Giftfritt. – Vi ville ha et hus med sunne materialer, sier Ingrid Marie Hjertefølger, som vokste opp rett i nærheten av huset på Sandhornøya. Cobhuset inne i drivhuset er bygget av sand, leire og halm. Sønnene Gabriel og Aron er vant til å være med på bilder, hjemmet deres er blitt mye omtalt, også utenfor Norge.
Giftfritt. – Vi ville ha et hus med sunne materialer, sier Ingrid Marie Hjertefølger, som vokste opp rett i nærheten av huset på Sandhornøya. Cobhuset inne i drivhuset er bygget av sand, leire og halm. Sønnene Gabriel og Aron er vant til å være med på bilder, hjemmet deres er blitt mye omtalt, også utenfor Norge.
Så kom brevet.
Familien ble pålagt å koble huset til kommunens vann- og avløpssystem. Regningen var på 194.935 kroner. Pluss graving og tilkobling på tomten.
– Det hadde jeg overhodet ikke lyst til, sier Anders Solvarm (49).
Han gikk til sak mot kommunen.
Og etter fire år med flere runder i retten, der doktorer og eksperter evaluerte om systemet hans er like bra – eller kanskje til og med bedre – enn kommunenes, kom dommen i september.
Det var i 2015, og Anders Solvarm var fornøyd.
Han hadde bygget sitt eget hus i miljøvennlige materialer, med et drivhus over – slik at klimasonen lignet mer på Toscana enn Vänersborg – der han dyrket fiken og fersken og druer året rundt. Han hadde også utviklet et system der alt vann fra huset ble pumpet opp i bedene, der det ga næring til plantene, som ga frukt og grønt tilbake til familien.
tekst Line Blikstad foto Jimmy Linus
presentasjon Anne Brun
tekst Line Blikstad foto Jimmy Linus presentasjon Anne Brun
Kortreist. – Noe av det beste med å bo her, er at det er så lett å bare plukke med seg noen tomater eller druer på vei inn og ut av huset, sier Anders Solvarm.
Kortreist. – Noe av det beste med å bo her, er at det er så lett å bare plukke med seg noen tomater eller druer på vei inn og ut av huset, sier Anders Solvarm.
– Til forskjell fra økohus, som fokuserer på materialene, og passivhus, som fokuserer på energi, har vi lagt til kretsløpet, der vi gjenvinner vann og næring, sier Anders Solvarm.
Det finnes en håndfull naturhus i Skandinavia, mens drivhusvillaene – hus i drivhus, uten kretsløp – er litt vanligere.
I Frankrike har arkitektbyrået Lacaton & Vassal tegnet drivhusvillaer siden starten av 2000-tallet. I Holland finnes flere eksempler. Og under arkitekturbiennalen i Venezia i 2016 ble prosjektet ReGen Villages presentert; hele byer med drivhusvillaer, der familier kan dyrke grønnsaker og produsere egen energi. Planen er å bygge over 200 slike hus i Nederland i 2020.
– Vår moderne livsstil er ikke bærekraftig, og det krever bedre løsninger for fremtiden. Teknologien eksisterer, det er bare et spørsmål om å integrere kunnskapen i arkitekturen, sa Sinus Lynge i det danske arkitektfirmaet Effekt, som har tegnet husene, etter lanseringen.
– Vi merker at interessen for naturhus – og særlig drivhusvillaer – er økende, sier Fredrik Olson, som jobber med flere prosjekter i Norge.
– Men det er et stort skritt fra det at folk vil bygge til det at de faktisk har økonomien til å gjøre det.
nordisk kiwi. Å bygge miljøvennlig, i harmoni med naturen. Det er ideen bak et naturhus, som gjerne blir bygget i tre, uten bruk av giftige materialer.
Over huset plasseres et drivhus, som beskytter mot vær og vind, og skaper en klimasone som gjør det mulig å dyrke kiwi, aprikos, druer og fiken – selv i Skandinavia.
– Et naturhus skal slippe ut så lite energi som mulig, sier arkitekten Fredrik Olson (46) i Tailor Made Arkitekter, som siden 2013 har tegnet de fleste naturhusene i Skandinavia.
– Drivhuset gjør det mulig å lage et lokalt kretsløp der alt vannet i huset, fra doen og oppvaskmaskinen og vaskemaskinen, brukes til å vanne og gi næring til bedene, der det også renses, før vekstene omgjør næringen til frukt og grønnsaker.
Helhetskonsept som består av
klimaskall/drivhus,
boligdel
og kretsløp.
Uten kretsløp
kalles husene for drivhusvillaer.
pioneren. Da Anders Solvarm og kona kjøpte tomten utenfor Vänersborg i 1996, ante han ikke hva et naturhus var. Han ville bygge et laftet hus, med et drivhus i enden. Så kom tre barn, og han rakk så vidt en runde med lafting etter jobben som ortopediingeniør, før han måtte dekke til alt.
Solvarm drømte om noe som kunne beskytte huset mens han holdt på, og en dag kom han over boken «På akacians villkor: Att bygga og bo i samklang med naturen» av arkitekten Bengt Warne, som i 1976 bygget et hus med et drivhus over utenfor Stockholm.
Warne ville undersøke om det var mulig å bygge og bo i symbiose med naturen, gjenvinne energi fra sol, vind, vann og luft, og prøvde også å skape et kretsløp i huset som gjorde det nesten selvforsynt – uten å helt få det til.
Naturhuset kalte han det, og med det mente han: Enhver bygning som beriker, uten å ødelegge, plundre og forgifte.
– Det er en smart setning, sier Anders Solvarm.
– Tenk på hvor mange hus det er som egentlig klarer det.
I 2001 bestilte Solvarm et standard drivhus med ekstra høye vegger og større takspenn – og fortsatte å lafte. Etter fem år flyttet de inn.
– Den første tiden dyrket vi tomater, agurk og poteter i spann i drivhuset, men jeg drømte om å få i gang kretsløpet der alt avløpsvann fra huset kunne brukes til å vanne og gi næring til bedene.
Helhetskonsept som består av klimaskall/
drivhus boligdel
og kretsløp.
Uten kretsløp
kalles husene for drivhusvillaer.
I kjelleren blir han stående foran noen tønner. Det er her avløpsvannet samles opp, før det pumpes opp og filtreres i bedene, der mikroorganismene bryter ned næringen, og røttene kan suge den opp. Overskuddsvannet ledes tilbake til kjelleren, og pumpes opp til neste bed. Når det har vært gjennom alle bedene, havner det i vannspeilet foran inngangen – og er så å si helt rent.
I bedene i drivhuset står små vannkraner, der vannmengden kan reguleres. Om vinteren, når vekstene ikke vokser, eller avgir fuktighet, ledes overskuddsvannet ut til en liten dam nedenfor huset.
– Det er dette systemet jeg bygger for andre, sier Solvarm.
Han forklarer at 80 prosent av næringen i vannet går ut i bedene, mens resten av slammet må hentes én gang i året. Nå holder han også på å teste ut et nytt system, der all næring går ut i bedene.
– I dag blir kun 25 prosent av Sveriges slam gjenvunnet, mens mye er blitt dumpet i landets gruver. Med dette systemet kan du ikke stole på annenismen – at andre skal rydde opp etter deg. Når alt skal ut i bedene der maten din vokser, må du ta ansvar for hvordan du lever.
Etter mange eksperimenter hadde han skapt det første huset i Skandinavia med et integrert kretsløp.
– Det kom folk fra Norge, Danmark, Finland, Tyskland, Italia, Holland og England. Og mange internasjonale aviser, som The Financial Times, har skrevet om huset. Til slutt måtte jeg begynne å ta betalt. Jeg tok 50 kroner og tenkte at nå kommer det vel ingen. Men det sluttet ikke, sier Solvarm, som startet konsulentfirmaet Ecorelief, som blant annet tilbyr rådgivning og leverer kretsløpssystemet.
– I sommer var et amerikansk filmteam her i to uker med et team på 25–30 personer. De skal lage ti programmer om ti hus rundt om i verden, og vi representerer Skandinavia.
Han reiser seg fra sofaen i drivhuset og går mot kjelleren.
– Oi, her må vi visst rydde, sier han og klyver over noen tomater.
Etter mange eksperimenter hadde han skapt det første huset i Skandinavia med et integrert kretsløp.
– Det kom folk fra Norge, Danmark, Finland, Tyskland, Italia, Holland og England. Og mange internasjonale aviser, som The Financial Times, har skrevet om huset. Til slutt måtte jeg begynne å ta betalt. Jeg tok 50 kroner og tenkte at nå kommer det vel ingen. Men det sluttet ikke, sier Solvarm, som startet konsulentfirmaet Ecorelief, som blant annet tilbyr rådgivning og leverer kretsløpssystemet.
– I sommer var et amerikansk filmteam her i to uker med et team på 25–30 personer. De skal lage ti programmer om ti hus rundt om i verden, og vi representerer Skandinavia.
Han reiser seg fra sofaen i drivhuset og går mot kjelleren.
– Oi, her må vi visst rydde, sier han og klyver over noen tomater.
I kjelleren blir han stående foran noen tønner. Det er her avløpsvannet samles opp, før det pumpes opp og filtreres i bedene, der mikroorganismene bryter ned næringen, og røttene kan suge den opp. Overskuddsvannet ledes tilbake til kjelleren, og pumpes opp til neste bed. Når det har vært gjennom alle bedene, havner det i vannspeilet foran inngangen – og er så å si helt rent.
I bedene i drivhuset står små vannkraner, der vannmengden kan reguleres. Om vinteren, når vekstene ikke vokser, eller avgir fuktighet, ledes overskuddsvannet ut til en liten dam nedenfor huset.
– Det er dette systemet jeg bygger for andre, sier Solvarm.
Han forklarer at 80 prosent av næringen i vannet går ut i bedene, mens resten av slammet må hentes én gang i året. Nå holder han også på å teste ut et nytt system, der all næring går ut i bedene.
– I dag blir kun 25 prosent av Sveriges slam gjenvunnet, mens mye er blitt dumpet i landets gruver. Med dette systemet kan du ikke stole på annenismen – at andre skal rydde opp etter deg. Når alt skal ut i bedene der maten din vokser, må du ta ansvar for hvordan du lever.
cobhuset. En smal vei slingrer seg forbi kantete fjell og hvite strender. Så dukker det opp – glasshuset på Sandhornøya, en time sør for Bodø. Ved parkeringsplassen står et lite skilt på engelsk: «Vi setter pris på interessen for huset vårt, men vær snill å ta kontakt før du går inn på tomten.»
– Vi ville ha et hus med sunne materialer, sier Ingrid Marie Hjertefølger (37), og setter seg ved kjøkkenbordet med utsikt over sjøen.
– Vi er opptatt av miljø og økologi og at ting skal være giftfritt.
Ingrid Marie og Benjamin Hjertefølger (34) vokste opp her og lekte sammen som barn, og da de ble sammen og fikk kjøpt tomten, begynte de å gjøre research på hva slags miljøhus folk bygger rundt om i verden.
– Vi falt for cobhus, som består av sand og leire og halm. Det er en gammel byggeteknikk som blant annet brukes i Afrika. Husene kan stå i mange hundre år. De er brannsikre, tåler jordskjelv, og er nesten gratis.
I 2009 kom de i kontakt med Anders Solvarm, og dro til Sverige.
– Vi ble forelsket i huset. Det hang druer fra taket, og tanken på å dyrke plommer og tomater rett utenfor vinduet når du bor så langt nord, var veldig fin. Og vi hadde uansett tenkt å bygge et drivhus.
I 2012 begynte de å bygge huset de hadde tegnet.
– Cob er et gammelt ord for brød, det er slik de ser ut, og når du bruker en trepinne til å vri en cob fast i en annen, flettes halmen sammen, som armeringsjern, sier Ingrid Marie Hjertefølger.
– Det er en veldig kreativ måte å bygge et hus på, ungene kan være med og vi hadde en del dugnader for alle som hadde lyst til å prøve ut teknikken.
Familien Hjertefølger
Sandhornøya i Gildeskål
3,2 millioner kroner
2014
Familien Hjertefølger
Sandhornøya i Gildeskål
3,2 millioner kroner
2014
elgsikker. Reisverket ble bygget av tømmer, første etasje består av cob, mens annen etasje er bygget av halmballer med innervegger av cob. Så ble huset pusset.
Gulvene har vannbåren varme som varmes opp med hjelp av solfangere, og familien på fem fyrer med ved for å bruke så lite strøm som mulig.
Å installere kretsløpet var en selvfølge.
Om vinteren sklir snøen av den runde formen og samler seg rundt domen, og allerede i mars begynner eple-, kirsebær- og ferskentrærne å blomstre.
– Om våren kan det være 25 grader her inne, mens det er fem minus ute. Drivhuset beskytter både mot regn og vind og elg.
Søknaden de sendte inn for å få byggetillatelse var grundig, og kommunen var positiv, blant annet fordi familien hadde tenkt å dyrke mat, og tar gjerne med besøkere for å vise det frem. Verre er det når det plutselig står mennesker i hagen, som har lest om huset, eller sett huset på tv, eller hørt Ingrid Marie Hjertefølgers Ted-talk. Bare denne dagen har det vært to grupper innom.
– De vanligste spørsmålene vi får er: «Blir det ikke varmt å bo i et drivhus? Eller fuktig?»
Benjamin Hjertefølger smiler litt.
– Hvis du lukker alt, blir det jo det. Men taklukene er stort sett åpne, og vi har et enkelt luftesystem. To rør i bakken suger opp luft nede ved sjøen, inn i domen, før den går ut gjennom taklukene. Det er et tørt drivhus med god ventilasjon.
De blir stående på taket. Det er helt vindstille.
– Det beste med huset? sier Ingrid Marie Hjertefølger.
– Det er at jeg kan holde på her i drivhuset, uten at det blåser eller regner. Og at vi bare kan åpne et vindu og plukke druer og epler. Det er magisk.
miljøaspektet. Et naturhus kan utformes på mange måter. Men drivhus, boligdel og kretsløp må med.
– Fordelene er mange, sier arkitekten Fredrik Olson.
En annen ting er miljøaspektet.
I vanlige hus blir avløpsvannet ført til et renseanlegg der det renses for blant annet næringsmidlene fosfor og nitrogen, før det går ut i nærmeste vassdrag eller sjø. Noe av slammet blir brukt i jordbruk – men i naturhus går næringen rett ut i bedene.
I 2015 tok Hamse Kjerstadius (35) kontakt med Anders Solvarm. Kjerstadius, som har en doktorgrad i vann- og avløpsteknikk, hadde fått utviklingsmidler av EU og ville evaluere om det var mulig å utvinne biogass fra kretsløpet.
– Det viste seg å være lite økonomisk lønnsomt. Det vi derimot så, som var spennende, var hvor lite energi og vann systemet brukte, og hvor mye nitrogen og fosfor bedene tok opp i det varme drivhuset. Fordi systemet produserte sin egen næring trengtes det heller ikke gjødsel, noe som både er mer økonomisk og miljøvennlig, sier Kjerstadius.
Da Solvarm gikk til sak mot kommunen ble funnene til Kjerstadius brukt.
– Kommunen vet ikke hvor de skal gjøre av næringen. For oss er nitrogen og fosfor en ressurs, for dem er det et problem som skal fjernes. De tenker overhodet ikke på kretsløpet, sier Solvarm.
drivhusvillaen. 20 minutter nord for Kongsberg blir veien smalere. Den slingrer seg oppover, innover i skogen, helt til man begynner å lure på om man har kjørt feil. Så dukker det opp: Et gigantisk drivhus mellom furuene.
– Det er mange fordeler med dette huset, sier arkitekt Margit-Kristine Solibakke Klev (41), om boligen hun har tegnet selv.
– Vi bruker mindre energi, har mindre vedlikehold, og kan bruke taket på en helt annen måte enn på et vanlig hus, sier Klev, som i sommer flyttet inn i huset sammen med sin mann og to døtre.
Hun vokste opp på familiegården rett i nærheten, og fikk tomten mens hun fortsatt var arkitektstudent i Trondheim. Så begynte hun å jobbe i Oslo, der de bodde i villa på Gamle Furuset og hadde drivhus bygget av gamle vinduer.
Da det første barnet nærmet seg skolealder, kom tanken om å flytte hjem – og bygge hus. I et tidsskrift leste hun om Uppgränna Naturhus, og i 2015 dro de på besøk.
– Jeg var nysgjerrig på hvordan det ville føles å være inne i det store drivhuset – og det var helt vidunderlig, selv om det er plassert i en annen kontekst enn huset vårt, i en skråning med utsikt mot sjøen, sier hun.
I 2017 leverte de en rammesøknad for huset hun hadde tegnet på i flere år: En moderne enebolig i to etasjer, med et 30 meter langt og tolv meter bredt drivhus over det hele. De fikk byggetillatelse.
– Jeg sendte to nabovarsler, til faren min, og søsteren min, og ingen klaget. Det eneste vi måtte søke dispensasjon for, var høyden, sier Klev.
Inne i huset, som ikke har kretsløpssystem, er det brukt mest mulig naturlige materialer, som norsk furu. Betonggulvene har vannbåren varme. På utsiden av huset, i drivhuset, fører en trapp opp til det flate hustaket, med gigantisk terrasse, rosa kjøkken og mye plass til å dyrke grønnsaker.
Bedene i drivhuset er nedfelt i betongen, der en svetteslange med vann fra egen brønn holder jorden fuktig. Nå er planen å kjøpe et lass med epletrær, plante vinranker på takterrassen og lage et overdekket inngangsparti før snøen kommer.
– Det blir spennende å se hvor kaldt det blir her til vinteren, men sesongen vil uansett bli mye lenger enn utenfor drivhuset, sier Klev.
tomater til jul. Et stykke nord for Stockholm, mellom en grusvei og et stort jorde ligger naturhuset til familien Wallentinus. Etter å ha bodd i rekkehus ville de bygge sitt eget hus, blant annet fordi de ønsket å gjøre noe for å bremse sin egen klimapåvirkning.
– På nettet fant jeg et såkalt jordskip, et off-grid-hus som varmes opp av solen og som renser sitt eget vann. Men jeg skjønte at det ikke ville funke like bra i Sverige, sier Björn Wallentinus (42), som jobber med it og drift av børssystemet til Nasdaq.
I 2012 fant de tomten. Så var det noen som tipset om Anders Solvarm, og de dro på besøk, og fikk kontakt med Fredrik Olson i Tailor Made Arkitekter, som tegnet en moderne villa med vannbåren varme, med muligheten til at vekstene til slutt skal dekke hele fasaden.
– Vi likte hele greia. Vi ville bygge miljøvennlig, sier Wallentinus, som hadde planer om et drivhus på hele 272 kvadratmeter rundt det 145 kvadratmeter store huset.
Og selv om antikvaren i kommunen var positiv, fikk de problemer med byggetillatelsen. Huset passet ikke inn i omgivelsene.
– Det endte med at vi tok politikerne med hit og presenterte hva vi ville få til. Og de synes det var en kul idé, sier Wallentinus.
Drivhuset ble satt opp av produsenten i løpet av 14 dager, og tegningene fra arkitekten ble sendt til Estland, og kom tilbake som et byggesett på en lastebil.
Etter tre og et halvt år sto huset ferdig, og familien Wallentinus kunne endelig begynne å dyrke. I drivhuset ligner ferskentreet på en stor, grønn parasoll. I fjor høstet de de siste tomatene i desember.
Kommunen har de ikke hørt fra etter at de ble ferdige.
– Det eneste de ville var at vi skulle måle verdiene til avløpsvannet, og det viste seg at de var bedre enn deres.
fremtidens hus? – Vi har bare begynt å skrape på overflaten. Vi må begynne å tenke mer sirkulært, særlig i byene. Der har vi enormt mye å gjøre, sier Fredrik Olson i Tailor Made Arkitekter, som nå jobber med flere naturhusprosjekt i Norge.
I fjor vant Greenhouse Living også en innovasjonskonkurranse for urban matdyrking i byer med et modulsystem som består av store containere for fiskeoppdrett med drivhus oppå, der næringen og varmen til grønnsakene kommer fra fisken.
– Det finnes enorme menger spillvarme i byene, som blir sendt ut i luften, eller sjøen. Det er ikke bærekraftig i lengden, sier Olsson, som drømmer om blokker med drivhus på taket der alle må tenke på hva de putter i avløpet.
– Men dette er fortsatt en mikroskopisk del av arkitekturen. 99,9 prosent vet nok fortsatt ikke hva et naturhus er.
Å bygge naturhus – eller et hus med et drivhus rundt – kan by på utfordringer.
– Det er viktig å ta hensyn til risiko for fukt før hvert nytt prosjekt, særlig når det handler om til- eller ombygging. Det er også viktig å bruke en veggkonstruksjon som ikke stenger fukt inne, sørge for å unngå områder der det kan bli fuktig hvis ventilasjonen er utilstrekkelig. Og selvfølgelig ha god ventilasjon der luften naturlig suges ut mot taket, sier Niklas Dahlström (39), som er byggingeniør i Greenhouse Living.
– En annen utfordring er at kundene må være villige til å tenke seg om med tanke på måten de er vant til å bo på. Du kan ikke spyle ned kjemikalier i do, siden de, etter renseprosessen, som kommer an på systemet, går rett ut i tomatbedet. Samtidig er det i dag enklere å velge produkter som er miljøvennlige.
Et naturhus kan også – veldig grovt regnet – bli omtrent 25 prosent dyrere på grunn av drivhuset.
– Men det kommer jo an på hvordan drivhuset utformes, og andre ting, som materialvalg, kretsløpssystem og konstruksjonsløsninger, sier Dahlström.
dommen. I september i år kom dommen. Etter fire år fikk Anders Solvarm medhold i Mark- og miljödomstolen: Han trenger ikke å betale for kommunalt vann og avløp. Nå har han papirer på at systemet hans er like bra som kommunens – og bedre når det gjelder miljøaspektet.
– Dommen er positiv for kommunene – og et spark der bak, sier Hamse Kjerstadius, som er i gang med et toåring forskningsprosjekt på Solvarms system, sponset av svenske ingeniørers miljøfond.
– Kommunen har monopol på vann og avløp i byer, og er derfor gjerne forsiktige når det gjelder investeringer, også i mer miljøvennlige systemer – selv om loven sier at de skal ta hensyn til dette. Nå finnes det et grunnlag for å gjøre dette mer miljøvennlig.
Advokat Johan Rappmann (55) i advokatfirmaet Glimstedt, som representerte Vänersborgs kommune i saken, tror ikke at dommen vil bli prejudiserende, eller få betydning for kommunen.
– Det finnes få slike anlegg, utover Solvarms anlegg, som han prøver å kommersialisere – jeg vet ikke om noen andre. Det krever mye kunnskap, og du må ha en veldig stor interesse for disse spørsmålene for å velge å installere det. Det var en av grunnene til at kommunen valgte å ikke anke dommen, sier han.
– Vi fikk rett, men pengene vi har lagt ut i forbindelse med saken får vi ikke igjen, sier Anders Solvarm.
Nå vil han se fremover.
På tomten står reisverket til et nytt hus, der kanskje et eller flere av barna skal bo.
– Det har vært en veldig lang reise, en dannelsesreise, sier han.
– Nå vil jeg bruke tiden på å bygge flere hus. d2
Tett på terrassen. Da Anders Solvarm satte opp drivhuset over det laftede huset, ble det også mulig å bygge et flatt tak. Der er det nå en takterrasse hvor familien spiser, sover og dyrker grønnsaker. Spillvannet pumpes opp fra kjelleren og fordeles i bedene, der det også filtreres og gir næring til plantene.