Det er på tide å gi hveten den oppmerksomheten den fortjener

Miljø

Hva er 10.000 år gammelt, har fem ganger så mange gener som mennesket og er vår viktigste avling?

tekst Sarah Hambro
animasjoner Petra Börner / hugo & marie

Det blåser hatter og høy over åsen der Ousdal gård i Ringsaker ligger.  Her har det vært gårdsdrift fra før svartedauden. Fra det store, varme kjøkkenet er det utsikt over 900 mål kornåkre. I grovkjøkkenet står baker Emmanuel Rang over 13 hevekurver breddfulle med brøddeig. I  det gamle bakstehuset er vedovnen fyrt opp. 

Det er høsten etter den varmeste, tørreste sommeren i manns minne. Vanligvis frykter bøndene regn og vind; i 2018 sto de og så solen steke, uke etter uke, på hvete som ble moden på knusktørre åkre. Det synes på avlingen. Kornene er fine og tørre, lite soppangrep og råte å spore, men de er også små og harde, har ikke den lubne fasongen et perfekt hvetekorn skal ha, ifølge Tore Swensen, fagsjef i Strand Unikorn. Han er blant de som er kommet til gårds for et eksperiment:

Går det an å smake forskjell på hvete dyrket på forskjellige åkre, akkurat som med vin?


Verdens viktigste. Vi tar den som en selvfølge, hveten. Kornet hele vår sivilisasjon er tuftet på er blitt en tilsynelatende likegyldig råvare, et billig, hvitt og nesten smakløst pulver industribakerier forvandler til brød vi kjøper og fyller mager og matpakker med. De fleste har en pose mel hjemme, til jevning av sauser, vafler eller kanskje et hjemmebakt brød i ny og ne. 

Men hvete er verdens viktigste kornsort. Intet korn dyrkes over så store deler av kloden. Hveten gir verdens befolkning en femtedel av kaloriene vi trenger og en like stor andel av proteinene vi får i oss, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO.