Her er det du må vite for
å spise uten klimaskam.

Egg, sild og poteter er
noe av det som er bra.

Storfekjøtt er matens
verste klimasynder.

Her er det du må vite for
å spise uten klimaskam.

Egg, sild og poteter er
noe av det som er bra.

Storfekjøttet er matens
verste klimasynder.

Her er det du må vite for å spise uten klimaskam.

Egg, sild og poteter er noe av det som er bra.

Storfekjøttet er matens verste klimasynder.

Dette er verst
å spise


Storfe

Dette er verst
å spise


Storfe

Dette er verst
å spise


Storfe

Hva med kjøttdeig og burgere?


Kjøttdeig har lavere utslipp enn biff. Generelt gjelder det for alle kjøtt-typer at det er mer klimavennlig å spise de mindre populære delene av dyret – jo mer som blir spist av skrotten, desto bedre. Så gå gjerne for oksehale og oksetunge neste gang du føler sulten etter rødt kjøtt.

scroll

Kan storfekjøtt bli klimavennlig


For tiden forskes det mye på hvordan man kan få kuer til å slippe ut mindre metan: Å gi kuene mer lettfordøyelig mat er ett spor, et annet er å blande ulike stoffer i maten, som fett eller alger.

– Men de store kuttene man finner i laboratorieforsøk, lar seg ikke gjennomføre enn så lenge, sier Bob van Oort. 

Han minner om at vi må kutte utslipp nå – hvis vi ønsker å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Forsker Laila Aass er langt mer positiv. Hun har skrevet en rapport om mulige utslippskutt fra norsk storfeproduksjon.

– Dette er et sterkt ønske fra næringen, det er snakk om å redusere utslippene med 20-30 prosent uten å fjerne en eneste ku, sier Aass.

scroll

Hva er forskjellen på kjøttfe/ammeku og kombinasjonsku?


Kjøttfe er raser som er avlet spesielt for å produsere kjøtt – ikke melk. Kjøttfe er basert på såkalt ammekuproduksjon. En ammeku produserer melk til kalven sin gjennom en hel beitesesong – men produserer ikke melk til mennesker . Dyrevel-ferdsmessig ganske koselig fordi kua får gå med kalven sin – og ofte er mye ute og beiter. Er dessuten god på å utnytte beite i inn- og utmark. Problemet er at denne kua har høye klimautslipp per kilo kjøtt (25,6 kg CO2-ekvivalenter per kg slakt)

Begrepene kjøttfe og ammeku brukes ofte om hverandre.

En kombinasjonsku er avlet for å produsere både mye melk, og godt kjøtt. I Norge er Norsk Rødt Fe (NRF)  den dominerende rasen, og den blir stadig mer effektiv. Derfor spiser den også langt mer kraftfôr enn ammekua, og må stå mer inne på fjøset for å få i seg nok næring. Siden klimautslippet til kombinasjonskua blir fordelt på både melk og kjøtt, er det lavere enn hos ammekua (15,4 kg CO2-ekvivalenter per kg slakt). 70 % av norsk kjøttproduksjon kommer fra denne kua. 

scroll

Er norsk storfekjøtt bedre?


– Norskprodusert storfekjøtt har lavere utslipp enn mange andre land i verden, men ikke nødvendigvis lavere enn landene vi importerer fra, sier van Oort.

Norge importerer hovedsakelig fra Tyskland, og Danmark, der utslippene fra storfe jevnt over er lavere enn i Norge. En kvote kommer også fra Botswana, Namibia og Swaziland.

– Hvis vi sammenligner med Afrika, så er norsk storfekjøtt mye bedre, fordi i Afrika er det så fattig beite, forteller van Oort. Dyr her produserer mye mindre kjøtt, noe som fører til høyere utslipp per kilo kjøtt. I tillegg er maten vanskelig å fordøye, noe som fører til høyere utslipp av metan.

Biffen eller burgerkjøttet fra Sør-Amerika, og andre steder der kyrne ofte har tatt over plassen til regnskogen, er selvfølgelig ikke et heldig klimavalg. En ny handelsavtale mellom Efta og Sør-Amerika kan gjøre at det blir noe mer av denne typen storfekjøtt i norske butikker fremover.

 Hvis man først skal ha kyr, mener noen forskere at det er en fordel at de beiter på områder som ikke kan brukes til annen matproduksjon. I Norge er det flust av slike beiteområder.

 – Vi har et naturgrunnlag som er veltilpasset drøvtyggere, sier Laila Aass, forsker ved Norges universitet for miljø og biovitenskap (NMBU).

Samtidig beiter norske kyr i dag også på områder som kunne vært brukt til å dyrke korn eller andre planter.


scroll

Storfekjøttet – Matens største klimasynder


Klimavennlig spising er ganske enkelt: Spis mindre kjøtt fra ku, okse og kalv. Kutt ned på biffen, oksesteken, kjøttkakene og hamburgeren. Muligens blir biffen ekstra stas om du spiser den av og til. 

– Det er ikke noe problem for mange å spise litt mindre kjøtt, eller bytte ut storfekjøttet med andre kjøttslag. Det er et enkelt tiltak som kan ha stor effekt, sier Bob van Oort, seniorforsker ved Cicero. 

Grunnen er enkel: Drøvtyggere raper og fjerter metan. Gress er tungt fordøyelig, men drøvtyggere klarer å spise det, fordi de stadig gulper opp, og svelger ned.

– Vomma er som en slags myr, sier van Oort.

Med det mener han at miljøet der nede i de mørke magene er oksygenfattig – og skaper metan. Maten blir liggende lenge i magene, mens bakterier jobber med å bryte den ned. Metan er en av de verste klimagassene, og er 32 ganger sterkere enn CO2

I tillegg kommer et annet problem: Mange steder blir skog hogget for å gjøre plass til beiteområder for storfe, eller til soyaproduksjon – som brukes i kraftfôr til blant annet storfe. Da blir det mindre skog til å absorbere CO2, og kua blir i noen tilfeller ansvarlig for langt større  utslipp.

Et tredje problem er at storfe relativt sett utnytter fôret dårlig. Drøvtyggere bruker fire til åtte ganger så mye fôr per kilo kjøtt, som kylling og svin. Så lenge foret består av grovfôr og gress som ingen andre kan spise, er ikke det så farlig – men mange kuer spiser også mye kraftfôr.


scroll

tekst Ingrid Røise Kielland foto Calle Huth

video Kjetil Skårdal Andersen

28.november 2019

Kan storfekjøtt bli klimavennlig

For tiden forskes det mye på hvordan man kan få kuer til å slippe ut mindre metan: Å gi kuene mer lettfordøyelig mat er ett spor, et annet er å blande ulike stoffer i maten, som fett eller alger.

– Men de store kuttene man finner i laboratorieforsøk, lar seg ikke gjennomføre enn så lenge, sier Bob van Oort. 

Han minner om at vi må kutte utslipp nå – hvis vi ønsker å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Forsker Laila Aass er langt mer positiv. Hun har skrevet en rapport om mulige utslippskutt fra norsk storfeproduksjon.

– Dette er et sterkt ønske fra næringen, det er snakk om å redusere utslippene med 20-30 prosent uten å fjerne en eneste ku, sier Aass.

Hva er forskjellen på kjøttfe/ammeku og kombinasjonsku?

Kjøttfe er raser som er avlet spesielt for å produsere kjøtt – ikke melk. Kjøttfe er basert på såkalt ammekuproduksjon. En ammeku produserer melk til kalven sin gjennom en hel beitesesong – men produserer ikke melk til mennesker . Dyrevel-ferdsmessig ganske koselig fordi kua får gå med kalven sin – og ofte er mye ute og beiter. Er dessuten god på å utnytte beite i inn- og utmark. Problemet er at denne kua har høye klimautslipp per kilo kjøtt (25,6 kg CO2-ekvivalenter per kg slakt)

Begrepene kjøttfe og ammeku brukes ofte om hverandre.

En kombinasjonsku er avlet for å produsere både mye melk, og godt kjøtt. I Norge er Norsk Rødt Fe (NRF)  den dominerende rasen, og den blir stadig mer effektiv. Derfor spiser den også langt mer kraftfôr enn ammekua, og må stå mer inne på fjøset for å få i seg nok næring. Siden klimautslippet til kombinasjonskua blir fordelt på både melk og kjøtt, er det lavere enn hos ammekua (15,4 kg CO2-ekvivalenter per kg slakt). 70 % av norsk kjøttproduksjon kommer fra denne kua. 

Er norsk storfekjøtt bedre?

– Norskprodusert storfekjøtt har lavere utslipp enn mange andre land i verden, men ikke nødvendigvis lavere enn landene vi importerer fra, sier van Oort.

Norge importerer hovedsakelig fra Tyskland, og Danmark, der utslippene fra storfe jevnt over er lavere enn i Norge. En kvote kommer også fra Botswana, Namibia og Swaziland.

– Hvis vi sammenligner med Afrika, så er norsk storfekjøtt mye bedre, fordi i Afrika er det så fattig beite, forteller van Oort. Dyr her produserer mye mindre kjøtt, noe som fører til høyere utslipp per kilo kjøtt. I tillegg er maten vanskelig å fordøye, noe som fører til høyere utslipp av metan.

Biffen eller burgerkjøttet fra Sør-Amerika, og andre steder der kyrne ofte har tatt over plassen til regnskogen, er selvfølgelig ikke et heldig klimavalg. En ny handelsavtale mellom Efta og Sør-Amerika kan gjøre at det blir noe mer av denne typen storfekjøtt i norske butikker fremover.

 Hvis man først skal ha kyr, mener noen forskere at det er en fordel at de beiter på områder som ikke kan brukes til annen matproduksjon. I Norge er det flust av slike beiteområder.

 – Vi har et naturgrunnlag som er veltilpasset drøvtyggere, sier Laila Aass, forsker ved Norges universitet for miljø og biovitenskap (NMBU).

Samtidig beiter norske kyr i dag også på områder som kunne vært brukt til å dyrke korn eller andre planter.


Storfekjøttet

Matens største klimasynder

Klimavennlig spising er ganske enkelt: Spis mindre kjøtt fra ku, okse og kalv. Kutt ned på biffen, oksesteken, kjøttkakene og hamburgeren. Muligens blir biffen ekstra stas om du spiser den av og til. 

– Det er ikke noe problem for mange å spise litt mindre kjøtt, eller bytte ut storfekjøttet med andre kjøttslag. Det er et enkelt tiltak som kan ha stor effekt, sier Bob van Oort, seniorforsker ved Cicero. 

Grunnen er enkel: Drøvtyggere raper og fjerter metan. Gress er tungt fordøyelig, men drøvtyggere klarer å spise det, fordi de stadig gulper opp, og svelger ned.

– Vomma er som en slags myr, sier van Oort.

Med det mener han at miljøet der nede i de mørke magene er oksygenfattig – og skaper metan. Maten blir liggende lenge i magene, mens bakterier jobber med å bryte den ned. Metan er en av de verste klimagassene, og er 32 ganger sterkere enn CO2

I tillegg kommer et annet problem: Mange steder blir skog hogget for å gjøre plass til beiteområder for storfe, eller til soyaproduksjon – som brukes i kraftfôr til blant annet storfe. Da blir det mindre skog til å absorbere CO2, og kua blir i noen tilfeller ansvarlig for langt større  utslipp.

Et tredje problem er at storfe relativt sett utnytter fôret dårlig. Drøvtyggere bruker fire til åtte ganger så mye fôr per kilo kjøtt, som kylling og svin. Så lenge foret består av grovfôr og gress som ingen andre kan spise, er ikke det så farlig – men mange kuer spiser også mye kraftfôr.



Hva med kjøttdeig og burgere?

Kjøttdeig har lavere utslipp enn biff. Generelt gjelder det for alle kjøtt-typer at det er mer klimavennlig å spise de mindre populære delene av dyret – jo mer som blir spist av skrotten, desto bedre. Så gå gjerne for oksehale og oksetunge neste gang du føler sulten etter rødt kjøtt.

tekst Ingrid Røise Kielland foto Calle Huth

video Kjetil Skårdal Andersen

28.november 2019

Dette er
også ille
å spise


Sau

Lam

Geit

Dette er også verst
å spise


Sau

Lam

Geit

Dette er

også ille

å spise


Sau

Lam

Geit

Hva med fårikål?


Det ble et lite opprør i Wales da organisasjonen WWF publiserte en rapport over de mest klimafiendtlige britiske rettene. På topp lå lamb cawl, en tradisjonsrik lammelapskaus – som kanskje kan sies å være et motsvar til vår fårikål.      

Er norsk lam mer klimavennlig?


Sannsynligvis ikke, tror van Oort, men trekker frem at det er store forskjeller fra gård til gård.

Og bare glem at det er bedre å kjøpe et lokalt lam, i stedet for en langreist brokkoli eller avokado, mener forskeren: Transporten utgjør minimalt av det totale utslippet til lammet, og produksjon av grønnsaker og frukt har uansett mye lavere utslipp enn produksjon av drøvtyggere – det ligger i en helt annen kategori, forteller klimaforskeren. 

Men sau og geit er drøvtyggere, og spiser gress, kvist og kvast, som de mer klimavennlige kjøtt-typene ikke kan spise. 

– Vi skal utvikle en modell på klimautslipp på norske sauer. Da vet vi mer, sier Laila Aass. Hun tipper at den norske sauen er ganske klimavennlig, sammenlignet med sau fra andre land.

– Vi har høy produksjon på sauen, den får litt over to lam i året, sier hun, og presenterer et enkelt regnestykke: Når sauen får to i stedet for ett lam, halveres klimagassutslippet per kilo kjøtt.

Aass minner også om at beiting er viktig for artsmangfoldet i Norge. En rekke utrydningstruede arter har levestedet sitt i områder der det har vært beiting og slått. De har fått gode vekstvilkår og rik tilgang på lys og ikke minst gjødsel fra husdyrene.

 – Naturmangfoldet er også truet. Vi må se på helheten, sier Aass.

scroll

Raper også


Nusselige og fredelige, og symbolet på norsk, småskalasmåbruk. Sauer, lam og geiter holder kulturlandskapet ved like og gjør at bøndene kan dra nytte av beite i skog og fjell – på samme måte som en del kyr. Men sau og geiter er også drøvtyggere, og slipper ut mye metan.

Grunnen til at sauer har noe lavere utslipp enn storfe, er hovedsakelig at de lever kortere.

– Lam vokser raskt, de lever over sommeren og blir slaktet på høsten, forteller van Oort.

Han sier det finnes store forskjeller på hvor klimaeffektive dyrene er, blant annet er det viktig hvor stor del av skrotten som blir brukt til mat. Det er jo knapt en fordel at Norge de siste par årene har bygget opp store overskuddslagre av sau og lam – som til dels har gått til pelsdyrfôr.

scroll

scroll

Spis sauen også


Vi spiser ikke opp sauen, sikler heller etter det mørere lammekjøttet. Sånn sett kan det være mer klimavennlig å kjøpe sau, for eksempel fenalår eller vossakorv. Både sau og ku spiser forøvrig mye kraftfôr, de spiser altså på ingen måte bare gress.

scroll

Raper også

Nusselige og fredelige, og symbolet på norsk, småskalasmåbruk. Sauer, lam og geiter holder kulturlandskapet ved like og gjør at bøndene kan dra nytte av beite i skog og fjell – på samme måte som en del kyr. Men sau og geiter er også drøvtyggere, og slipper ut mye metan.

Grunnen til at sauer har noe lavere utslipp enn storfe, er hovedsakelig at de lever kortere.

– Lam vokser raskt, de lever over sommeren og blir slaktet på høsten, forteller van Oort.

Han sier det finnes store forskjeller på hvor klimaeffektive dyrene er, blant annet er det viktig hvor stor del av skrotten som blir brukt til mat. Det er jo knapt en fordel at Norge de siste par årene har bygget opp store overskuddslagre av sau og lam – som til dels har gått til pelsdyrfôr.


Er norsk lam mer klimavennlig?

Sannsynligvis ikke, tror van Oort, men trekker frem at det er store forskjeller fra gård til gård.

Og bare glem at det er bedre å kjøpe et lokalt lam, i stedet for en langreist brokkoli eller avokado, mener forskeren: Transporten utgjør minimalt av det totale utslippet til lammet, og produksjon av grønnsaker og frukt har uansett mye lavere utslipp enn produksjon av drøvtyggere – det ligger i en helt annen kategori, forteller klimaforskeren. 

Men sau og geit er drøvtyggere, og spiser gress, kvist og kvast, som de mer klimavennlige kjøtt-typene ikke kan spise. 

– Vi skal utvikle en modell på klimautslipp på norske sauer. Da vet vi mer, sier Laila Aass. Hun tipper at den norske sauen er ganske klimavennlig, sammenlignet med sau fra andre land.

– Vi har høy produksjon på sauen, den får litt over to lam i året, sier hun, og presenterer et enkelt regnestykke: Når sauen får to i stedet for ett lam, halveres klimagassutslippet per kilo kjøtt.

Aass minner også om at beiting er viktig for artsmangfoldet i Norge. En rekke utrydningstruede arter har levestedet sitt i områder der det har vært beiting og slått. De har fått gode vekstvilkår og rik tilgang på lys og ikke minst gjødsel fra husdyrene.

 – Naturmangfoldet er også truet. Vi må se på helheten, sier Aass.


Spis sauen også

Vi spiser ikke opp sauen, sikler heller etter det mørere lammekjøttet. Sånn sett kan det være mer klimavennlig å kjøpe sau, for eksempel fenalår eller vossakorv. Både sau og ku spiser forøvrig mye kraftfôr, de spiser altså på ingen måte bare gress.


Hva med fårikål?

Det ble et lite opprør i Wales da organisasjonen WWF publiserte en rapport over de mest klimafiendtlige britiske rettene. På topp lå lamb cawl, en tradisjonsrik lammelapskaus – som kanskje kan sies å være et motsvar til vår fårikål.    

Dette er

helt greit å spise


Svin, ost, kylling,
melk, oppdrettet sjømat

Dette er

helt greit å spise

Svin, ost, kylling,
melk, oppdrettet sjømat

Dette er

helt greit

å spise


Svin, ost,
kylling,
melk,
oppdrettet
sjømat

Dette er

helt greit

å spise


Svin, ost, kylling,
melk, oppdrettet sjømat

Svin

Midt på treet

Griser er ikke drøvtyggere, og står derfor bak et lavt metan-utslipp sammenlignet med sau og ku. Men noe blir det, blant annet fra gjødselhåndteringen. Men alt kjøtt er ressurskrevende, det er mest klimavennlig at mennesket for eksempel spiser kornet direkte, i stedet for at det skal gå gjennom en gris. Grisen spiser mat som mennesker kunne spist, mens kua og sauen spiser gress, som mennesker altså ikke klarer å spise.

– Gris konkurrerer med matfatet vårt, sier Laila Aass, som mener dette er en grunn til at svin og kylling ikke bør regnes som så mye mer miljøvennlig enn storfekjøttet – selv om hun er enig i at klimautslippet er lavere.

Dyrevernere setter spørsmål ved dyrevelferden i norske grisefjøs.


Kylling

Litt bedre enn svin

Kylling er et helt ok klimavalg, og har litt lavere utslipp enn svin, sånn stort sett. Om du er opptatt av selvforsyning, er kyllingen ikke helt heldig: Det er kjøttslaget som i størst grad baserer seg på importert kraftfôr – og det norskproduserte fôret som blir brukt, er hvete – som jo er populær menneskemat. Men kyllingen bruker fôret effektivt.

Hvor moro det er å være kylling, er et helt annet spørsmål. En rekke dyrevernere setter spørsmål ved dyrevelferden i kyllingproduksjon.


Ost

Ingen klimavinner

Ost krever veldig masse melk, og er derfor ikke særlig heldig klimamessig. Det går omtrent ti kilo melk per kilo ost.

Smør krever også mye melk, men ikke riktig så mye. 

WWF Sverige har i år plassert blant annet gresk feta i samme gruppe som rødt kjøtt i sin årlige kjøttguide – på grunn av det høye klimaavtrykket. 


Melk

Drikk heller havremelk

Klimamessig kommer alle andre typer melk bedre ut enn kumelk: Mandelmelk, rismelk, soyamelk og havremelk. 

– Norske kyr er klimavinnere sier Tine. Det er feil, sier forsker Bob van Oort.

Riktignok stemmer det at norske kuer er produktive, men de er ikke særlig mer effektive enn kuer i resten av Europa. Vi må tenke på at melkeproduksjon henger sammen med kjøttproduksjon, mener van Oort, som ønsker seg et norsk landbruk mer basert på planteproduksjon.

Laila Aass ved NMBU mener at melkenæringen har fått for lite skryt for effektiviseringen sin de siste årene – som har gitt lavere klimautslipp. 

– Gris konkurrerer med matfatet vårt, sier Laila Aass, som mener dette er en grunn til at svin og kylling ikke bør regnes som så mye mer miljøvennlig enn storfekjøttet – selv om hun er enig i at klimautslippet er lavere.

Dyrevernere setter spørsmål ved dyrevelferden i norske grisefjøs.


Oppdrettet sjømat

Hold deg unna scampi

Oppdrettsfisk er et dårligere klimavalg enn viltfanget fisk, fordi fisken må fôres, og denne fiskematen må produseres og transporteres.

I tillegg kommer utslipp forbundet med medisiner og til bygg og anlegg. Erik Svanes, senior-forsker ved Østfoldforskning, sier at det er store forskjeller fra produsent til produsent.

– Det kommer an på hvor mye soya de bruker, og hvor soyaen kommer fra. Soya kan være ille, hvis det kommer fra områder som har vært skogdekket, forteller Svanes. 

Oppdrett av kjempereker, scampi, har spesielt høye klima-gassutslipp.       




scroll

Ost

Ingen klimavinner

Ost krever veldig masse melk, og er derfor ikke særlig heldig klimamessig. Det går omtrent ti kilo melk per kilo ost.

Smør krever også mye melk, men ikke riktig så mye. 

WWF Sverige har i år plassert blant annet gresk feta i samme gruppe som rødt kjøtt i sin årlige kjøttguide – på grunn av det høye klimaavtrykket. 




Oppdrettet sjømat

Hold deg unna scampi

Oppdrettsfisk er et dårligere klimavalg enn viltfanget fisk, fordi fisken må fôres, og denne fiskematen må produseres og transporteres. I tillegg kommer utslipp forbundet med medisiner og til bygg og anlegg. Erik Svanes, senior-forsker ved Østfoldforskning, sier at det er store forskjeller fra produsent til produsent.

– Det kommer an på hvor mye soya de bruker, og hvor soyaen kommer fra. Soya kan være ille, hvis det kommer fra områder som har vært skogdekket, forteller Svanes. 

Oppdrett av kjempereker, scampi, har spesielt høye  klima-gassutslipp.       

scroll

Kylling

Litt bedre enn svin

Kylling er et helt ok klimavalg, og har litt lavere utslipp enn svin, sånn stort sett. Om du er opptatt av selvforsyning, er kyllingen ikke helt heldig: Det er kjøttslaget som i størst grad baserer seg på importert kraftfôr – og det norskproduserte fôret som blir brukt, er hvete – som jo er populær menneskemat. Men kyllingen bruker fôret effektivt.

Hvor moro det er å være kylling, er et helt annet spørsmål. En rekke dyrevernere setter spørsmål ved dyrevelferden i kyllingproduksjon.

scroll

Svin

Midt på treet

Griser er ikke drøvtyggere, og står derfor bak et lavt metan-utslipp sammenlignet med sau og ku. Men noe blir det, blant annet fra gjødselhåndteringen. Men alt kjøtt er ressurskrevende, det er mest klimavennlig at mennesket for eksempel spiser kornet direkte, i stedet for at det skal gå gjennom en gris. Grisen spiser mat som mennesker kunne spist, mens kua og sauen spiser gress, som mennesker altså ikke klarer å spise.

 – Gris konkurrerer med matfatet vårt, sier Laila Aass, som mener dette er en grunn til at svin og kylling ikke bør regnes som så mye mer miljøvennlig enn storfekjøttet – selv om hun er enig i at klimautslippet er lavere.

Dyrevernere setter spørsmål ved dyrevelferden i norske grisefjøs.


scroll

Melk

Drikk heller havremelk

Klimamessig kommer alle andre typer melk bedre ut enn kumelk: Mandelmelk, rismelk, soyamelk og havremelk. 

 – Norske kyr er klimavinnere sier Tine. Det er feil, sier forsker Bob van Oort.

 Riktignok stemmer det at norske kuer er produktive, men de er ikke særlig mer effektive enn kuer i resten av Europa. Vi må tenke på at melkeproduksjon henger sammen med kjøttproduksjon, mener van Oort, som ønsker seg et norsk landbruk mer basert på planteproduksjon.

 Laila Aass ved NMBU mener at melkenæringen har fått for lite skryt for effektiviseringen sin de siste årene – som har gitt lavere klimautslipp. – Gris konkurrerer med matfatet vårt, sier Laila Aass, som mener dette er en grunn til at svin og kylling ikke bør regnes som så mye mer miljøvennlig enn storfekjøttet – selv om hun er enig i at klimautslippet er lavere.

Dyrevernere setter spørsmål ved dyrevelferden i norske grisefjøs.


scroll

Dette

er bra

å spise


Vilt

Dette

er bra

å spise


Vilt

Dette

er bra

å spise


Vilt

Elg, hjort, villrein og rådyr

Kjøtt med god samvittighet

Disse ville dyrene er riktignok drøvtyggere, men de tusler rundt i naturen uansett, og er gode klimavalg. All sanking er også nydelig for klima, som bær og sopp.

Bare tre prosent av Norge er dyrket mark. Av disse tre prosentene, er over halvparten kun egnet til å dyrke gress. Dette er selve kronargumentet for at norsk landbruk er bygget opp rundt melk- og kjøttproduksjon, for bare drøvtyggere kan nyttiggjøre seg av gresset. 

Vilt, som elg og hjort, har derimot god plass til å boltre seg. 

– Gris konkurrerer med matfatet vårt, sier Laila Aass, som mener dette er en grunn til at svin og kylling ikke bør regnes som så mye mer miljøvennlig enn storfekjøttet – selv om hun er enig i at klimautslippet er lavere.

Dyrevernere setter spørsmål ved dyrevelferden i norske grisefjøs.


Matsvinn

390.000 tonn 

mat ble kastet i Norge i 2018. Det tilsvarer 74 kg per innbygger, ifølge Matvett, som er mat- og serveringsbransjens selskap for å redusere matsvinn. Ifølge Østfoldforskning, som har gjort beregningene, tilsvarer dette to prosent av det nasjonale klima-gassutslippet. 

Disse tallene har ikke med mat-svinn fra landbruk og havbruk.

I klimapanelets siste rapport, om bruken av land, kommer det frem at 25 til 30 prosent av all mat som blir produsert for mennesker, ikke blir spist.


Noen råd for klimasmart spising

↓ 

Joda, å fly mindre er enda viktigere, men dette hjelper også.Spis mer planter.

↓ 

Spis mindre kjøtt, spesielt fra storfe, og kutt gjerne litt ned på meieriprodukter også.

↓ 

Kjøp bare mat du vet du trenger, og prøv å bruke opp restene.

↓ 

Å bruke opp hele dyret er en fordel, så gå gjerne for oksehale, innmat, kjake, brissel etc. Kjøttdeig, servelat, kjøttboller er bedre enn biff, men er
helsemessig mer tvilsomt.

↓ 

Sank bær og sopp, spis gjerne vilt i stedet for husdyr og dyrk gjerne litt mat selv.

↓ 

Spise mat merket med lavt klimaavtrykk – Toro har begynt å klimamerke noen av produktene sine, og flere produsenter kommer etter.


scroll

scroll

Noen råd for klimasmart spising


↓ 

Joda, å fly mindre er enda
viktigere, men dette hjelper
også.Spis mer planter.

↓ 

Spis mindre kjøtt, spesielt fra storfe, og kutt gjerne litt ned
på meieriprodukter også.

↓ 

Kjøp bare mat du vet du trenger, og prøv å bruke opp restene.

↓ 

Å bruke opp hele dyret er en
fordel, så gå gjerne for oksehale, innmat, kjake, brissel etc. Kjøttdeig, servelat, kjøttboller er bedre enn biff, men er helsemessig mer tvilsomt.

↓ 

Sank bær og sopp, spis gjerne vilt i stedet for husdyr og
dyrk gjerne litt mat selv.

↓ 

Spise mat merket med lavt
klimaavtrykk – Toro har begynt
å klimamerke noen av
produktene sine, og flere
produsenter kommer etter.

Matsvinn

390.000 tonn

mat ble kastet i Norge i 2018. Det tilsvarer 74 kg per innbygger, ifølge Matvett, som er mat- og serveringsbransjens selskap for å redusere matsvinn. Ifølge Østfoldforskning, som har gjort beregningene, tilsvarer dette to prosent av det nasjonale klima-gassutslippet. 

Disse tallene har ikke med mat-svinn fra landbruk og havbruk.

I klimapanelets siste rapport, om bruken av land, kommer det frem at 25 til 30 prosent av all mat som blir produsert for mennesker, ikke blir spist.

Elg, hjort, villrein og rådyr

Kjøtt med god samvittighet

Disse ville dyrene er riktignok drøvtyggere, men de tusler rundt i naturen uansett, og er gode klimavalg. All sanking er også nydelig for klima, som bær og sopp.

Bare tre prosent av Norge er dyrket mark. Av disse tre prosentene, er over halvparten kun egnet til å dyrke gress. Dette er selve kronargumentet for at norsk landbruk er bygget opp rundt melk- og kjøttproduksjon, for bare drøvtyggere kan nyttiggjøre seg av gresset. 

Vilt, som elg og hjort, har derimot god plass til å boltre seg. – Gris konkurrerer med matfatet vårt, sier Laila Aass, som mener dette er en grunn til at svin og kylling ikke bør regnes som så mye mer miljøvennlig enn storfekjøttet – selv om hun er enig i at klimautslippet er lavere.

Dyrevernere setter spørsmål ved dyrevelferden i norske grisefjøs.


scroll

Dette

er best

å spise


Egg

Grønt

Korn

Fisk

Dette

er best

å spise


Egg

Grønt

Korn

Fisk

Dette

er best

å spise


Egg

Grønt

Korn

Fisk

Egg

Godt klimavalg fordi vi trenger protein

Er med som godt klimavalg, under tvil. Poenget er at mennesker trenger protein. Og hvis du ikke er så glad i å spise mye belgvekster og korn, så er egg en grei proteinkilde – bedre enn storfe, sau, kylling, svin og meieriprodukter. Men belgvekster, nøtter og korn er et bedre valg når du skal skaffe deg protein. 


Grønnsaker og frukt

Rotgrønnsaker aller best

Å spise grønnsaker og frukt er et herlig klimavalg, nesten uansett. Bør du tenke på om tomaten er dyrket frem i et drivhus på Jæren, eller om den er fraktet langt, fra Spanias sol? Det er egentlig ikke så farlig, utslippene er uansett små per kalori sammenlignet med alle slags kjøttstykker.

– Rotgrønnsaker ligger helt lavest, de er helt geniale, sier seniorforsker Erik Svanes.

– Det er bra for helsa og bra for miljøet. Forbruket burde øke.


Viltfanget fisk

Stimfisk som makrell og sild aller best

Viltfanget fisk er bedre enn oppdrettsfisk, fordi man ikke trenger å tilsette fôr, som i Norge i stor grad består av importert soya. Men villfisken må fanges, og båtene og utstyret krever energi.

– Når det gjelder stimfisk, så kan man klare å fange store mengder av denne fisken med et jafs, forteller Bob van Oort.

Fiskeslag som sild og makrell kommer derfor godt ut. Fisk man må langt til havs for å fange, kan også komme dårligere ut – det kommer an på hvor mye drivstoff man bruker og hvor mye kjøling man trenger per fisk.

Hvis man tenker bærekraft, er det viktig å følge med på hvilke fiskeslag som ikke blir overfisket – og som har gode nok bestander.


Belgvekster

Topp kjøtterstatning

Bønner er for mange selve symbolet på vegetarmat, positivt eller negativt alt ettersom. Bønner og andre belgvekster som linser og erter har høyt proteinnivå, og kan derfor brukes til å erstatte klimaskurken kjøtt. Det er dessuten mulig å produsere store mengder på ganske små arealer. 

Erik Svanes ved Østfoldforskning har forsket på proteinholdige vekster i Norge, og mener erter og åkerbønner er flotte klimavalg – som det er fullt mulig å dyrke mye mer av i Norge.

– Det er et gullegg, sier Svanes, bra for både helsa, miljø og klima.

Belgvekster fanger også nitrogen fra lufta, og lager sånn sett sin egen gjødsling – og dermed slipper man
klimautslippet fra den biten.


Aller typer korn

Flotte klimavalg

Alle typer korn, det samme gjelder derfor brød, frokostblanding og grøt.

– Men det meste av norsk korn går til dyrefôr, sier van Oort, som mener det er langt bedre for klimaet om mer av kornet går til menneskemat – når det er mulig.

 En av grunnene til at hveten går til dyrefôr, er at den ikke er av såkalt bakekvalitet.

 – Hvis bonden hadde fått en mye bedre pris for matkorn i Norge, kunne det hatt en effekt på kornproduksjon og kvaliteten, sier van Oort.

 Laila Aass forteller at vi gjerne må spise mer bygg og havre, som det dyrkes mye av i Norge, fordi kornsortene tåler bedre den korte vekstsesongen.

 – Vi kan gjerne spise mer bygg, men det er dårlig å bake av, forteller hun, og sier at flatbrød og grøt er gode alternativer.

Når det gjelder karbohydrater, har ris ganske høye klimautslipp sammenlignet med korn. d2  

1911CH-D2-Klima_41977.jpg

Belgvekster

Topp kjøtterstatning

Bønner er for mange selve symbolet på vegetarmat, positivt eller negativt alt ettersom. Bønner og andre belgvekster som linser og erter har høyt proteinnivå, og kan derfor brukes til å erstatte klimaskurken kjøtt. Det er dessuten mulig å produsere store mengder på ganske små arealer. 

Erik Svanes ved Østfoldforskning har forsket på proteinholdige vekster i Norge, og mener erter og åkerbønner er flotte klimavalg – som det er fullt mulig å dyrke mye mer av i Norge.

– Det er et gullegg, sierSvanes, bra for både helsa, miljø og klima.

Belgvekster fanger også nitrogen fra lufta, og lager sånn sett sin egen gjødsling – og dermed slipper man
klimautslippet fra den biten.  

scroll

Alle typer korn

Flotte klimavalg

Alle typer korn, det samme gjelder derfor brød, frokostblanding og grøt.

– Men det meste av norsk korn går til dyrefôr, sier van Oort, som mener det er langt bedre for klimaet om mer av kornet går til menneskemat – når det er mulig.

 En av grunnene til at hveten går til dyrefôr, er at den ikke er av såkalt bakekvalitet.

 – Hvis bonden hadde fått en mye bedre pris for matkorn i Norge, kunne det hatt en effekt på kornproduksjon og kvaliteten, sier van Oort.

 Laila Aass forteller at vi gjerne må spise mer bygg og havre, som det dyrkes mye av i Norge, fordi kornsortene tåler bedre den korte vekstsesongen.

 – Vi kan gjerne spise mer bygg, men det er dårlig å bake av, forteller hun, og sier at flat-
brød og grøt er
gode alternativer.

 Når det gjelder karbohydrater, har ris ganske høye klimautslipp sammenlignet med korn. 

scroll

Grønnsaker og frukt

Rotgrønnsaker aller best

Å spise grønnsaker og frukt er et herlig klimavalg, nesten uansett. Bør du tenke på om tomaten er dyrket frem i et drivhus på Jæren, eller om den er fraktet langt, fra Spanias sol? Det er egentlig ikke så farlig, utslippene er uansett små per kalori sammenlignet med alle slags kjøttstykker.

 – Rotgrønnsaker ligger helt lavest, de er helt geniale, sier seniorforsker Erik Svanes.

 – Det er bra for helsa og bra for miljøet. Forbruket burde øke.

scroll

Viltfanget fisk

Stimfisk som makrell og sild er aller best

Viltfanget fisk er bedre enn oppdrettsfisk, fordi man ikke trenger å tilsette fôr, som i Norge i stor grad består av importert soya. Men villfisken må fanges, og båtene og utstyret krever energi.

 – Når det gjelder stimfisk, så kan man klare å fange store mengder av denne fisken med et jafs, forteller Bob van Oort.

 Fiskeslag som sild og makrell kommer derfor godt ut. Fisk man må langt til havs for å fange, kan også komme dårligere ut – det kommer an på hvor mye drivstoff man bruker og hvor mye kjøling man trenger
per fisk.

 Hvis man tenker bærekraft, er det viktig å følge med på hvilke fiskeslag som ikke blir overfisket – og som har gode nok
bestander.

scroll

Egg

Godt klimavalg fordi vi trenger protein

Er med som godt klimavalg, under tvil. Poenget er at mennesker trenger protein. Og hvis du ikke er så glad i å spise mye belgvekster og korn, så er egg en grei proteinkilde – bedre enn storfe, sau, kylling, svin og meieriprodukter. Men belgvekster, nøtter og korn er et bedre valg når du skal skaffe deg protein. 

scroll

kilder:

«Reducing food’s environmental impact through producers and consumers» (Poore and Nemecek), Science, 2018. Animalia: «Storfekjøttkontrollen 2018», «Kjøttets tilstand 2019». Helsedirektoratet: «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv». Statistisk sentralbyrå (SSB), BBC: «Climate change food calculator: What's your diet's carbon footprint?»