal være og hvordan det skal gjennomføres, men vi får økonomisk støtte fra partnere som ønsker å markedsføre seg knyttet til nettopp dette innholdet. Sponsoren har ingen påvirkning på det journalistiske innholdet, kan ikke kreve å bli intervjuet eller være kilde til journalistikken. De har heller ingen innflytelse over hvilke intervjuobjekter eller kilder DNs journalister velger å bruke. Bare redaksjonelle konsepter og enkeltstående prosjekter kan sponses. DNs løpende nyhetsjournalistikk kan ikke sponses.