Kvinnemoten forandret seg etter Metoo.
Mote
skjorte
tom wood
bukse
loewe /
vincci
jakke
t-michael
Da den tyske fotografen Peter Lindbergh gikk bort tidligere i år, mistet motefotografiet en av sine største karaktertegnere. Hans svart-hvite portretter av kvinnelige modeller klarte å fange personlighet der andre motefotografer visket dem ut. Lindbergh kunne kunsten å få de velkjente fjesene til å tre frem på ny. Ofte var kvinnene kledd i herreklær – og i et av de mest kjente bildene hans var hele generasjonen toppmodeller fra 1990-tallet avfotografert i overdimensjonerte, krispe, hvite herreskjorter. Sjelden så mote enklere ut.
Luft, letthet og tilgivende, løse silhuetter er gangbar motevaluta også i dagens klima. Mens de trange, avslørende og kroppsnære plaggene er blitt politisk ukorrekte etter Metoo. For hvem kler vi oss egentlig for? Kan det endelig være oss selv?
Brett opp ermene. På 1920-tallet utfordret den franske guttejenta, «La Garçonne», normene. I mellomkrigstiden var det Marlene Dietrich som lekte seg med konvensjonene. Den amerikanske kritikeren og forfatteren Fran Lebowitz byr stadig på refleksjoner omkring klær og kutyme i sine intervjuer og essays. «Klær passer egentlig ikke, med mindre de er skreddersydd til deg», sa hun til Elle for noen år siden. «Unntatt herreskjorter; de trenger ikke passe perfekt. Jeg får dem bare sydd kortere».
Hun er et moderne stilikon, som flanerer New Yorks gater iført nettopp herreskjorter, dresser og cowboyboots.
Evig klassisk. I dag ser vi stadig oftere dressen som et reelt alternativ til mer utstudert feminint tøy. Se på artist Janelle Monáe, eller på politikernes buksedresser – avslappede og formelle på samme tid. Og kanskje spiller vår økende miljøbevissthet inn? For poenget er ikke å ikle seg mannlighet, men å benytte seg av de trekkene ved dressen, skjorten eller frakken som gjør dem evig aktuelle.
Ull, tweed, grov strikk, fiskebensmønster og nålestriper i flatterende, funksjonelle silhuetter er en passende rustning til kvinner som vil være handlekraftige, bygge søsterskap, fremfor å være objekter. Med snippene ute, et tørkle i halsen, vidt skjørt eller høy hals, får helheten det enkle, uaffiserte preget som kjennetegner den klassiske garderoben i dag – uansett kjønn. D2
foto Janne Rugland tekst Ida Eritsland styling Pauline Nærholm
hår og makeup: jens johan wiker, stylingassistent: jonas øren,
modell: frida w / stockholmsgruppen
frakk
oscar jacobsen
genser
knit brary /
studio scarpa
skjorte & bukse
our legacy /
luck oslo
jakke & belte
yohji yamamoto /
studio scarpa
bukse & skjorte
tom wood
genser
les coyotes des paris
øredobber
celine /
vincci
skjorte
totëme
genser
by malene birger
hatt & bukse
yohji yamamoto /
studio scarpa
belte
dries van noten /
luck oslo
strømper
wolford
sko
miista london /
zalando
dress
oscar jacobsen
vest
ann demeulemeester /
studio scarpa
genser
jil sander /
studio scarpa
bukseseler
høyer eger
bukser
by malene birger
øredobber
celine /
vincci
sko
miista london /
zalando
skjorte
aiayu
skjerf
dries van noten /
luck oslo
dress og vest
t-michael
frakk
atelier munro /
ferner jacobsen
genser
aiayu
bukser
rodebjer
skjorte & bukse
balenciaga
vest
ann demeulemeester /
studio scarpa
handlenett
heaven scent