Her er det du må vite for å spise uten klimaskam.

Egg, sild og poteter er noe av det som er bra.

Storfekjøttet er matens verste klimasynder.

Dette er verst
å spise


Storfe

Storfekjøttet

Matens største klimasynder

Klimavennlig spising er ganske enkelt: Spis mindre kjøtt fra ku, okse og kalv. Kutt ned på biffen, oksesteken, kjøttkakene og hamburgeren. Muligens blir biffen ekstra stas om du spiser den av og til. 

– Det er ikke noe problem for mange å spise litt mindre kjøtt, eller bytte ut storfekjøttet med andre kjøttslag. Det er et enkelt tiltak som kan ha stor effekt, sier Bob van Oort, seniorforsker ved Cicero. 

Grunnen er enkel: Drøvtyggere raper og fjerter metan. Gress er tungt fordøyelig, men drøvtyggere klarer å spise det, fordi de stadig gulper opp, og svelger ned.

– Vomma er som en slags myr, sier van Oort.


tekst Ingrid Røise Kielland foto Calle Huth

video Kjetil Skårdal Andersen

28.november 2019

Her er det du må vite for
å spise uten klimaskam.

Egg, sild og poteter er
noe av det som er bra.

Storfekjøtt er matens
verste klimasynder.

Dette er verst
å spise


Storfe

Hva er forskjellen på kjøttfe/ammeku og kombinasjonsku?


Kjøttfe er raser som er avlet spesielt for å produsere kjøtt – ikke melk. Kjøttfe er basert på såkalt ammekuproduksjon. En ammeku produserer melk til kalven sin gjennom en hel beitesesong – men produserer ikke melk til mennesker . Dyrevel-ferdsmessig ganske koselig fordi kua får gå med kalven sin – og ofte er mye ute og beiter. Er dessuten god på å utnytte beite i inn- og utmark. Problemet er at denne kua har høye klimautslipp per kilo kjøtt (25,6 kg CO2-ekvivalenter per kg slakt)

Begrepene kjøttfe og ammeku brukes ofte om hverandre.

En kombinasjonsku er avlet for å produsere både mye melk, og godt kjøtt. I Norge er Norsk Rødt Fe (NRF)  den dominerende rasen, og den blir stadig mer effektiv. Derfor spiser den også langt mer kraftfôr enn ammekua, og må stå mer inne på fjøset for å få i seg nok næring. Siden klimautslippet til kombinasjonskua blir fordelt på både melk og kjøtt, er det lavere enn hos ammekua (15,4 kg CO2-ekvivalenter per kg slakt). 70 % av norsk kjøttproduksjon kommer fra denne kua. 

scroll ↓ ↑

Er norsk storfekjøtt bedre?


– Norskprodusert storfekjøtt har lavere utslipp enn mange andre land i verden, men ikke nødvendigvis lavere enn landene vi importerer fra, sier van Oort.

Norge importerer hovedsakelig fra Tyskland, og Danmark, der utslippene fra storfe jevnt over er lavere enn i Norge. En kvote kommer også fra Botswana, Namibia og Swaziland.

– Hvis vi sammenligner med Afrika, så er norsk storfekjøtt mye bedre, fordi i Afrika er det så fattig beite, forteller van Oort. Dyr her produserer mye mindre kjøtt, noe som fører til høyere utslipp per kilo kjøtt. I tillegg er maten vanskelig å fordøye, noe som fører til høyere utslipp av metan.

Biffen eller burgerkjøttet fra Sør-Amerika, og andre steder der kyrne ofte har tatt over plassen til regnskogen, er selvfølgelig ikke et heldig klimavalg. En ny handelsavtale mellom Efta og Sør-Amerika kan gjøre at det blir noe mer av denne typen storfekjøtt i norske butikker fremover.

 Hvis man først skal ha kyr, mener noen forskere at det er en fordel at de beiter på områder som ikke kan brukes til annen matproduksjon. I Norge er det flust av slike beiteområder.

 – Vi har et naturgrunnlag som er veltilpasset drøvtyggere, sier Laila Aass, forsker ved Norges universitet for miljø og biovitenskap (NMBU).

Samtidig beiter norske kyr i dag også på områder som kunne vært brukt til å dyrke korn eller andre planter.


scroll ↓ ↑

Storfekjøttet – Matens største klimasynder


Klimavennlig spising er ganske enkelt: Spis mindre kjøtt fra ku, okse og kalv. Kutt ned på biffen, oksesteken, kjøttkakene og hamburgeren. Muligens blir biffen ekstra stas om du spiser den av og til. 

– Det er ikke noe problem for mange å spise litt mindre kjøtt, eller bytte ut storfekjøttet med andre kjøttslag. Det er et enkelt tiltak som kan ha stor effekt, sier Bob van Oort, seniorforsker ved Cicero. 

Grunnen er enkel: Drøvtyggere raper og fjerter metan. Gress er tungt fordøyelig, men drøvtyggere klarer å spise det, fordi de stadig gulper opp, og svelger ned.

 – Vomma er som en slags myr, sier van Oort.

Med det mener han at miljøet der nede i de mørke magene er oksygenfattig – og skaper metan. Maten blir liggende lenge i magene, mens bakterier jobber med å bryte den ned. Metan er en av de verste klimagassene, og er 32 ganger sterkere enn CO2. 

I tillegg kommer et annet problem: Mange steder blir skog hogget for å gjøre plass til beiteområder for storfe, eller til soyaproduksjon – som brukes i kraftfôr til blant annet storfe. Da blir det mindre skog til å absorbere CO2, og kua blir i noen tilfeller ansvarlig for langt større  utslipp.

Et tredje problem er at storfe relativt sett utnytter fôret dårlig. Drøvtyggere bruker fire til åtte ganger så mye fôr per kilo kjøtt, som kylling og svin. Så lenge foret består av grovfôr og gress som ingen andre kan spise, er ikke det så farlig – men mange kuer spiser også mye kraftfôr.


scroll ↓ ↑

tekst Ingrid Røise Kielland foto Calle Huth

video Kjetil Skårdal Andersen

28.november 2019