Frykter ikke «Oslo-korrigering» i Hedmark

Fylket slipper trolig unna et stort prisfall, ifølge nye prognoser.

Boligprisene på landsbasis vil falle 3,3 prosent neste år, før det igjen blir en forsiktig prisstigning i 2019 og 2020.

Det anslår den ferske prognoserapporten Norsk økonomi, som ble utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse i oktober 2017. Konjunkturrapporten har separate boligprisprognoser for 24 norske regioner, deriblant de seks største byene.

– Vi forventer ikke noe stort prisfall på Innlandet, slik vi forventer flere steder ellers i landet. Veksten i Innlandsfylkene vil derfor ligge godt over gjennomsnittet nasjonalt, skriver Samfunnsøkonomisk analyse.

I 2018 blir boligprisene i Hedmark stående på stedet hvil, anslår analytikerne.

Nedenfor kan du se boligprisprognosene for 2017, 2018, 2019 og 2020 med kommentarer og analyser. Du kan også lett beregne hvordan din bolig vil utvikle seg i verdi, hvis prognosene slår til.

– For 2017 forventer vi en boligprisvekst på 7,1 prosent i Hedmark. For resten av prognoseperioden forventer vi noe lavere boligprisvekst, skriver Samfunnsøkonomisk analyse i i prognoserapporten Norsk økonomi.

Først renteheving i 2019

I 2018 blir boligprisene stående i ro sammenlignet med gjennomsnittsprisene i 2017, ifølge prognosene. I 2019 og 2020 ventes en boligprisvekst på henholdsvis 1,1 og 4,1 prosent.

I prognosene regnes årsgjennomsnitt mot årsgjennomsnitt.

– Vår prognose for befolkningsvekst og boligbygging på Innlandet tilsier at trenden med høy boligbygging relativt til antall nye innbyggere vil fortsette. Dette bidrar isolert sett til å dempe prisveksten i prognoseperioden. Vi forventer imidlertid ikke noe stort prisfall på Innlandet, slik vi forventer flere steder ellers i landet. Veksten Innlandsfylkene vil derfor ligge godt over gjennomsnittet nasjonalt, skriver Samfunnsøkonomisk analyse.

Samlet innebærer prognosen en vekst i boligprisene på 12,7 prosent i Hedmark i løpet av de fire årene fra 2017 til og med 2020.

Boligprisutviklingen henger tett sammen med bankenes utlånspraksis og rentenivå. Lave renter de siste årene har gitt en kraftig økning i gjeldsgraden blant husholdningene og er en viktig forklaring bak den høye boligprisveksten, påpeker Samfunnsøkonomisk analyse.

– Vi venter at rentene holdes lave gjennom hele prognoseperioden, og at første renteheving først kommer i begynnelsen av 2019. Potensielt noe høyere utlånsrenter mot slutten av prognoseperioden vil således virke svakt dempende på boligprisene i 2019 og 2020, skriver Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten.

Frykter ikke Oslo-korrigering

Daglig leder Cato Deglum i Krogsveen avdeling Hamar oppfatter boligmarkedet som «jevnt over godt», samtidig som det er noe mer selektivt enn tidligere.

– De gode objektene går uansett godt, men vi ser at noen står noe lenger ute i markedet.

Prisnivået holder seg relativt jevnt. Jeg ser ingen grunn til at markedet i innlandet fremover skal ha noen stor negativ utvikling eller være i nærheten av den korrigeringen vi har sett i Oslo-markedet, sier Deglum.

I tredje kvartal steg boligprisene i Hamar 0,2 prosent. Stange hadde en prisvekst på 2,1 prosent, mens prisene steg 1,5 prosent i Løten, ifølge tall fra Eiendom Norge.

Til sammenligning falt Oslo-prisene 5,8 prosent i samme periode.

Høy boligbygging

I perioden 2012 til 2016 ble det i Hedmark bygget 1,2 boliger per nye innbygger. Dermed er Hedmark sammen med Oppland og Sogn og Fjordane blant fylkene som har hatt høyest boligbygging i forhold til befolkningsvekst, ifølge Samfunnsøkonomisk analyse.

Ifølge SSB bygges det fortsatt bra med boliger i Hedmark. Det ble fullført 980 boliger i Hedmark i 2016.

Igangsettingstallene til og med august 2017 tyder også på høy aktivitet.

– Vår prognose for fullføring av nye boliger i 2017 er på drøyt 1100 boliger i Hedmark, skriver Samfunnsøkonomisk analyse.

Til og med august i år har Samfunnsøkonomisk analyse registrert salg av 239 nye boliger i Hedmark. Det er noe lavere enn tilsvarende periode i 2016.

– Selv om salget i 2016 og hittil i 2017 har avtatt fra 2015, er det fortsatt godt sammenlignet med tidligere år, og det tyder på at boligbyggingen vil være relativt god også i årene fremover, skriver analytikerne i rapporten.

Drøyt 70 prosent av boligene Samfunnsøkonomisk analyse har registrert ligger i kommunene Hamar, Stange, Ringsaker og Løten som sammen utgjør Hamar-regionen.

– Det er i disse kommunene vi forventer størst aktivitet fremover, skriver Samfunnsøkonomisk analyse.

– Vil være vinnere i markedet fremover

Hamar-megleren har god tro på at markedet fortsatt vil holde seg godt i området.

– Kom deg inn på boligmarkedet så raskt som mulig. Prisene vil ikke gå ned her med det første, sier Deglum.

Han har også en klar tanke om hvilke typer eiendommer som vil ha best prisutvikling.

– Sentrumsnære eiendommer er alltid attraktivt. Dette kombinert med gode skoler, og velfungerende fritidsaktiviteter er avgjørende. Eneboliger i slike områder er det for lite av, og vil være vinnere i markedet fremover, sier Deglum.

Lav befolkningsvekst

Befolkningsveksten de siste årene har vært svært lav i innlandsfylkene. Mellom 1. januar 2012 og 1. januar 2017 har befolkningen vokst med bare 1,7 prosent i Hedmark, ifølge Samfunnsøkonomisk analyse.

Fylket har i disse årene vært preget av fødselsunderskudd og innenlands flyttetap, og det er bare arbeidsinnvandring fra utlandet som har bidratt til positiv befolkningsvekst.

I Hedmark økte befolkningen i fjor med drøyt 800 personer. I løpet av de to første kvartalene av 2017 vokste befolkningen i Hedmark med 313 personer.

– Vårt anslag for 2017 er likevel en vekst i Hedmark med 450 personer, skriver Samfunnsøkonomisk analyse.

Veksten i Hedmark antas ligge i underkant av 400 personer i året frem mot 2020, og befolkningsveksten vil være sentrert rundt Hamar-regionen, skriver Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten.