Rekkehus

Giskehagen

smestad

I en serie presenterer vi nabolag der det bor uvanlig mange arkitekter.

Hva skaper et godt sted å bo?

Rekkehus

Giskehagen

smestad

I en serie presenterer vi nabolag der det bor uvanlig mange arkitekter.

Hva skaper et godt sted å bo?

Pærefest, dugnader og knasende grus. Det er mange grunner til å like Giskehagen, boligprosjektet som ble pensum på Arkitekthøgskolen. 

Hun syklet forbi byggeplassen hver dag, på vei til og fra jobb. Tidlig på 1980-tallet bodde arkitekt Anne Louise Hoen, ektemannen Helge Brunborg og deres to små barn i blokk på Holmen i Oslo. Omtrent halvveis passerte hun Giske, en 18 mål stor hage med direktørbolig, hvor Norsk Olje (Norol) fikk bygget nye rekkehus tett i tett.

– Da jeg så disse husene under bygging, tenkte jeg at hvis jeg hadde fått oppgaven, ville jeg løst det omtrent akkurat sånn, sier Anne Louise Hoen (73). 

Det «geniale» grepet med smale gater. At terrenget fikk bestemme. Variasjonen i huskroppene.

– Det billigste er å planere ut og sette ferdighus oppå. Her begynte arkitektene med terrenget og spurte seg selv: «Hvordan kan vi legge husene i det?»

Hoen kastet seg på telefonen og fikk reservert et av de første husene, som ble solgt til fastpris. 36 år etter at de flyttet inn, er tre barn blitt voksne, flyttet hjemmefra. Tregulvet i stuen har fått kledelig patina, det gamle Norema-kjøkkenet er skiftet ut, på soverommet på loftet står en sprinkelseng til barnebarn på besøk.

– Jeg skjønner ikke at ikke flere arkitekter gjør som i Giskehagen, sier Hoen. 

– Når de først har sett Giskehagen, hvorfor lærte de ikke?

tekst Benedicte Ramm

foto Sigurd Fandango
video Kjetil Skårdal Andersen

30.oktober 2019 – smestad

tekst Benedicte Ramm foto Sigurd Fandango

video Kjetil Skårdal Andersen

30.oktober 2019 – smestad