Sjokk-våpnene

Eventyrbroen

Midt på lyse formiddagen i Oslo sentrum i begynnelsen av juni. Etter å ha satt fyr på sin egen leilighet, viftet med en kniv og løp nedover gaten, ender den unge mannen i bar overkropp på Ankerbrua, «Eventyrbrua» ved Grünerløkka, roper «Gud er stor» på arabisk og knivstikker en filippinsk mann i trettiårene. Omgitt av syv politifolk, hvorav flere fra beredskapstroppen, får gjerningsmannen først et varselsskudd. Så blir han beskutt av politiet med en gul elektrosjokkpistol. Den unge mannen kollapser umiddelbart med stive, ukontrollerte bevegelser som en Caprino-dukke rett foran skulpturen av Veslefrikk med Fela.

Scener mange kjenner fra amerikanske YouTube-videoer, filmer og tv-serier kan snart bli mye vanligere i norske gater, nå som politietatene i fire norske byer allerede har gått til anskaffelse av 70 sjokkpistoler og er i full gang med å testinnføre det omstridte elektrosjokkvåpenet i Norge. Sjokkpistolene, også kjent som Taser, påfører offeret 50.000 volt med strøm. En mengde så kraftig, smertefull og lammende, at offeret bare ramler sammen og mister all kontroll over kroppen sin i fem sekunder – tiden det tar for politiet å ta kontroll over situasjonen.

Klart for takeoff

Lyden av småfly som tar av er det eneste man hører denne stille formiddagen i Scottsdale, den velstående forstaden i utkanten av Phoenix, Arizona. Forbi de høye palmene og de tårnhøye ørkenkaktusene skimtes de westernaktige fjellandskapene hvor en av USAs eldste indianerstammer tidligere holdt til, ytterst i horisonten. Inne i en privat hangar med skinnende hvitt gulv og direkte forbindelse til flystripen står en nordmann i femtiårene fra Nordfjordeid. Han er i ferd med å trille ut sitt eget privatfly. Nå bor Magne Nerheim her, i Arizonas velstående enklave Paradise Valley, hvor Alice Cooper, Alicia Keys og Emma Stone også holder til. 

Nordmannen som aldri tidligere har latt seg intervjue, fester noe som ser ut som en liten gressklipper på sitt 30-millioners, tiseters Dash 10-fly som han selv flyr når han skal på fisketur i Alaska, eller hiver skiene foran i flyet for å dra på skitur med familien om vinteren til steder som Aspen, Telluride og Park City.

– Det første flyet kostet cirka et kredittkort, sier Nerheim.

Som hjernen bak elektrosjokkpistolen Taser, som brukes av nesten samtlige 18.000 amerikanske politietater, er den norske elektroingeniøren blitt en helt uunnværlig mann for selskapet som nå har en børsverdi på 35 milliarder kroner. Nordmannen har registrert 50–60 patenter med sine oppfinnelser. Snart skal vi sette oss inn i hans oppgraderte Hummer – som opprinnelig hadde 900 hestekrefter, men som han endret til 740 fordi 900 ble litt for mye – for å se på hans andre privatfly; et toseters knallblått akrobatfly som er parkert på en annen privat flyplass litt lenger unna.

Det var ikke alltid slik. Magne Nerheim vokste opp under trange kår på en gård i den lille bygda Vestnes i Møre og Romsdal sammen med tre søsken og en sykepleiermor. Han var bare tre år gammel da faren døde i en trafikkulykke. Begravelsen fant sted samme dag som søsteren skulle døpes. Nerheim skulle egentlig bli sykepleier i hjemkommunen.

Da han begynte å jobbe for det amerikanske våpenselskapet for snart 25 år siden, var det på konkursens rand. Eierne satt igjen med en mislykket satsing som ikke fungerte og som ingen ville ha. Eierne hadde så lite penger at Nerheim brukte egen garasje til å fyre løs titusener av volt på griser, hunder – og seg selv.

Do I feel lucky?

– Det er en veldig ukomfortabel følelse. Strømmen tar over og låser kroppen uten at du kan stoppe det. Du kan ikke bevege en finger, sier Magne Nerheim.

Med en lyd som høres ut som en blanding av slangehvisling og en geigerteller, avfyrer Taser-pistolen strøm. Den som blir skutt på mister all muskelkraften i kroppen og blir fullstendig fastlåst. En ansatt hos produsenten beskriver det overfor DN som «det verste han har opplevd i hele sitt liv».

– Selvfølgelig har du også smerte. Men straks elektrisiteten er av, er det ikke noe mer smerte. Det er en av grunnene til at politiet liker det så godt. Med køller brekker du ofte ben. Med pepperspray varer smerten i timevis. Med Taser er det tasing, handcuffs and down, sier Magne Nerheim.

Med køller brekker du ofte ben. Med pepperspray varer smerten i timevis. Med Taser er det tasing, handcuffs and down

– Så er det ikke noe mer. Ikke noe mer pain.

Nerheim er svært glad for at elektrosjokkpistolene nå rulles ut i Norge i en toårsperiode i fire politidistrikter.

– Det er veldig, veldig kjekt å høre at det kommer til Norge også. Cirka en tredjedel av politibetjentene i Skandinavia er kvinner. Ikke alle er like sterke som menn. Det er vanskelig å gå opp mot menn. Statistisk sett har damer en tredjedel av kroppsstyrken til en mann. Når det er så mange kvinner i politiet, kommer Taser som en liten equalizer, slik at det ikke bare er rå kroppsstyrke det kommer an på, sier Nerheim.

Droner med elektrosjokk

– Det største hinderet er kulturen. Noen land mener de har så lavt kriminalitetsnivå at de ikke føler de trenger elektrosjokkvåpen, sier Steve Tuttle, en av selskapets grunnleggere.

I dag har selskapet bak elektrosjokkvåpnene, den børsnoterte teknologimastodonten Axon, monopolposisjon i markedet for sjokkvåpen – med til sammen en million solgte våpen i hele 107 land. Selskapet er også blitt en av USAs største leverandører av polititeknologi. Da DN var på våpenselskapets årlige treff i Arizona, lanserte toppsjefen Rick Smith ideen om å bruke autonome droner som kan avfyre strøm mot gjerningspersoner i ukontrollerbare skyteepisoder hvor mange mister livet samtidig, som massakren på Mandalay Bay-hotellet i Las Vegas, terrorangrepet mot Bataclan i Paris – situasjoner som er vanskelige å håndtere, i områder hvor politiet ikke får så lett tilgang.

London Metropolitan Police har utstyrt 22.000 politifolk med kroppsnære kameraer fra Axon. Tolv italienske byer, politiet i Frankrike, Tyskland, Nederland og en rekke andre europeiske land står for tur. Sverige har bestemt seg for å gå «all in» ved å kjøpe tusen kroppsfestede politikameraer fra selskapet. 

Elektrosjokkpistolene er blitt selveste motoren i en teknologirevolusjon som drives frem av selskapet bak Taser-pistolene. Etter å først å ha forandret politiarbeidet i gatebildet, er elektrosjokkvåpenet i ferd med å bli selveste navet i en mye mer omfattende teknologirevolusjon hos amerikanske politimyndigheter.

Tilbake til fremtiden

Alt startet en gang på 70-tallet hjemme hos Jack Cover, en NASA-forsker som tiåret før hadde jobbet med Apollos månelandingsprogram. Cover var svært science fiction-interessert. I kjølvannet av en rekke passasjerflykapringer hadde han lekt med ideen om å skape et skytevåpen som kunne brukes om bord, uten å risikere å skade flyene. Da han så en avisartikkel om en mann som bare kortvarig ble lammet etter å ha fått en kraftledning over seg, bestemte han seg for å utvikle et elektrosjokkvåpen. Han kalte det Taser, med utgangspunkt i forbokstavene til en av favorittbøkene fra barndommen, Victor Appletons «Thomas A. Swift Electric Rifle» hvor hovedpersonen skjøt strøm med riflen. Men Covers strømvåpen, som var utformet som en lommelykt, ble aldri noen suksess. Businessen kollapset, oppfinnelsen ble lagt på hyllen og fullstendig glemt.

Helt til 1993, da en businessutdannet og ambisiøs 23-åring ved navn Rick Smith snublet over oppfinnelsen da han bladde seg gjennom patentregisteret på jakt etter forretningsideer.

Ikke lenger «farlig våpen»

Smith og hans bror lånte foreldrenes campingvogn og parkerte den utenfor den 50 år eldre forskerens garasje i Tucson.

Myndighetene hadde kategorisert Covers elektrosjokkpistol som et «farlig våpen» fordi den brukte krutt i avfyringen. Hvis bare kruttet kunne kuttes ut, ville man slippe kategoriseringen som våpen. Ikke minst ville man unngå alle de strenge reguleringene som fulgte med salget – og bruken. Sammen satte Smith-brødrene og Jack Cover i gang med å videreutvikle elektrosjokkvåpenet, med en helt ny avfyringsmekanisme: Snart var det mulig å avfyre elektrosjokk fullstendig uten bruk av eksplosiver, kun ved hjelp av nitrogengass. To elektrodeprosjektiler festet til pistolen med ledninger påførte fortsatt motparten en puls av høyspent elektrisk strøm. Men nå var det ikke lenger underlagt våpenloven.

Slik «hacket» de seg også effektivt forbi USAs strenge forbud mot både salg og bruk av dødelige våpen fra politiets side i situasjoner som ikke var livstruende. Et gigantisk marked åpnet seg: Det nye produktet, et «ikke-dødelig våpen», kunne nå selges til hvem som helst. Elektrosjokkpistolen Air Taser var født.

Akkurat da de trodde at alt var i ferd med å løsne, fikk de smertelig erfare at produktet fortsatt ikke var helt i mål.

Tsjekkiske forviklinger

– Under et stort arrangement for politiet i Tsjekkia, skulle vi demonstrere hvordan pistolene var, forteller Steve Tuttle, en av toppsjefene som har vært med i selskapet siden begynnelsen. Han gremmes nesten idet han skal fortelle det.

– Politimennene stilte seg opp på scenen, mens sjefen deres vrælte på dem i ansiktet. Han sa: «Hvis dere faller ned på bakken, så er dere ute av spesialenheten». Så begynte han å skyte på dem. Gutta bare sto der og kjempet mot strømsjokkene mens sjefen skjelte dem ut. Til slutt klarte alle å stå oppreist. Vi hadde aldri sett noe slikt tidligere. Et totalt nederlag for produktet vårt. Du kunne overkomme effekten hvis du var tilstrekkelig motivert. Et stort marked forsvant på et blunk, forteller Tuttle.

Det var heldigvis bare i «utlandet», tenkte gründerne. Under en demonstrasjonfor politimyndighetene i Austin, Texas med 400 politifolk til stede bare et år senere, i 1998, fikk de seg enda en overraskelse.

Verdens farligste mann

– Vi spurte etter tre frivillige som ville la seg skyte på. Alle som ble beskutt, raste sammen på bakken, forteller Tuttle. En vellykket demonstrasjon var gjennomført. Alle kunne vende tommelen opp.

– Men så sa noen: «Du! Bare prøv det på én person til, før dere avslutter». En knøttliten, tettbygd kar kom opp på scenen. Han pustet bare innover til han ble helt knallrød i ansiktet. Litt av en skrue, tenkte vi. Og skjøt i vei.

Den lille mannen ble bare stående og fortsatte å snakke, mens hele publikum brøt ut i latter.

– Han vibrerte og vibrerte. Men han en falt ikke, sier Tuttle.

– Den totale ydmykelsen var et faktum. Alle politimennene gjorde narr av oss. «Pistolen deres kan jo ikke engang velte den lille karen», sa de. Vi var fullstendig nedbrutt.

Senere fikk han vite hvem den lille mannen var. Han het Hans Marrero.

– Han var ingen normal tøffing. Det var mannen som trente opp både US Marines Corps i nærkamp uten våpen og de amerikanske spesialstyrkene i fysiske konfrontasjoner med flere bevæpnede angripere. Jeg har aldri sett en sånn fyr. I attesten hans fra US Marines sto det: «The single most deadly marine we have ever had in our ranks». Han var den farligste personen du noensinne har møtt, sier Tuttle.

Nå var alle pengene brukt opp. Selskapet hadde bare noen hundre tusen kroner igjen i banken og flere millioner i gjeld. Gründernes foreldre hadde belånt familiehjemmet til pipa og ville snart miste det hvis det ikke kom en løsning. Faren til Smith-brødrene og en kamerat av ham klarte i tolvte time å hoste opp en siste sum før det var kroken på døren.

– Vi måtte forandre pistolen. Tilføre mer strøm. Ellers ville vi være out of business, sier Tuttle.

Vi måtte forandre pistolen. Tilføre mer strøm. Ellers ville vi være out of business

Kunne en ukjent mann fra Nordfjordeid med så pussig engelskuttale at nesten ingen forsto hva han sa, sitte på løsningen?

The Norwegian

– Det kom en kar og fortalte om et lite selskap som prøvde å utvikle et elektrosjokkvåpen, men ikke hatt veldig stor suksess. Løsningen deres var veldig, veldig komplisert. Jeg tok den med meg hjem over helgen og kikket på det, sier Magne Nerheim, som kalles for «Max» i USA.

– Det var ikke laget riktig.

Han hadde gått på Norges eneste toårige gymnas i Nordfjordeid, på toårig ingeniørskole i Trondheim og jobbet et år med satellitter hos Elektrisk Bureau i Oslo. Så dro han til Arizona for å ta bachelor og master som elektroingeniør. Etter å ha jobbet for noen mindre amerikanske selskaper, hadde han fått seg en godt betalt jobb hos datakjempen Intel, selskapet bak mikroprosessorene som finnes i de fleste pc-er.

– Jeg så på måten de prøvde å gjøre det på, at pistolen ikke kom til å virke, sier Nerheim. Han bestemte seg for å prøve å hjelpe gründerne å utvikle en helt ny pistolmodell med ny teknologi, som konsulent på fritiden.

– Det var et veldig lite selskap. De hadde omtrent ikke penger. Jeg måtte ha med loddebolt hjemmefra og kjøpe oscilloskop på Ebay. Vi testet det på oss selv for å se om det var effektivt. Så testet vi det på griser, sier Nerheim – og legger til at DN må få med at det var veterinærer til stede. New York Times skrev i en artikkel den gangen at selskapet i andre halvdel av 90-tallet hyret Robert Stratbucker, en lege og bonde fra Nebraska til å teste våpenet. Han påførte en gris strøm som var 48 ganger så høy som elektrosjokkpistolen benyttet, uten at grisens hjerte ble skadet. Senere påførte Stratbucker også elektrosjokk rundt 200 ganger mot fem bedøvede hunder. Heller ikke hundene fikk hjerteinfarkt, men én av dem fikk endringer i hjerterytmen. Samtidig som pistolen ble utviklet videre, jobbet ledelsen med å gå på børs.

– Vi hadde tapt penger åtte år på rad, sier Steve Tuttle.

– Det var i 2001. «Ingen» selskaper gikk på børs. It-boblen hadde nettopp sprukket. Selv da vi ble børsnotert, fortsatte vi å tape penger. Vi var helt fortvilte.

Pistolen som endret alt

– Alle kameratene mine sa det var det dummeste jeg hadde gjort. Å gå fra et stort selskap til et lite som tapte penger og ikke hadde noe salg, sier Magne Nerheim. Fra en trygg og godt betalt jobb hos Intel, som omsatte for 26,5 milliarder dollar, var han i ferd med å gå over til en blakk start-up uten annen verdi enn en oppfinnelse som etter 25 år med forsøk så vidt hadde begynt å fungere. Nordmannens bakgrunn som FN-soldat, hvor det eneste våpenet man hadde var AG-3-skytevåpen, bidro til at han likte tanken på et tryggere alternativ til tradisjonelle skytevåpen, snarere enn bare å gjøre en liten mikroprosessor litt og litt bedre av gangen.

Mens tidligere utgaver av pistolen brukte lavere strøm og baserte seg på å påføre de sensoriske nervene smerte, utviklet Nerheim det som er blitt pistolens mest sentrale egenskap i dag: Evnen til å låse fast muskulaturen til den som blir beskutt, ved å ta kontroll over de motoriske nervene som kontrollerer kroppens muskulatur.

– Vi går ikke direkte inn i musklene. Vi går via nervesystemet og får dem til å fortelle musklene at de må låses, forklarer Nerheim. Elektrosjokkpistolen M26 var ikke bare teknologisk uovertruffen. Den var også kraftigere enn noen gang, siden strømmen var blitt intet mindre enn tredoblet.

Gründerne begynte nå å reise rundt til alle politietatene i USA. Der delte de ut halve 100-dollarsedler til de barskeste politifolkene og lokket dem med den andre halvdelen som belønning hvis de klarte å ta den samtidig som de ble beskutt med elektrosjokk. Resultatene kom raskt.

– Den slo ut mannfolk som ikke hadde blitt slått ut tidligere. Det var verktøyet som manglet i verktøykassen, forteller Steve Tuttle.

Den slo ut mannfolk som ikke hadde blitt slått ut tidligere. Det var verktøyet som manglet i verktøykassen

– Endelig hadde vi fått det til. M26 forandret fullstendig spillereglene. Det var en gamechanger.

Taseren kunne markedsføres ved at den fungerte som styrkedemonstrasjon, «uten engang å bruke styrke» og et våpen som var «ikke-dødelig» – og trygt å bruke. Det var ikke mange i politiet som satte spørsmålstegn ved påstandene. Fokuset lå først og fremst på effektiviteten i konfliktsituasjonen.

– Du kan ikke sikte med pistol, med mindre noen har drept eller planlegger det. Med Taser kan du det. Hvis du blir gasset med pepperspray, kan du fortsatt angripe noen om du ønsker det. Her ble du ikke engang blendet. Du trenger heller ikke en halvtime med dekontaminering. Ikke trenger du å brekke folks ben med slagvåpen heller. Og du slipper å bruke hundebitt, som kan føre til infeksjoner. Rett og slett et revolusjonerende produkt, sier Steve Tuttle. Selskapet hyret aktive politifolk i de fleste etater, som snart fikk tittelen «master instructors» i bruken, inviterte dem på betalte turer på kurs og konferanser og sikret seg støtte fra kjendispolitifolk – som Rudy Giulianis livvakt – til profileringen.

– Pistolen hadde en annen fordel: Hvis du bommet på første skudd, så kunne du bare skyte på nytt, sier Tuttle.

Nå sto Magne Nerheim foran sitt livs største pengekupp.

Våpenkuppet

Magne Nerheim var så overbevist om den nye pistolens fortreffelighet at han bestemte seg for å satse absolutt alt han eide – og ikke eide – på at den nye elektrosjokkpistolen skulle bli en suksess. Etter den aller første demonstrasjonen av sjokkvåpenet for 150 politifolk på et hotell, gikk han umiddelbart opp på rommet sitt. Han begynte å makse alle kredittkortene sine for å kjøpe Taser-aksjer.

Først ble pistolen solgt til tre politietater. Snart ble flere hundre politietater kunder. Politiet elsket den nye pistolen. Salget eksploderte. Bare et halvår etter lanseringen viste regnskapene positiv kontantstrøm.

Nordmannen hadde allerede fullt lån fra Statens Lånekasse, kreditten på kortene var brukt opp. Nå refinansierte han også huset sitt for å kunne kjøpe enda flere Taser-aksjer. I tillegg tok han opp lån for å pusse opp huset, men brukte også disse pengene til å kjøpe Taser-aksjer. Så begynte aksjekursen å stige.

Men Nerheim hadde også «warrants», verdipapirer som gir eieren rett til å omsette en underliggende aksje på et fremtidig tidspunkt.

– De ga meg rett til å kjøpe en aksje til ni dollar. Da aksjeverdien var steget til 17 dollar, var prisen på warrants til ni dollar, plutselig veldig billig. Så jeg solgte alle aksjene mine og kjøpte warrants. Over de neste årene fikk jeg en return on investment på mellom 30- og 50-gangeren, forteller Nerheim.

– Da kunne jeg bare cashe ut og gi alt tilbake igjen til Lånekassen. Takk så mye til dem, sier Nerheim.

Fra en børskurs på seks dollar i april 2003, steg aksjen til 146 dollar bare et år senere. Det var en økning på 2333 prosent, ifølge «The Thin Blue Lie» – en fersk bok om teknologibruk i amerikansk politi, som slår fast at elektrosjokkpistolen falt mellom alle stoler hos myndighetene. Det var fremdeles ingen tilsyn eller regulerende myndigheter som hadde ansvar for å vurdere hvorvidt selskapets påstander om våpenets trygghet egentlig stemte. Selskapet betalte selv for studier som konkluderte med at det ikke var farlig.

– Vi har 700 medisinske studier på Taser, som er mer studert enn både pacemakere og et hvilket som helst annet verktøy politiet bruker. Selskapet har støttet eller sponset mange av dem, men myndigheter har også gjort egne studier. Det er hevet over tvil at Taser er meget sikker, fastslår Magne Nerheim.

Vi har 700 medisinske studier på Taser, som er mer studert enn både pacemakere og et hvilket som helst annet verktøy politiet bruker

Kroppsnære kameraer

Med den kolossale økningen i både salget og bruken av elektrosjokkpistoler over hele USA, fulgte også en eksplosjon av rettssaker. Da selskapet ble stilt til ansvar for dødsfall etter dødsfall i kjølvannet av politiets elektrosjokkbruk under ulike hendelser over hele USA, var det bare en ting å gjøre: Avvise enhver sammenheng mellom pistolen og dødsfallene.

I årene som fulgte utviklet selskapet en unik evne til ikke bare å ri kontroversene som oppsto, men utnytte dem for å skape og selge enda mer ny teknologi til politiet. I 2005 var antallet søksmål oppe i 150. Ledelsen brukte mer tid i retten enn på produktene.

Hvis man kunne feste et kamera til politifolkene og filme hva som skjedde da sjokkvåpenet ble avfyrt, kunne man jo dokumentere hva som egentlig skjedde, resonnerte ledelsen. Slik dukket ideen til en ny millionbusiness opp: Kroppsnære kameraer, som er festet til politiets bryst og som gjør opptak så snart en hendelse finner sted. Kameraene kunne både bekrefte politiets versjon og avsløre dårlig politiarbeid når dette forekom. Pistolene kunne også registrere alle skudd med tidsstempel og spores.

33 år med video

– Opptakene fanget opp all konteksten som manglet i de øyeblikkspregede korte Youtube-videoene som gikk viralt: Hva som skjedde i forkant av hendelsen, underveis og etterpå, forteller Steve Tuttle.

Kameraene resulterte i en eksplosjon av opptak. LAPD alene hadde 33 år med video etter bare et år. Når det etter hvert ble mange opptak å ta vare på fra kameraene som nå finnes hos mer enn halvparten av alle amerikanske politietater, ble det utgangspunktet for nok et nytt marked: Akkurat som Iphone-brukere laster opp bilder til Icloud, kunne politiet nå laste opp videoene sine til Evidence.com. Med skybasert programvare fikk etatene både teknologien og kapasiteten de manglet for å håndtere alle opptakene. På et blunk ble selskapet den største aktøren på feltet i verden. Ingen andre selskaper har i dag mer videodata fra politiet enn Axon.

Opptaksmuligheten ble et paradigmeskifte for amerikansk politi. Nå kunne alt dokumenteres – og publikum kunne få fullt innsyn i hva som hadde skjedd fra politiets ståsted. Men også kamerabruken ble omstridt. Hvor mye skal politiet gi innsyn i – og når? Hvor mye kan redigeres bort? Axon hadde snart en løsning på dette også: Kontinuerlig overvåkning av politiets omgivelser gjennom kameraer som alltid var påslått og som gjorde opptak så snart man berørte pistolen.

– Opptakene slettes automatisk etter en periode hvis det ikke skjer en hendelse, sier Tuttle.

Med Ferguson-opptøyene i USA – som startet etter at en 18 år gammel svart mann ble skutt og drept av en politimann i en forstad i Missouri i august 2014 – kom både umotivert politivold og videoopptak av hendelser på høyeste dagsorden i USA. Videoer av politiet i situasjoner som gikk ut av kontroll, med ubevæpnede svarte amerikanere som ble beskutt, enkelte ganger drept, gikk viralt. Hele politivesenets gode rykte sto nå på spill. President Barack Obama bevilget 23 millioner dollar til innkjøp av kroppsnære kameraer i 32 stater.

Verdien på Taser-aksjen gikk rett til værs: Den økte med 50 prosent.

Elektrosjokkonferansen

Nærmere 2000 politifolk fra de viktigste politietatene er invitert til «den største teknologikonferansen innen politifeltet», Axon Accelerate i Phoenix, Arizona i begynnelsen av mai i år.

– De kroppsnære kameraene kommer til å få sitt store Iphone-øyeblikk i sommer, ved at de kan kommunisere hva som skjer i sanntid. Det blir ikke lenger bare et kamera, men en intelligent lyd- og videosensor som gir et helt nytt situasjonsbilde. Omtrent som å gå fra GoPro til Alexa, sier Rick Smith fra scenen inne i ett av Phoenix største luksushoteller, med henvisning til det kompakte videokameraet og den stemmeaktiverbare assistenten.

Under det årlige arrangementet, som handler om «utveksling av ideer», kursing og opplæring, mottar håndplukkede politifolk heder og priser av Axon. De kan prøve ut selskapets nyeste produkter og få opplæring i bruken. Elektrosjokkvåpenprodusenten får i pose og sekk: Det får posisjonert seg som fremtidens teknologileverandør overfor et politivesen som er modent for fornyelse, og samtidig markedsført sine nyeste produkter overfor de viktigste beslutningstagerne.

– Uten våpen blir du et enkelt mål. Du kommer ikke til en skyteepisode med kniv. Det blir litt for soft, sier Ashley Sanichar, Axons Sør-Afrika-sjef, og smiler bredt. Elektrosjokkpistolen er ennå ikke innført i Sør-Afrika, et av verdens voldeligste land med 5,3 millioner sivile våpen, og som ligger helt i toppen av statistikken når det gjelder drap med skytevåpen. Markedet er kolossalt, med 150.000 politifolk som potensielle nye brukere.

Både i USA og i Sør-Afrika er noe av hensikten med elektrosjokkvåpen å trappe ned konfliktnivået i situasjoner som ellers kunne endt opp som mye mer voldelig – siden politiet allerede er bevæpnet, i motsetning til i Norge.

– Jeg har aldri sett en politimann uten våpen, sier Sanichar når DN forteller ham at politiet stort sett er ubevæpnet i Norge.

Kontroversielle våpen

Over 1000 mennesker har mistet livet etter å ha blitt beskutt med Taser, ifølge nyhetsbyrået Reuters, som har gjennomgått alle tilfeller dødsfall hvor sjokkvåpenet var involvert. Amnesty International, som fulgt antallet Taser-dødsfall tett siden 2001, har omtalt våpenet som et torturredskap og knyttet det til hundrevis av dødsfall. Selv FN har advart mot bruken. I selveste teknologihovedstaden San Francisco har myndighetene som et av de ytterst få i USA, sagt kontant nei til elektrosjokkvåpenet i alle år. Flere amerikanske politietater vurderer nå å kutte ut våpenet.

Magne Nerheim sier at det er helt andre ting som forårsaker dødsfallene Amnesty International peker på. Han avviser menneskerettighetsorganisasjonens funn.

– Jeg åpnet opp rapporten og så på dødsfall nummer 213: En mann hadde fylt huset sitt med naturgass. Så kom politiet og skjøt med Taser og huset eksploderte, sier Nerheim, og spør retorisk om det var pistolens skyld at mannen mistet livet.

– Den største faren, i 99,9 prosent av tilfellene, er fallskader – hvis du faller og slår bakhodet i bakken, sier han.

– Det er ikke alle politifolk som bruker kveldene på karate og selvforsvarsteknikker. De har lyst til å gå hjem til familiene sine og ungene sine. Jeg synes det er viktigere for samfunnet å beskytte politiet enn å beskytte dem som gjør noe mot politiet, sier Nerheim.

Det er ikke alle politifolk som bruker kveldene på karate og selvforsvarsteknikker. De har lyst til å gå hjem til familiene sine og ungene sine. Jeg synes det er viktigere for samfunnet å beskytte politiet enn å beskytte dem som gjør noe mot politiet

Produsenten Axon avviser på det sterkeste at selve elektrosjokkpistolen var årsaken til dødsfallene, selv om selskapet har tapt flere søksmål eller måttet inngå forlik. Axon fremhever at antallet klager mot politiet har falt drastisk, at tvangsbruken har gått ned, samt at både politiet og kriminelle oppfører seg bedre som følge av selskapets våpenteknologi.

Facebooks sjef for Afrika, Midtøsten og Tyrkia, Ebele Okobi, ser det annerledes. Broren hennes ble brutalt drept med elektrosjokkpistolskudd på åpen gate, midt på lyse dagen i oktober i fjor da han krysset gaten på rødt lys.

Skutt på åpen gate

– Han gikk bare nedover gaten. Han gjorde ingenting galt, sier Ebele Okobi. Hun bor i London, omtales som «Facebooks utenriksminister» for det afrikanske kontinent og følger sjefen Mark Zuckerberg tett når han drar dit på besøk.

– Da jeg fikk vite at broren min var blitt skutt og drept midt på gaten, skjedde det jeg alltid hadde fryktet. Da moren min ringte meg og fortalte det var jeg i samme rom som min sønn, som var hele årsaken til at jeg hadde flyttet ut av USA, fordi jeg ikke ville oppdra en svart sønn der. Så det var noe uunngåelig ved det hele, sier Okobi når DN møter henne på gjennomreise i Oslo. Hun deltar på konferansen Oslo Freedom Forum.

Hennes 36 år gamle bror, Chinedu Okobi, var poet og hadde psykiske problemer. Da han i oktober i fjor rolig ruslet nedover hovedgaten i Millbrae, California og krysset den på rødt lys, ble han observert av politiet og ansett som mistenkelig. Da han ikke fulgte politiets oppfordring om å stanse, slo politiet full alarm og tilkalte flere mannskaper. Chinedu Okobi var hverken bevæpnet, ruset eller utagerende. Snart var han omgitt av fem hissige politimenn. Tre av dem var bevæpnet med Taser-pistoler. Han ble først beskutt én gang. Så ble han beskutt ytterligere seks ganger. Til slutt døde han.

Ebele Okobi mener at selskapet bak våpnene unndrar seg ansvar for utallige dødsfall. At toppsjefen i Axon nå er i ferd med å bli en av de best betalte i amerikansk teknologiverden opprører henne.

– Det er helt ufattelig. Han blir belønnet takket være blodet til folk som broren min, som etterlot en 12 år gammel datter. Det er bokstavelig talt blodpenger, sier hun.

I dag omtaler Axon sjokkpistolene som «mindre dødelige våpen».

– Hver gang de introduserer nye våpen, skal det liksom være snillere og greiere. Som om det de selger ikke var et våpen. Premisset er: Enten så dreper vi folk med skytevåpen, eller så bruker vi elektrosjokk. Skal Taser liksom fremstå som et bedre alternativ, bare fordi folk ikke dør hver gang? Det er fullstendig monstrøst at vi skal akseptere at det er greit med utenomrettslige henrettelser, bare fordi «i det minste så dør ikke alle hver gang». Det finnes mange land i verden som klarer seg helt fint uten at politiet må drepe folk på åpen gate, sier Okobi.

Skal Taser liksom fremstå som et bedre alternativ, bare fordi folk ikke dør hver gang? Det er fullstendig monstrøst at vi skal akseptere at det er greit med utenomrettslige henrettelser, bare fordi «i det minste så dør ikke alle hver gang»

– Hva tenker du om at det nå rulles ut i Norge?

– Den eneste grunnen til at de vurderer det her i Norge, er at folk ikke ser på dette som dødelige våpen. Men det er de absolutt. De er så absolutt dødelige, sier hun.

– Så ikke gjør det. Taser er et dødelig våpen. At de har markedsført det som ikke-dødelig, bidrar til problemet. For politimennene har lært at det ikke er et dødelig våpen, at det er omtrent som å si «stopp». Det er det ikke. Men produsenten har aldri tatt ansvar for noe, sier Okobi.

Hun synes det er frastøtende at Axon prøver å markedsføre seg som et teknologiselskap som «gjør verden til et bedre sted».

– Hver gang noen blir drept med elektrosjokkvåpen, sender de ut sine folk for å skremme utrederne, for at de ikke skal konkludere at våpenbruken var dødsårsaken. De lobbyerer for å trenere og påvirke resultatene av utredningene. De støtter falsk forskning med konklusjoner som de selv har funnet på og viser til statistikker som ikke gjenspeiler den egentlige dødsårsaken, sier Okobi.

Livredderne

Axon selv hevder å ha reddet livet til over 200.000 mennesker takket være elektrosjokk-teknologien, som et alternativ til bruk av dødelige våpen.

– Elektrosjokkvåpnene til Taser er de mest studerte mindre dødelige verktøyene som finnes på en politioffisers belte. Det finnes mer enn 800 rapporter, sammendrag og studier om Taser-våpnenes sikkerhet og effektivitet. Disse studiene, sammen med nesten fire millioner feltutplasseringer i over 25 år, viser at de er de sikreste og mest effektive mindre dødelige verktøy som er tilgjengelige for politiet. Faktisk er det anslått at Tasers elektrosjokkvåpen har reddet mer enn 200.000 liv, skriver Axons talsperson i en epost til DN.

– Blir det ikke en opptrapping av bevæpningsnivået med innføring av elektrosjokkvåpen i Norge, hvor politiet ikke engang bærer våpen til daglig?

– Jeg vet ikke hvor mye kniv som brukes mot politiet i Norge, sier Magne Nerheim.

– Hvis du kommer med en kniv mot meg, tar det bare et sekund før du ikke kan bevege hendene dine lenger. Taser er veldig effektivt mot folk med kniv. Jeg tror politiet vil komme bedre i stand til å håndtere slike situasjoner, sier Nerheim til DN.

Noen uker senere skjer hendelsen på Eventyrbrua i Oslo sentrum, hvor politiet bruker sjokkvåpen for å få kontroll på en ung mann som nettopp har knivstukket en annen.

– Hadde politiet måttet bruke pistol, hadde kostnadene blitt meget høye; innleggelse på sykehus, 24-timers politivakt og så videre. Håper at slike hendelser vil bidra til at flere personer vil forstå hvordan et elektrosjokkvåpen kan bidra til bedre sluttresultat for alle, både politiet og den pågrepne, sier Nerheim.

Videreutviklingen. Den elleville veksten fortsetter. Axon har nettopp kjøpt seg et nytt og større hovedkvarter. I 2018 hadde Axon nesten 40 prosent omsetningsøkning: Selskapet kjøper opp konkurrentene sine og inntar stadig flere land. Nylig lanserte Axon kameraer og droner som kan sende sanntidsvideo av hendelser direkte til hovedkvarteret for å kunne koordinere informasjonen med andre politifolk ute i felten.

– Vi trenger deres data, sier Rick Smith til politisjefene fra hele USA, som er samlet i Phoenix.

Axon kontrollerer i dag allerede det største datasettet i sikkerhetsteknologifeltet med 40 petabytes videomateriale, og er dermed i posisjon til å påvirke politiets kunstig intelligens-systemer i global skala. Axon sitter nå allerede på den største databasen over hendelser som involverer politiet over hele verden.

– Hvis politiet kan bruke 70 prosent mindre tid på å taste inn i datamaskiner, kan de heller være ute og patruljere et sted. Forestill dere en verden hvor programmet gjør jobben for deg, hvor kunstig intelligens henter ut opptakene og legger informasjonen rett inn i rapporten, sier en representant for Taser. Neste mål er å overta saksbehandlingssystemene til samtlige 17.000 amerikanske politidistrikter som allerede er kunder av selskapet.

Systemet Axon nå tilbyr gjør det mulig å behandle hendelsesinformasjon som fanges opp av våpnene og kameraene fra lovbrudd skjer til de registreres hos politiet og bevisene behandles i domstolene. Det starter med pistolen. Registreres av kameraene. Overføres til skyen Evidence.com, hvor alle bevis samles og analyseres. Derfra til politiregistrene. De behandles med kunstig intelligens som kan gjenkjenne ansikter og kritiske hendelser og avvik. I en tid med mindre tidsressurser og budsjetter er det et fristende for politifolk som må bruke halve tiden bak tastaturet.

Axon tilbyr dette programmet gratis til alle politietater i USA.

– Målet vårt er at dere aldri mer skal røre tastaturet igjen og være politifolk hele dagen. For å komme dit må vi ha masse data. Dere må dele dataene med våre systemer, så de kan lære, sier Smith.

– Derfor er det gratis. For at vi skal kunne skape kunstig intelligens som skriver rapportene for dere.

– Dette er fremtiden.

Blodpenger. Noen uker etter at DN snakket med henne i mai kunngjorde Ebele Okobi at familien nå går rettens vei med to sivile søksmål. Ett mot myndighetene i San Mateo County, og ett mot de fem politimennene, som de beskylder for uforholdsmessig bruk av makt og rasebasert profilering. Broren hennes er en av tre personer i San Mateo som i løpet av bare ti måneder har mistet livet etter å ha blitt beskutt med Taser. Ifølge Reuters mistet minst 49 personer livet i USA i fjor etter å ha blitt taset.

Okobi mener det er paradoksalt at Axon oftest slipper å ta ansvar for tapte liv, fordi søksmålene alltid retter seg mot myndighetene og politiet som har brukt våpenet selskapet har markedsført som «ikke-dødelig».

At familiemedlemmet til en person i USAs tech-elite, i omgangskretsen til Mark Zuckerberg, skulle rammes bare 50 kilometer fra Silicon Valley, har gitt saken til Chinedu Okobi mye større oppmerksomhet enn andre Taser-relaterte dødsfall i USA, selv om samtlige politimenn som var involvert i saken slapp straffeforfølgelse.

– At folk bryr seg mer om vår sak, bare fordi jeg jobber i Facebook og han hadde studert på universitetet, er like grusomt. Fortjener du liksom å bli drept på åpen gate hvis du ikke har gått på universitetet? Svarte liv betyr ingenting. Det er kjernen her. Det hjelper ikke engang å ha høy utdannelse, sier Okobi.

Våpenet forbindes med mange gatehendelser hvor politiet skyter i vei og ender opp med å ramme svarte mennesker og personer i psykisk ubalanse ekstra hardt.

– Svarte mennesker er kontinuerlig utsatt. Mannen min, som er svart, er en sindig, veltalende og svært velutdannet mann. Da han studerte ved Stanford, ble vi konstant stoppet av politiet og kroppsvisitert. En gang han var hos faren sin, som jobbet i Microsoft og bodde i et velstående område i Oakland og alarmen gikk, måtte han bare forlate huset umiddelbart fordi man ikke kan vite hva som ville skje når politiet kommer på døren. Hvis du er svart og bor i et velstående nabolag, blir du umiddelbar et større mål. For du hører ikke til der, sier Okobi.

– At broren min ble skutt og drept var selveste kulminasjonen av alt jeg fryktet. Faren for å bli utsatt for dette er en av hovedgrunnene til at jeg ikke bor i USA. Jeg vil ikke at min sønn skal vokse opp i USA, sier hun.

At broren min ble skutt og drept var selveste kulminasjonen av alt jeg fryktet. Faren for å bli utsatt for dette er en av hovedgrunnene til at jeg ikke bor i USA. Jeg vil ikke at min sønn skal vokse opp i USA

– Er det så mye bedre i Storbritannia?

– Storbritannia har de også uløste problemer knyttet til rase. Det er ikke optimalt. Men du blir ikke drept på åpen gate. Hvis valget er døden, eller dette, velger jeg dette, sier Okobi.

tekst OSMAN KIBAR
foto og video JOHANNES WORSØE BERG & MIKAELA BERG
layout ANDERS STENSEN
Scottsdale & Phoenix, USA/Oslo

Eventyrbroen

Midt på lyse formiddagen i Oslo sentrum i begynnelsen av juni. Etter å ha satt fyr på sin egen leilighet, viftet med en kniv og løpt nedover gaten, ender den unge mannen i bar overkropp på Ankerbrua, «Eventyrbrua» ved Grünerløkka, roper «Gud er stor» på arabisk og knivstikker en filippinsk mann i 30-årene. Omgitt av syv politifolk, får gjerningsmannen først et varselskudd. Så blir han beskutt med en gul elektrosjokkpistol. Den unge mannen kollapser umiddelbart med stive, ukontrollerte bevegelser som en Caprino-dukke rett foran skulpturen av Veslefrikk med fela.

Scener mange kjenner fra amerikanske videoer kan snart bli vanligere i norske gater, nå som politietatene i fire norske byer har gått til anskaffelse av 70 sjokkpistoler, har lært opp 500 i bruken og er i full gang med å prøve ut det omstridte elektrosjokkvåpenet . Da politiet i Oppland den 5. august i år brukte sjokkpistolen mot en mann med motorsag og machete, hadde den ingen effekt. Han ble skutt og drept. Dagen etter brukte Oslo-politiet elektrosjokkvåpen, mot en mann i 70-årene på Bjerke etter en knivstikkingepisode.

Sjokkpistolene, også kjent som Taser, gir offeret et støt på 50.000 volt. En mengde så kraftig, smertefull og lammende at offeret ramler sammen og mister all kontroll over kroppen i fem sekunder – tiden det tar for politiet å ta kontroll over situasjonen. Hjernen bak er norsk.

23. august 2019

Klart for takeoff

I Arizonas velstående enklave Paradise Valley, bor Magne Nerheim. Lyden av småfly som tar av er det eneste man hører denne stille formiddagen i Scottsdale, den velstående forstaden i utkanten av Phoenix i Arizona hvor Alice Cooper, Alicia Keys og Emma Stone også holder til. Forbi de høye palmene og de tårnhøye ørkenkaktusene skimtes de westernaktige fjellandskapene. Inne i en privat hangar med skinnende, hvitt gulv og direkte forbindelse til flystripen står nordmannen i 50-årene fra Nordfjordeid. Nerheim er i ferd med å trille ut sitt eget privatfly. 

Nordmannen, som aldri tidligere har latt seg intervjue, fester noe som ser ut som en liten gressklipper på sitt 30-millioners, 10-seters Dash 10-fly som han selv flyr når han skal på fisketur i Alaska, eller hiver skiene foran i flyet for å dra på skitur med familien til steder som Aspen, Telluride og Park City.

– Det første flyet kostet cirka et kredittkort, sier Nerheim.

Som hjernen bak elektrosjokkpistolen Taser er den norske elektroingeniøren blitt en helt uunnværlig mann for selskapet som nå har en børsverdi på 35 milliarder kroner. Taser brukes av nesten samtlige 18.000 amerikanske politietater. Nordmannen har registrert nærmere 50 patenter med sine oppfinnelser. Snart skal vi sette oss inn i hans oppgraderte Hummer  – for å se på hans andre privatfly: et toseters knallblått akrobatfly som er parkert på en annen privat flyplass.

Det var ikke alltid slik. Magne Nerheim vokste opp i trange kår på en gård i den lille bygda Vestnes i Møre og Romsdal sammen med tre søsken og en mor som var sykepleier. Han var tre år gammel da faren døde i en trafikkulykke og skulle egentlig bli sykepleier i hjemkommunen.

Da han begynte å jobbe for det amerikanske våpenselskapet for snart 25 år siden, var det på konkursens rand. Eierne satt igjen med en mislykket satsing som ikke fungerte, og som ingen ville ha. De hadde så lite penger at Nerheim brukte egen garasje til å fyre løs titusener av volt på griser – og seg selv.

Do I feel lucky?

– Det er en veldig ukomfortabel følelse. Strømmen tar over og låser kroppen uten at du kan stoppe det. Du kan ikke bevege en finger, sier Magne Nerheim.

Med en lyd som høres ut som en blanding av slangehvisling og en geigerteller, avfyrer Taser-pistolen strøm. Den som blir skutt på, mister all muskelkraften i kroppen og blir fullstendig fastlåst. En ansatt hos produsenten beskriver det overfor DN som «det verste han har opplevd i hele sitt liv».

– Selvfølgelig har du også smerte. Men straks elektrisiteten er av, er det ikke noe mer smerte. Det er en av grunnene til at politiet liker det så godt. Med køller brekker du ofte ben. Med pepperspray varer smerten i timevis. Med Taser er det tasing, handcuffs and down, sier Magne Nerheim.

– Så er det ikke noe mer. Ikke noe mer pain.

Nerheim er svært glad for at elektrosjokkpistolene blir tatt i bruk i Norge i en toårsperiode i fire politidistrikter.

– Det er veldig, veldig kjekt å høre at det kommer til Norge også. Cirka en tredjedel av politibetjentene i Skandinavia er kvinner. Ikke alle er like sterke som menn. Det er vanskelig å gå opp mot menn. Statistisk sett har damer en tredjedel av kroppsstyrken til en mann. Når det er så mange kvinner i politiet, kommer Taser som en liten equalizer, slik at det ikke bare er rå kroppsstyrke det kommer an på, sier Nerheim.

Med køller brekker du
ofte ben. Med pepperspray varer smerten i timevis. Med Taser er det tasing, handcuffs and down
»
«

video: privat

Droner med elektrosjokk

– Det største hinderet er kulturen. Noen land mener de har så lavt kriminalitetsnivå at de ikke trenger elektrosjokkvåpen, sier Steve Tuttle, en av selskapets grunnleggere.

I dag har selskapet bak elektrosjokkvåpnene, den børsnoterte teknologimastodonten Axon, monopolposisjon i markedet for sjokkvåpen – med til sammen en million solgte pistoler i 107 land. Selskapet er også blitt en av USAs største leverandører av polititeknologi. Da DN var på våpenselskapets årlige treff for amerikanske polititopper i Arizona, lanserte toppsjefen Rick Smith ideen om å bruke autonome droner som kan avfyre strøm mot gjerningspersoner i ukontrollerbare skyteepisoder hvor mange mister livet samtidig, som massakren på Mandalay Bay-hotellet i Las Vegas, terrorangrepet mot Bataclan i Paris – situasjoner som er vanskelige å håndtere, i områder hvor politiet ikke får så lett tilgang.

London Metropolitan Police har utstyrt 22.000 politifolk med kroppsnære kameraer fra Axon. 12 italienske byer, politiet i Frankrike, Tyskland, Nederland og en rekke andre europeiske land står for tur. Sverige har bestemt seg for å gå «all in» ved å kjøpe 1000 kroppsfestede politikameraer fra selskapet. 

Elektrosjokkpistolene er blitt selveste motoren i en teknologirevolusjon som drives frem av selskapet bak Taser-pistolene som er blitt avfyrt 3,9 millioner ganger frem til i dag. Etter først å ha forandret politiarbeidet i gatebildet, er våpenet i ferd med å bli navet i en mye mer omfattende teknologirevolusjon hos amerikanske politimyndigheter.

EVIDENCE.COM

Videoopptakene fra de kroppsnære kameraene, digitale bevis og informasjon fra de ulike sensorene sendes rett opp til Evidence.com, et skybasert håndteringssystem for beviser som samles inn knyttet til en hendelse. Dataene analyseres, behandles og deles med de relevante instanser.

axon-capture.png

AUTOMATISK TALETRANSKIBERING

Automatisk overføring av tale til tekst for å kunne overføre politiets muntlige beskrivelser av hendelser direkte inn i politiets saksbehandlingssystemer for å unngå unødig tid på registrering og papirarbeid.

KROPPSNÆRT KAMERA

Det kroppsnære kameraet registrerer alt som skjer. Det kan aktiveres automatisk idet en hendelse oppstår og pistolen dras opp av hylsteret. Kameraet registrerer hendelsen sett fra politiets ståsted. Kameraet kan umiddelbart transkribere det politiet sier, for å sende hendelseinformasjonen rett inn i saksbehandlingssystemet.

POLITIREGISTRE OG OPERASJONSSENTRAL

Axon tilbyr politimyndigheter å erstatte gammeldagse systemer med løsninger som forenkler registreringsprosessen, blant annet ved at maskinen selv «fyller ut» og informasjon fra ulike datastrømmer, som for eksempel fra kroppsnære kameraer, slik at politiet skal få mer tid ute i felten. Operasjonssentralene til politiet er koblet opp til all teknologien som politiet benytter ute i felten i sanntid.

DRONER

Axons droner sendes opp i luften idet en hendelse oppstår for å gi både politifolkene og sentralen situasjonsoversikt og bevis.

KJØRETØYGJENKJENNING

Evnen til å gjenkjenne bilmerke, modell, årsmodell og fargen til kjøretøy på veien, for å hjelpe politiet å finne kjøretøy raskere.

ELEKTROSJOKKPISTOLEN

Axon har bygget opp et stort økosystem av teknologi og tjenester med utgangspunkt i elektrosjokkpistolen Taser, for både informasjonshåndtering, bevisinnsamling og ny teknologi som knytter hendelser direkte til politiets saksbehandlingssystemer.

GJENKJENNING AV
KRITISKE HENDELSER

Bruk av kunstig intelligens som kan «avlese» politifolkenes handlinger som for eksempel menneskejakt, gjenkjenne oppkomsten av kritiske hendelser og varsle andre politifolk eller enheter om at en kritisk hendelse er på gang.

POLITIBILER

Politibilene er utstyrt med skjermer og kommunikasjonssystemer knyttet til Axons økosystem med løsninger for informasjonsdeling geografisk posisjonering og direkte kontakt med sentralen.

MASKINLÆRING

Informasjonen som fanges opp og utveksles, behandles ved hjelp av kunstig intelligens, slik at data fra for eksempel id-bevis automatisk registreres i systemet. Saksbehandlingssystemet kan bearbeide data fra folkeregisteret, nummerskiltregistre og andre informasjonsbaser som er relevante for politiet.

ANSIKTSGJENKJENNING

Systemene kan finne ansikter og hvor de befinner seg, den kan følge et ansikt gjennom ulike opptak og oppdage at samme ansikt dukker opp ulike steder. Selskapet har så langt ikke satset på andre kapabiliteter for ansiktsgjenkjenning, som for eksempel det å matche et ansikt med andre opptak av samme ansikt eller hente ut ulike egenskaper ved ansiktet som kjønn, etnisitet, følelser, alder og andre kjennetegn.

Axon har bygget opp et økosystem av tjenester og teknologi med elektrosjokkpistolen Taser i sentrum.

Teknologirevolusjon for politiet

EVIDENCE.COM

Videoopptakene fra de kroppsnære kameraene, digitale bevis og informasjon fra de ulike sensorene sendes rett opp til Evidence.com, et skybasert håndteringssystem for beviser som samles inn knyttet til en hendelse. Dataene analyseres, behandles og deles med de relevante instanser.

AUTOMATISK TALETRANSKIBERING

Automatisk overføring av tale til tekst for å kunne overføre politiets muntlige beskrivelser av hendelser direkte inn i politiets saksbehandlingssystemer for å unngå unødig tid på registrering og papirarbeid.

KROPPSNÆRT KAMERA

Det kroppsnære kameraet registrerer alt som skjer. Det kan aktiveres automatisk idet en hendelse oppstår og pistolen dras opp av hylsteret. Kameraet registrerer hendelsen sett fra politiets ståsted. Kameraet kan umiddelbart transkribere det politiet sier, for å sende hendelseinformasjonen rett inn i saksbehandlingssystemet.

axon_records.png

POLITIREGISTRE OG OPERASJONSSENTRAL

Axon tilbyr politimyndigheter å erstatte gammeldagse systemer med løsninger som forenkler registreringsprosessen, blant annet ved at maskinen selv «fyller ut» og informasjon fra ulike datastrømmer, som for eksempel fra kroppsnære kameraer, slik at politiet skal få mer tid ute i felten. Operasjonssentralene til politiet er koblet opp til all teknologien som politiet benytter ute i felten i sanntid.

DRONER

Axons droner sendes opp i luften idet en hendelse oppstår for å gi både politifolkene og sentralen situasjonsoversikt og bevis.

cruiser.png

KJØRETØYGJENKJENNING

Evnen til å gjenkjenne bilmerke, modell, årsmodell og fargen til kjøretøy på veien, for å hjelpe politiet å finne kjøretøy raskere.

ELEKTROSJOKKPISTOLEN

Axon har bygget opp et stort økosystem av teknologi og tjenester med utgangspunkt i elektrosjokkpistolen Taser, for både informasjonshåndtering, bevisinnsamling og ny teknologi som knytter hendelser direkte til politiets saksbehandlingssystemer.

GJENKJENNING AV
KRITISKE HENDELSER

Bruk av kunstig intelligens som kan «avlese» politifolkenes handlinger som for eksempel menneskejakt, gjenkjenne oppkomsten av kritiske hendelser og varsle andre politifolk eller enheter om at en kritisk hendelse er på gang.

POLITIBILER

Politibilene er utstyrt med skjermer og kommunikasjonssystemer knyttet til Axons økosystem med løsninger for informasjonsdeling geografisk posisjonering og direkte kontakt med sentralen.

MASKINLÆRING

Informasjonen som fanges opp og utveksles, behandles ved hjelp av kunstig intelligens, slik at data fra for eksempel id-bevis automatisk registreres i systemet. Saksbehandlingssystemet kan bearbeide data fra folkeregisteret, nummerskiltregistre og andre informasjonsbaser som er relevante for politiet.

ai_brain_2.svg

ANSIKTSGJENKJENNING

Systemene kan finne ansikter og hvor de befinner seg, den kan følge et ansikt gjennom ulike opptak og oppdage at samme ansikt dukker opp ulike steder. Selskapet har så langt ikke satset på andre kapabiliteter for ansiktsgjenkjenning, som for eksempel det å matche et ansikt med andre opptak av samme ansikt eller hente ut ulike egenskaper ved ansiktet som kjønn, etnisitet, følelser, alder og andre kjennetegn.

facial_recognition.png

Axon, selskapet bak elektrosjokkpistolen, har ridd kontroverser og utnyttet motbør knyttet til pistolen til inntekt for en rekke nye satsninger med våpenet som navet i tjenesten.

Axons økosystem

evidence.com.png

KJØRETØYGJENKJENNING

Evnen til å gjenkjenne bilmerke, modell, årsmodell og fargen til kjøretøy på veien, for å hjelpe politiet å finne kjøretøy raskere.

POLITIREGISTRE OG OPERASJONSSENTRAL

Axon tilbyr politimyndigheter å erstatte gammeldagse systemer med løsninger som forenkler registreringsprosessen, blant annet ved at maskinen selv «fyller ut» og informasjon fra ulike datastrømmer, som for eksempel fra kroppsnære kameraer, slik at politiet skal få mer tid ute i felten. Operasjonssentralene til politiet er koblet opp til all teknologien som politiet benytter ute i felten i sanntid.

cruiser.png

ANSIKTSGJENKJENNING

Systemene kan finne ansikter og hvor de befinner seg, den kan følge et ansikt gjennom ulike opptak og oppdage at samme ansikt dukker opp ulike steder. Selskapet har så langt ikke satset på andre kapabiliteter for ansiktsgjenkjenning, som for eksempel det å matche et ansikt med andre opptak av samme ansikt eller hente ut ulike egenskaper ved ansiktet som kjønn, etnisitet, følelser, alder og andre kjennetegn.

facial_recognition.png

DRONER

Axons droner sendes opp i luften idet en hendelse oppstår for å gi både politifolkene og sentralen situasjonsoversikt og bevis.

EVIDENCE.COM

Videoopptakene fra de kroppsnære kameraene, digitale bevis og informasjon fra de ulike sensorene sendes rett opp til Evidence.com, et skybasert håndteringssystem for beviser som samles inn knyttet til en hendelse. Dataene analyseres, behandles og deles med de relevante instanser.

POLITIBILER

Politibilene er utstyrt med skjermer og kommunikasjonssystemer knyttet til Axons økosystem med løsninger for informasjonsdeling geografisk posisjonering og direkte kontakt med sentralen.

taser_car.png

AUTOMATISK TALETRANSKRIBERING

Automatisk overføring av tale til tekst for å kunne overføre politiets muntlige beskrivelser av hendelser direkte inn i politiets saksbehandlingssystemer for å unngå unødig tid på registrering og papirarbeid.

axon-capture_ny.png

KROPPSNÆRT KAMERA

Det kroppsnære kameraet registrerer alt som skjer. Det kan aktiveres automatisk idet en hendelse oppstår og pistolen dras opp av hylsteret. Kameraet registrerer hendelsen sett fra politiets ståsted. Kameraet kan umiddelbart transkribere det politiet sier, for å sende hendelseinformasjonen rett inn i saksbehandlingssystemet.

axon_kamera.png

ELEKTROSJOKKPISTOLEN

Axon har bygget opp et stort økosystem av teknologi og tjenester med utgangspunkt i elektrosjokkpistolen Taser, for både informasjonshåndtering, bevisinnsamling og ny teknologi som knytter hendelser direkte til politiets saksbehandlingssystemer.

taser_x2.png

Axon har bygget opp et økosystem av tjenester og teknologi med elektrosjokkpistolen Taser i sentrum.

Teknologirevolusjon for politiet

axon_drone_ny.jpg
axon_records_ny.png

GJENKJENNING AV
KRITISKE HENDELSER

Bruk av kunstig intelligens som kan «avlese» politifolkenes handlinger som for eksempel menneskejakt, gjenkjenne oppkomsten av kritiske hendelser og varsle andre politifolk eller enheter om at en kritisk hendelse er på gang.

MASKINLÆRING

Informasjonen som fanges opp og utveksles, behandles ved hjelp av kunstig intelligens, slik at data fra for eksempel id-bevis automatisk registreres i systemet. Saksbehandlingssystemet kan bearbeide data fra folkeregisteret, nummerskiltregistre og andre informasjonsbaser som er relevante for politiet.

ai_brain_3.svg










evidence.com.png
axon-capture.png

AUTOMATISK TALETRANSKIBERING

Automatisk overføring av tale til tekst for å kunne overføre politiets muntlige beskrivelser av hendelser direkte inn i politiets saksbehandlings-systemer for å unngå unødig tid på registrering og papirarbeid.

axon_kamera.png

KROPPSNÆRT KAMERA

Det kroppsnære kameraet registrerer alt som skjer. Det kan aktiveres automatisk idet en hendelse oppstår og pistolen dras opp av hylsteret. Kameraet registrerer hendelsen sett fra politiets ståsted. Kameraet kan umiddelbart transkribere det politiet sier, for å sende hendelseinformasjonen rett inn i saksbehandlingssystemet.

EVIDENCE.COM

Videoopptakene fra de kroppsnære kameraene, digitale bevis og informasjon fra de ulike sensorene sendes rett opp til Evidence.com, et skybasert håndteringssystem for beviser som samles inn knyttet til en hendelse. Dataene analyseres, behandles og deles med de relevante instanser.

axon_records.png

POLITIREGISTRE OG OPERASJONSSENTRAL

Axon tilbyr politimyndigheter å erstatte gammeldagse systemer med løsninger som forenkler registreringsprosessen, blant annet ved at maskinen selv «fyller ut» og informasjon fra ulike datastrømmer, som for eksempel fra kroppsnære kameraer, slik at politiet skal få mer tid ute i felten. Operasjonssentralene til politiet er koblet opp til all teknologien som politiet benytter ute i felten i sanntid.

axon_drone.jpg

DRONER

Axons droner sendes opp i luften idet en hendelse oppstår for å gi både politifolkene og sentralen situasjonsoversikt og bevis.

POLITIBILER

Politibilene er utstyrt med skjermer og kommunikasjonssystemer knyttet til Axons økosystem med løsninger for informasjonsdeling geografisk posisjonering og direkte kontakt med sentralen.

cruiser.png

KJØRETØYGJENKJENNING

Evnen til å gjenkjenne bilmerke, modell, årsmodell og fargen til kjøretøy på veien, for å hjelpe politiet å finne kjøretøy raskere.

ELEKTROSJOKKPISTOLEN

Axon har bygget opp et stort økosystem av teknologi og tjenester med utgangspunkt i elektrosjokkpistolen Taser, for både informasjons-håndtering, bevisinnsamling og ny teknologi som knytter hendelser direkte til politiets saksbehandlingssystemer.


taser_x2.png

GJENKJENNING AV
KRITISKE HENDELSER

Bruk av kunstig intelligens som kan «avlese» politifolkenes handlinger som for eksempel menneskejakt, gjenkjenne oppkomsten av kritiske hendelser og varsle andre politifolk eller enheter om at en kritisk hendelse er på gang.

taser_car.png

ANSIKTSGJENKJENNING

Systemene kan finne ansikter og hvor de befinner seg, den kan følge et ansikt gjennom ulike opptak og oppdage at samme ansikt dukker opp ulike steder. Selskapet har så langt ikke satset på andre kapabiliteter for ansiktsgjenkjenning, som for eksempel det å matche et ansikt med andre opptak av samme ansikt eller hente ut ulike egenskaper ved ansiktet som kjønn, etnisitet, følelser, alder og andre kjennetegn.

facial_recognition.png

Axon har bygget opp et økosystem av tjenester og teknologi med elektrosjokk-pistolen Taser i sentrum.

Teknologi-revolusjon for politiet

MASKINLÆRING

Informasjonen som fanges opp og utveksles, behandles ved hjelp av kunstig intelligens, slik at data fra for eksempel id-bevis automatisk registreres i systemet. Saksbehandlingssystemet kan bearbeide data fra folkeregisteret, nummerskiltregistre og andre informasjonsbaser som er relevante for politiet.

ai_brain_3.svg

video: axon

Tilbake til fremtiden

Alt startet på 70-tallet hjemme hos Jack Cover, en Nasa-forsker som tiåret før hadde jobbet med Apollos månelandingsprogram. Cover var svært science fiction-interessert. I kjølvannet av en rekke passasjerflykapringer hadde han lekt med ideen om å skape et skytevåpen som kunne brukes om bord, uten å risikere å skade flyene. Da han så en avisartikkel om en mann som ble kortvarig lammet etter å ha fått en kraftledning over seg, bestemte han seg for å utvikle et elektrosjokkvåpen. Han kalte det Taser, med utgangspunkt i forbokstavene til en av favorittbøkene fra barndommen, Victor Appletons «Thomas A. Swift Electric Rifle», hvor hovedpersonen skjøt strøm med riflen. Men Covers strømvåpen, som var utformet som en lommelykt, ble aldri noen suksess. Businessen kollapset, oppfinnelsen ble lagt på hyllen og glemt.

Helt til 1993, da en businessutdannet og ambisiøs 23-åring ved navn Rick Smith snublet over oppfinnelsen etter å ha bladd seg gjennom patentregisteret på jakt etter forretningsideer. Smith og hans bror lånte foreldrenes campingvogn og parkerte den utenfor den 50 år eldre forskerens garasje i Tucson.

Ikke lenger «farlig våpen»

Myndighetene hadde kategorisert Covers elektrosjokkpistol som et «farlig våpen» fordi den brukte krutt i avfyringen. Hvis bare kruttet kunne kuttes ut, ville man slippe kategoriseringen som våpen. Ikke minst ville man unngå alle de strenge reguleringene som fulgte med salget – og bruken. Smith-brødrene og Jack Cover satte i gang med å videreutvikle elektrosjokkvåpenet, med en helt ny avfyringsmekanisme: Snart var det mulig å avfyre elektrosjokk uten bruk av eksplosiver, kun ved hjelp av nitrogengass. To elektrodeprosjektiler festet til pistolen med ledninger påførte fortsatt motparten en puls av høyspent elektrisk strøm. Men nå var det ikke lenger underlagt våpenloven.

Slik «hacket» de seg også effektivt forbi USAs strenge forbud mot både salg og bruk av dødelige våpen fra politiets side i situasjoner som ikke var livstruende. Et gigantisk marked åpnet seg: Det nye produktet, et «ikke-dødelig våpen», kunne nå selges til hvem som helst. Elektrosjokkpistolen Air Taser var født.

Akkurat da de trodde at alt var i ferd med å løsne, fikk de smertelig erfare at produktet fortsatt ikke var helt i mål.

Tsjekkiske forviklinger

– Under et stort arrangement for politiet i Tsjekkia, skulle vi demonstrere hvordan pistolene var, forteller Steve Tuttle, en av toppsjefene som har vært med i selskapet siden begynnelsen. Han gremmes nesten idet han skal fortelle det.

– Politimennene stilte seg opp på scenen, mens sjefen deres vrælte på dem i ansiktet. Han sa: «Hvis dere faller ned på bakken, er dere ute av spesialenheten». Så begynte han å skyte på dem. Gutta bare sto der og kjempet mot strømsjokkene mens sjefen skjelte dem ut. Til slutt klarte alle å stå oppreist. Vi hadde aldri sett noe slikt tidligere. Et totalt nederlag for produktet vårt. Du kunne overkomme effekten hvis du var tilstrekkelig motivert. Et stort marked forsvant på et blunk, forteller Tuttle.

Det var heldigvis bare i «utlandet», tenkte gründerne. Under en demonstrasjon for politimyndighetene i Austin i Texas med 400 politifolk til stede et år senere, i 1998, fikk de seg enda en overraskelse.

Steve Tuttle, en av Axons grunnleggere, forteller at de reiste rundt til alle politietatene i USA. Der delte de ut halve 100-dollarsedler til de barskeste politifolkene og lokket dem med den andre halvdelen som belønning hvis de klarte å ta den samtidig som de ble beskutt med elektrosjokk.

Verdens farligste mann

– Vi spurte etter tre frivillige som ville la seg skyte på. Alle som ble beskutt, raste sammen på bakken, forteller Tuttle. En vellykket demonstrasjon var gjennomført. Alle kunne vende tommelen opp.

– Men så sa noen: «Du! Bare prøv det på én person til, før dere avslutter». En knøttliten, tettbygd kar kom opp på scenen. Han pustet bare innover til han ble helt knallrød i ansiktet. «Litt av en skrue», tenkte vi. Og skjøt i vei.

Den lille mannen ble bare stående og fortsatte å snakke, mens hele publikum brøt ut i latter.

– Han vibrerte og vibrerte. Men han falt ikke, sier Tuttle.

– Den totale ydmykelsen var et faktum. Alle politimennene gjorde narr av oss. «Pistolen deres kan jo ikke engang velte den lille karen», sa de. Vi var fullstendig nedbrutt.

Senere fikk han vite hvem den lille mannen var. Han het Hans Marrero.

– Han var ingen normal tøffing. Det var mannen som trente opp både US Marines Corps i nærkamp uten våpen og de amerikanske spesialstyrkene i fysiske konfrontasjoner med flere bevæpnede angripere. Jeg har aldri sett en sånn fyr. I attesten hans fra US Marines sto det: «The single most deadly marine we have ever had in our ranks». Han var den farligste personen du noensinne har møtt, sier Tuttle.

Nå var alle pengene brukt opp. Selskapet hadde bare noen hundre tusen kroner igjen i banken og flere millioner i gjeld. Gründernes foreldre hadde belånt familiehjemmet til pipa og ville snart miste det hvis det ikke kom en løsning. Faren til Smith-brødrene og en kamerat av ham klarte i tolvte time å hoste opp en siste sum før det var kroken på døren.

– Vi måtte forandre pistolen. Tilføre mer strøm. Ellers ville vi være out of business, sier Tuttle.

Kunne en ukjent mann fra Nordfjordeid med kraftig norsk aksent sitte på løsningen?

USAxonJWB63.jpg
Vi måtte forandre pistolen. Tilføre mer strøm. Ellers ville vi være out of business
«
»

The Norwegian

– Det kom en kar og fortalte om et lite selskap som prøvde å utvikle et elektrosjokkvåpen, men ikke hatt veldig stor suksess. Løsningen deres var veldig, veldig komplisert. Jeg tok den med meg hjem over helgen og kikket på det, sier Magne Nerheim, som bare kalles for «Max» i USA.

– Det var ikke laget riktig.

Han hadde gått på Norges eneste toårige gymnas i Nordfjordeid, på toårig ingeniørskole i Trondheim og jobbet et år med satellitter hos Elektrisk Bureau i Oslo. Så dro han til Arizona for å ta bachelor og master som elektroingeniør. Etter å ha jobbet for noen mindre amerikanske selskaper, hadde han fått seg en godt betalt jobb hos datakjempen Intel, selskapet bak mikroprosessorene som finnes i de fleste pc-er.

– Jeg så på måten de prøvde å gjøre det på, at pistolen ikke kom til å virke, sier Nerheim. Han bestemte seg for å prøve å hjelpe gründerne å utvikle en helt ny pistolmodell med ny teknologi, som konsulent på fritiden.

– Det var et veldig lite selskap. De hadde omtrent ikke penger. Jeg måtte ha med loddebolt hjemmefra og kjøpe oscilloskop på Ebay. Vi testet det på oss selv for å se om det var effektivt. Så testet vi det på griser, sier Nerheim – og legger til at DN må få med at det var veterinærer til stede. New York Times skrev i en artikkel den gangen at selskapet i andre halvdel av 90-tallet hyret inn Robert Stratbucker, en lege og bonde fra Nebraska, til å teste våpenet. Han påførte en gris strøm som var 48 ganger så høy som elektrosjokkpistolen benyttet, uten at grisens hjerte ble skadet. Senere påførte Stratbucker også elektrosjokk rundt 200 ganger mot fem bedøvede hunder. Heller ikke hundene fikk hjerteinfarkt, men én av dem fikk endringer i hjerterytmen. Samtidig som pistolen ble utviklet videre, jobbet ledelsen med å gå på børs.

– Vi hadde tapt penger åtte år på rad, sier Steve Tuttle.

– Det var i 2001. «Ingen» selskaper gikk på børs. It-boblen hadde nettopp sprukket. Selv da vi ble børsnotert, fortsatte vi å tape penger. Vi var helt fortvilte.

Pistolen som endret alt

– Alle kameratene mine sa det var det dummeste jeg hadde gjort. Å gå fra et stort selskap til et lite som tapte penger og ikke hadde noe salg, sier Magne Nerheim.

Fra en trygg og godt betalt jobb hos Intel, som omsatte for 26,5 milliarder dollar, var han i ferd med å gå over til en blakk start-up uten annen verdi enn en oppfinnelse som etter 25 år med forsøk så vidt hadde begynt å fungere. Nordmannens bakgrunn som FN-soldat, hvor det eneste våpenet man hadde var AG-3, bidro til at han likte tanken på et tryggere alternativ til tradisjonelle skytevåpen.

Mens tidligere utgaver av pistolen brukte lavere strøm og baserte seg på å påføre de sensoriske nervene smerte, utviklet Nerheim det som er blitt pistolens mest sentrale egenskap i dag: Evnen til å låse fast muskulaturen til den som blir beskutt, ved å ta kontroll over de motoriske nervene som kontrollerer kroppens muskulatur.

– Vi går ikke direkte inn i musklene. Vi går via nervesystemet og får dem til å fortelle musklene at de må låses, forklarer Nerheim. 

Elektrosjokkpistolen M26 var ikke bare teknologisk uovertruffen. Den var også kraftigere enn noen gang, siden strømmen var blitt intet mindre enn tredoblet.

Gründerne begynte nå å reise rundt til alle politietatene i USA. Der delte de ut halve 100-dollarsedler til de barskeste politifolkene og lokket dem med den andre halvdelen som belønning hvis de klarte å ta den samtidig som de ble beskutt med elektrosjokk. Resultatene kom raskt.

– Den slo ut mannfolk som ikke hadde blitt slått ut tidligere. Det var verktøyet som manglet i verktøykassen, forteller Steve Tuttle.

– Endelig hadde vi fått det til. M26 forandret fullstendig spillereglene. Det var en gamechanger.

Taseren kunne markedsføres ved at den fungerte som styrkedemonstrasjon, «uten engang å bruke styrke» og et våpen som var «ikke-dødelig» – og trygt å bruke. Det var ikke mange i politiet som satte spørsmålstegn ved påstandene. Fokus var først og fremst effektiviteten i konfliktsituasjonen.

– Du kan ikke sikte med pistol, med mindre noen har drept eller planlegger det. Med Taser kan du det. Hvis du blir gasset med pepperspray, kan du fortsatt angripe noen om du ønsker det. Her ble du ikke engang blendet. Du trenger heller ikke en halvtime med dekontaminering. Ikke trenger du å brekke folks ben med slagvåpen heller. Og du slipper å bruke hundebitt, som kan føre til infeksjoner, sier Steve Tuttle. 

Selskapet hyret aktive politifolk i de fleste etater, som snart fikk tittelen «master instructors» i bruken, inviterte dem på betalte turer på kurs og konferanser og sikret seg støtte fra kjendispolitifolk – som Rudy Giulianis livvakt – til profileringen.

– Pistolen hadde en annen fordel: Hvis du bommet på første skudd, så kunne du bare skyte på nytt, sier Tuttle.

Nå sto Magne Nerheim foran sitt livs største pengekupp.

Axon, selskapet bak elektrosjokkvåpenet Taser, er i ferd med å bli kjernen i en omfattende teknologirevolusjon hos amerikanske politimyndigheter. Omsetningen er 35 milliarder dollar.

Den slo ut mannfolk som ikke hadde blitt slått ut tidligere.
Det var verktøyet
som manglet i verktøykassen
«
»

Våpenkuppet

Magne Nerheim var så overbevist om den nye pistolens fortreffelighet at han bestemte seg for å satse absolutt alt han eide – og ikke eide – på at den nye elektrosjokkpistolen skulle bli en suksess. Etter den aller første demonstrasjonen av sjokkvåpenet for 150 politifolk på et hotell, gikk han umiddelbart opp på rommet sitt. Han begynte å makse alle kredittkortene sine for å kjøpe Taser-aksjer.

Først ble pistolen solgt til tre politietater. Snart ble flere hundre politietater kunder. Salget eksploderte. Bare et halvår etter lanseringen viste regnskapene positiv kontantstrøm.

Nordmannen hadde allerede fullt lån fra Statens Lånekasse, kreditten på kortene var brukt opp. Nå refinansierte han også huset sitt for å kunne kjøpe enda flere Taser-aksjer. I tillegg tok han opp lån for å pusse opp huset, men brukte også disse pengene til å kjøpe Taser-aksjer. Så begynte aksjekursen å stige.

Men Nerheim hadde også «warrants», verdipapirer som gir eieren rett til å omsette en underliggende aksje på et fremtidig tidspunkt.

– De ga meg rett til å kjøpe en aksje til ni dollar. Da aksjeverdien var steget til 17 dollar, var prisen på warrants til ni dollar, plutselig veldig billig. Så jeg solgte alle aksjene mine og kjøpte warrants. Over de neste årene fikk jeg en return on investment på mellom 30- og 50-gangeren, forteller Nerheim.

– Da kunne jeg bare cashe ut og gi alt tilbake igjen til Lånekassen. Takk så mye til dem, sier Nerheim.

På spørsmål om hvor rik han har blitt av oppfinnelsen Taser, er han knapp:

– Etter at hus og bil, og noen andre leker er betalt for, så finner jeg at produktet jeg skaper og effekten det har på samfunnet er mer tilfredsstillende enn inntekt.

Fra en børskurs på seks dollar i april 2003, steg aksjen til 146 dollar bare et år senere. Det var en økning på 2333 prosent, ifølge «The Thin Blue Lie» – en ny bok om teknologibruk i amerikansk politi, som slår fast at elektrosjokkpistolen falt mellom alle stoler hos myndighetene. Det var fremdeles ingen tilsyn eller regulerende myndigheter som hadde ansvar for å vurdere hvorvidt selskapets påstander om våpenets trygghet egentlig stemte. Selskapet betalte selv for studier som konkluderte med at det ikke var farlig.

– Vi har 700 medisinske studier på Taser, som er mer studert enn både pacemakere og et hvilket som helst annet verktøy politiet bruker. Selskapet har støttet eller sponset mange av dem, men myndigheter har også gjort egne studier. Det er hevet over tvil at Taser er meget sikker, fastslår Magne Nerheim.

USAxonJWB47.jpg

Med en lyd som høres ut som en blanding av slangehvisling og en geigerteller, avfyrer den omstridte sjokkpistolen Taser-pistolen strøm. Den som blir skutt, mister kontroll over musklene og blir fastlåst. En ansatt hos produsenten beskriver det som «det verste han har opplevd i hele sitt liv».

USAxonJWB54.jpg

xxx xxx xxx

xxx xxx xx

Kroppsnære kameraer

Med den kolossale økningen i både salget og bruken av elektrosjokkpistoler i USA, fulgte også en eksplosjon av rettssaker. Da selskapet ble stilt til ansvar for dødsfall etter dødsfall som følge av politiets elektrosjokkbruk under ulike hendelser over hele USA, var det bare én ting å gjøre: avvise enhver sammenheng mellom pistolen og dødsfallene.

I årene som fulgte utviklet selskapet en unik evne til ikke bare å ri kontroversene som oppsto, men utnytte dem for å skape og selge enda mer ny teknologi til politiet. I 2005 var antallet søksmål oppe i 150. Ledelsen brukte mer tid i retten enn på produktutvikling.

Hvis man kunne feste et kamera til politifolkene og filme hva som skjedde da sjokkvåpenet ble avfyrt, kunne man jo dokumentere hva som egentlig skjedde, resonnerte ledelsen. Slik dukket ideen til en ny millionbusiness opp: Kroppsnære kameraer, som er festet til politibetjentens bryst og som gjør opptak så snart en hendelse finner sted. Kameraene kunne både bekrefte politiets versjon og avsløre dårlig politiarbeid når dette forekom. Pistolene ble utstyrt slik at de kunne registrere alle skudd med tidsstempel og spores.

33 år med video

– Opptakene fanget opp all konteksten som manglet i de øyeblikkspregede, korte Youtube-videoene som gikk viralt: hva som skjedde i forkant av hendelsen, underveis og etterpå, forteller Steve Tuttle.

Kameraene resulterte i en eksplosjon av opptak. Politiet i Los Angeles (LAPD) alene hadde 33 år med video etter bare et år. Når det etter hvert ble mange opptak å ta vare på fra kameraene som nå finnes hos mer enn halvparten av alle amerikanske politietater, ble det utgangspunktet for nok et nytt marked: Akkurat som Iphone-brukere laster opp bilder til Icloud, kunne politiet nå laste opp videoene sine til Axons hendelsesarkiv Evidence.com. Med skybasert programvare fikk etatene både teknologien og kapasiteten de manglet for å håndtere alle opptakene. På et blunk ble selskapet den største aktøren på feltet i verden. Ingen andre selskaper har i dag mer videodata fra politiet enn Axon.

Opptaksmuligheten ble et paradigmeskifte for amerikansk politi. Nå kunne alt dokumenteres – og publikum kunne få fullt innsyn i hva som hadde skjedd fra politiets ståsted. Men også kamerabruken ble omstridt. Hvor mye skal politiet gi innsyn i – og når? Hvor mye kan redigeres bort? Axon hadde snart en løsning på dette også: kontinuerlig overvåkning av politiets omgivelser gjennom kameraer som alltid var påslått og som gjorde opptak så snart man berørte pistolen.

– Opptakene slettes automatisk etter en periode hvis det ikke skjer en hendelse, sier Tuttle.

Med Ferguson-opptøyene i USA – som startet etter at en 18 år gammel svart mann ble skutt og drept av en politimann i en forstad i Missouri i august 2014 – kom både umotivert politivold og videoopptak av hendelser på høyeste dagsorden i USA. Videoer av politiet i situasjoner som gikk ut av kontroll, med ubevæpnede, svarte amerikanere som ble beskutt, enkelte ganger drept, gikk viralt. Hele politivesenets gode rykte sto nå på spill. President Barack Obama bevilget 23 millioner dollar til innkjøp av kroppsnære kameraer i 32 stater.

Verdien på Taser-aksjen gikk rett til værs: Den økte med 50 prosent.

Elektrosjokkonferansen

Nærmere 2000 politifolk fra de viktigste politietatene er invitert til «den største teknologikonferansen innen politifeltet», Axon Accelerate i Phoenix, Arizona i begynnelsen av mai i år.

– De kroppsnære kameraene kommer til å få sitt store Iphone-øyeblikk i sommer, ved at de kan kommunisere hva som skjer i sanntid. Det blir ikke lenger bare et kamera, men en intelligent lyd- og videosensor som gir et helt nytt situasjonsbilde. Omtrent som å gå fra GoPro til Alexa, sier Rick Smith fra scenen inne i ett av Phoenix største luksushoteller, med henvisning til det kompakte videokameraet og den stemmeaktiverbare assistenten.

Under det årlige arrangementet, som handler om «utveksling av ideer», kursing og opplæring, mottar håndplukkede politifolk heder og priser av Axon. De kan prøve ut selskapets nyeste produkter og få opplæring i bruken. Elektrosjokkvåpenprodusenten får i pose og sekk: Det får posisjonert seg som fremtidens teknologileverandør overfor et politivesen som er modent for fornyelse, og samtidig markedsført sine nyeste produkter overfor de viktigste beslutningstagerne.

– Uten våpen blir du et enkelt mål. Du kommer ikke til en skyteepisode med kniv. Det blir litt for soft, sier Ashley Sanichar, Axons Sør-Afrika-sjef, og smiler bredt. Elektrosjokkpistolen er ennå ikke innført i Sør-Afrika, et av verdens voldeligste land med 5,3 millioner sivile våpen, og som ligger helt i toppen av statistikken når det gjelder drap med skytevåpen. Markedet er kolossalt, med 150.000 politifolk som potensielle nye brukere.

Både i USA og i Sør-Afrika er noe av hensikten med elektrosjokkvåpen å trappe ned konfliktnivået i situasjoner som ellers kunne endt opp som mye mer voldelig – siden politiet allerede er bevæpnet, i motsetning til i Norge.

– Jeg har aldri sett en politimann uten våpen, sier Sanichar når DN forteller ham at politiet stort sett er ubevæpnet i Norge.

USAxonJWB33.jpg
USAxonJWB34.jpg
USAxonJWB03.jpg
USAxonJWB65.jpg
USAxonJWB13.jpg
USAxonJWB35.jpg

Kontroversielle våpen

Over 1000 mennesker har mistet livet etter å ha blitt beskutt med Taser, ifølge nyhetsbyrået Reuters, som har gjennomgått alle tilfeller dødsfall hvor sjokkvåpenet var involvert. Amnesty International, som fulgt antallet Taser-dødsfall tett siden 2001, har omtalt våpenet som et torturredskap og knyttet det til hundrevis av dødsfall. Selv FN har advart mot bruken. I selveste teknologihovedstaden San Francisco har myndighetene som et av de ytterst få i USA, sagt kontant nei til elektrosjokkvåpenet i alle år. Flere amerikanske politietater vurderer nå å kutte ut våpenet.

Magne Nerheim sier at det er helt andre ting som forårsaker dødsfallene Amnesty International peker på. Han avviser menneskerettighetsorganisasjonens funn.

– Jeg åpnet opp rapporten og så på dødsfall nummer 213: En mann hadde fylt huset sitt med naturgass. Så kom politiet og skjøt med Taser og huset eksploderte, sier Nerheim, og spør retorisk om det var pistolens skyld at mannen mistet livet.

– Den største faren, i 99,9 prosent av tilfellene, er fallskader – hvis du faller og slår bakhodet i bakken, sier han.

– Det er ikke alle politifolk som bruker kveldene på karate og selvforsvarsteknikker. De har lyst til å gå hjem til familiene sine og ungene sine. Jeg synes det er viktigere for samfunnet å beskytte politiet enn å beskytte dem som gjør noe mot politiet, sier Nerheim.

Det er ikke alle politifolk som bruker kveldene på karate og selvforsvarsteknikker. De har lyst til å gå hjem til familiene sine og ungene sine. Jeg synes det er viktigere for samfunnet å beskytte politiet enn å beskytte dem som gjør noe mot politiet
«
»
Det er ikke alle politifolk som bruker kveldene på karate og selvforsvarsteknikker. De har lyst til å gå hjem til familiene sine og ungene sine. Jeg synes det er viktigere for samfunnet å beskytte politiet enn å beskytte dem som gjør noe mot politiet
«
»

Produsenten Axon avviser på det sterkeste at selve elektrosjokkpistolen var årsaken til dødsfallene, selv om selskapet har tapt flere søksmål eller måttet inngå forlik. Axon fremhever at antallet klager mot politiet har falt drastisk, at tvangsbruken har gått ned, samt at både politiet og kriminelle oppfører seg bedre som følge av selskapets våpenteknologi.

Facebooks sjef for Afrika, Midtøsten og Tyrkia, Ebele Okobi, ser det annerledes. Broren hennes ble brutalt drept med elektrosjokkpistolskudd på åpen gate, midt på lyse dagen i oktober i fjor da han krysset gaten på rødt lys.

Skutt på åpen gate

– Han gikk bare nedover gaten. Han gjorde ingenting galt, sier Ebele Okobi. Hun bor i London, omtales som «Facebooks utenriksminister» for det afrikanske kontinent og følger sjefen Mark Zuckerberg tett når han drar dit på besøk.

– Da jeg fikk vite at broren min var blitt skutt og drept midt på gaten, skjedde det jeg alltid hadde fryktet. Da moren min ringte meg og fortalte det, var jeg i samme rom som min sønn, som var hele årsaken til at jeg hadde flyttet ut av USA, fordi jeg ikke ville oppdra en svart sønn der. Så det var noe uunngåelig ved det hele, sier Okobi når DN møter henne på gjennomreise i Oslo. Hun deltok på konferansen Oslo Freedom Forum.

Ebele008.jpg
Ebele007.jpg
chinedu_okobi.jpg
chinedu_okobi_2.jpg

Hennes 36 år gamle bror, Chinedu Okobi, var poet og hadde psykiske problemer. Da han i oktober i fjor rolig ruslet nedover hovedgaten i Millbrae i California og krysset den på rødt lys, ble han observert av politiet og ansett som mistenkelig. Da han ikke fulgte politiets oppfordring om å stanse, slo politiet full alarm og tilkalte flere mannskaper. Chinedu Okobi var hverken bevæpnet, ruset eller utagerende. Snart var han omgitt av fem hissige politimenn. Tre av dem var bevæpnet med Taser-pistoler. Han ble først beskutt én gang. Så ble han beskutt ytterligere seks ganger. Til slutt døde han.

Ebele Okobi mener at selskapet bak våpnene unndrar seg ansvar for utallige dødsfall. At toppsjefen i Axon nå er i ferd med å bli en av de best betalte i amerikansk teknologiverden, opprører henne.

– Det er helt ufattelig. Han blir belønnet takket være blodet til folk som broren min, som etterlot seg en 12 år gammel datter. Det er bokstavelig talt blodpenger, sier hun.

Facebooks sjef for Afrika, Midt-Østen og Tyrkia, Ebele Okobi, omtales gjerne som «Facebooks utenriksminister». Hun advarer Norge mot å innføre elektrosjokkvåpen. Broren hennes ble skutt og drept av politiet på åpen gate. – Våpnene er absolutt dødelige, sier hun.

FOTO: PRIVAT

I dag omtaler Axon sjokkpistolene som «mindre dødelige våpen».

– Hver gang de introduserer nye våpen, skal det liksom være snillere og greiere. Som om det de selger ikke var et våpen. Premisset er: Enten så dreper vi folk med skytevåpen, eller så bruker vi elektrosjokk. Skal Taser liksom fremstå som et bedre alternativ, bare fordi folk ikke dør hver gang? Det er fullstendig monstrøst at vi skal akseptere at det er greit med utenomrettslige henrettelser, bare fordi «i det minste dør ikke alle hver gang». Det finnes mange land i verden som klarer seg helt fint uten at politiet må drepe folk på åpen gate, sier Okobi.

– Hva tenker du om at det nå rulles ut i Norge?

– Den eneste grunnen til at de vurderer det her i Norge, er at folk ikke ser på dette som dødelige våpen. Men det er de absolutt. De er så absolutt dødelige, sier hun.

– Så ikke gjør det. Taser er et dødelig våpen. At de har markedsført det som ikke-dødelig, bidrar til problemet. For politimennene har lært at det ikke er et dødelig våpen, at det er omtrent som å si «stopp». Det er det ikke. Men produsenten har aldri tatt ansvar for noe, sier Okobi.

Chinedu Okobi var en familiefar og poet med psykiske problemer. Han ble skutt og drept av politiet med elektrosjokkvåpen selv om han verken var bevæpnet, ruset eller involvert i noe spesielt. Da han i oktober i fjor rolig krysset hovedgaten i Millbrae i California på rødt lys, ble han ansett som mistenkelig. Han døde etter å ha blitt skutt syv ganger.

Det er ikke alle politifolk som bruker kveldene på karate og selvforsvarsteknikker. De har lyst til å gå hjem til familiene sine og ungene sine. Jeg synes det er viktigere for samfunnet å beskytte politiet enn å beskytte dem som gjør noe mot politiet
«
»
Det er ikke alle politifolk som bruker kveldene på karate og selvforsvarsteknikker. De har lyst til å gå hjem til familiene sine og ungene sine. Jeg synes det er viktigere for samfunnet å beskytte politiet enn å beskytte dem som gjør noe mot politiet
«
»
Skal Taser liksom fremstå som et bedre alternativ, bare fordi folk ikke dør hver gang? Det er fullstendig monstrøst at vi skal akseptere at det er greit med utenomrettslige henrettelser, bare fordi «i det minste så dør ikke alle hver gang»
«
»
Det er ikke alle politifolk som bruker kveldene på karate og selvforsvarsteknikker. De har lyst til å gå hjem til familiene sine og ungene sine. Jeg synes det er viktigere for samfunnet å beskytte politiet enn å beskytte dem som gjør noe mot politiet
«
»
Skal Taser liksom fremstå som et bedre alternativ, bare fordi folk ikke dør hver gang?
«
»

Hun synes det er frastøtende at Axon prøver å posisjonere seg som et teknologiselskap som «gjør verden til et bedre sted».

– Hver gang noen blir drept med elektrosjokkvåpen, sender de ut sine folk for å skremme utrederne, for at de ikke skal konkludere at våpenbruken var dødsårsaken. De lobbyerer for å trenere og påvirke resultatene av utredningene. De støtter falsk forskning med konklusjoner som de selv har funnet på og viser til statistikker som ikke gjenspeiler den egentlige dødsårsaken, sier Okobi.

Til kritikken fra Okobi sier Magne Nerheim: 

– Søsteren til mannen som døde i San Mateo er opprørt over at broren døde, men på samme måte som hanen ikke forårsaker at solen kommer opp om morgenen, er et Taser-elektrosjokkvåpen ikke nødvendigvis årsaken til at en person dør, sier Nerheim når DN legger frem kritikken fra Okobi.

– Axon har ikke spesifikk informasjon om omstendighetene rundt Mr. Okobis tragiske død. Som sådan kan jeg ikke kommentere hva som kunne ha vært årsaken, sier han.

Livredderne

Axon selv hevder å ha reddet livet til over 200.000 mennesker takket være elektrosjokk-teknologien, som et alternativ til bruk av dødelige våpen.

– Elektrosjokkvåpnene til Taser er de mest studerte mindre dødelige verktøyene som finnes på en politioffisers belte. Det finnes mer enn 800 rapporter, sammendrag og studier om Taser-våpnenes sikkerhet og effektivitet. Disse studiene, sammen med nesten fire millioner feltutplasseringer i over 25 år, viser at de er de sikreste og mest effektive mindre dødelige verktøy som er tilgjengelige for politiet. Faktisk er det anslått at Tasers elektrosjokkvåpen har reddet mer enn 200.000 liv, skriver Axons talsperson i en epost til DN.

– Blir det ikke en opptrapping av bevæpningsnivået med innføring av elektrosjokkvåpen i Norge, hvor politiet ikke engang bærer våpen til daglig?

– Jeg vet ikke hvor mye kniv som brukes mot politiet i Norge, sier Magne Nerheim.

– Hvis du kommer med en kniv mot meg, tar det bare et sekund før du ikke kan bevege hendene dine lenger. Taser er veldig effektivt mot folk med kniv. Jeg tror politiet vil komme bedre i stand til å håndtere slike situasjoner, sier Nerheim til DN.

Noen uker senere skjer hendelsen på Eventyrbrua i Oslo sentrum, hvor politiet bruker sjokkvåpen for å få kontroll på en ung mann som nettopp har knivstukket en annen.

– Hadde politiet måttet bruke pistol, hadde kostnadene blitt meget høye; innleggelse på sykehus, 24-timers politivakt og så videre. Håper at slike hendelser vil bidra til at flere personer vil forstå hvordan et elektrosjokkvåpen kan bidra til bedre sluttresultat for alle, både politiet og den pågrepne, sier Nerheim.

Videreutviklingen

Nylig lanserte Axon kameraer og droner som kan sende sanntidsvideo av hendelser direkte til hovedkvarteret for å kunne koordinere informasjonen med andre politifolk ute i felten.

– Vi trenger deres data, sier Rick Smith til politisjefer fra hele USA som er samlet på et luksushotell i Phoenix hvor de både kan få prøve ut selskapets nyeste produkter og få opplæring i bruken. Axon sitter nå allerede på den største databasen over hendelser som involverer politiet over hele verden. Selskapet kontrollerer det største datasettet i sikkerhetsteknologifeltet med 40 petabytes videomateriale – og er dermed i posisjon til å påvirke politiets kunstig intelligens-systemer i global skala. Veksten fortsetter: I 2018 hadde Axon nesten 40 prosent omsetningsøkning: Selskapet kjøper opp konkurrentene sine og inntar stadig flere land.

– Hvis politiet kan bruke 70 prosent mindre tid på å taste inn i datamaskiner, kan de heller være ute og patruljere et sted. Forestill dere en verden hvor programmet gjør jobben for deg, hvor kunstig intelligens henter ut opptakene og legger informasjonen rett inn i rapporten, sier en representant for selskapet. 

Systemet Axon nå tilbyr gjør det mulig å behandle hendelsesinformasjon som fanges opp av våpnene og kameraene fra lovbrudd skjer til de registreres hos politiet og bevisene behandles i domstolene. Det starter med pistolen. Registreres av kameraene. Og overføres til skyen Evidence.com, hvor alle bevis samles og analyseres. Derfra til politiregistrene. De behandles med kunstig intelligens som kan gjenkjenne ansikter og kritiske hendelser og avvik. I en tid med mindre tidsressurser og budsjetter er det et fristende tilbud for politifolk som må bruke halve tiden bak tastaturet. Axons neste mål er å overta saksbehandlingssystemene til samtlige av nærmere 18.000 amerikanske politidistrikter som er kunder av selskapet.

– Målet vårt er at dere aldri mer skal røre tastaturet igjen og være politifolk hele dagen. For å komme dit må vi ha masse data. Dere må dele dataene med våre systemer, så de kan lære, sier Smith.

– Dette er fremtiden.

Det er ikke alle politifolk som bruker kveldene på karate og selvforsvarsteknikker. De har lyst til å gå hjem til familiene sine og ungene sine. Jeg synes det er viktigere for samfunnet å beskytte politiet enn å beskytte dem som gjør noe mot politiet
«
»
At broren min ble skutt og drept var selveste kulminasjonen av alt jeg fryktet. Faren for å bli utsatt for dette er en av hovedgrunnene til at jeg ikke bor i USA. Jeg vil ikke at min sønn skal vokse opp i USA
«
»

Blodpenger

Noen uker etter at DN møtte henne i Oslo, kunngjorde Ebele Okobi at familien nå går rettens vei med to sivile søksmål. Ett mot myndighetene i San Mateo County, og ett mot de fem politimennene, som de beskylder for uforholdsmessig bruk av makt og rasebasert profilering. Broren hennes er en av tre personer i San Mateo som i løpet av bare ti måneder har mistet livet etter å ha blitt beskutt med Taser. Minst 49 personer mistet livet i USA i fjor etter å ha blitt tasetifølge Reuters.

Okobi mener det er paradoksalt at Axon oftest slipper å ta ansvar for tapte liv, fordi søksmålene alltid retter seg mot myndighetene og politiet som har brukt våpenet selskapet lenge har markedsført som «ikke-dødelig».

At familiemedlemmet til en person i USAs tech-elite, i omgangskretsen til Mark Zuckerberg, skulle rammes bare 50 kilometer fra Silicon Valley, har gitt saken til Chinedu Okobi mye større oppmerksomhet enn andre Taser-relaterte dødsfall i USA, selv om samtlige politimenn som var involvert i saken slapp straffeforfølgelse.

– At folk bryr seg mer om vår sak, bare fordi jeg jobber i Facebook og han hadde studert på universitetet, er like grusomt. Svarte liv betyr ingenting. Det er kjernen her. Det hjelper ikke engang å ha høy utdannelse, sier Okobi.

– At broren min ble skutt og drept var selveste kulminasjonen av alt jeg fryktet. Faren for å bli utsatt for dette er en av hovedgrunnene til at jeg ikke bor i USA. Jeg vil ikke at min sønn skal vokse opp i USA, sier hun.

– Er det så mye bedre i Storbritannia?

– Storbritannia har de også uløste problemer knyttet til rase. Det er ikke optimalt. Men du blir ikke drept på åpen gate. Hvis valget er døden, eller dette, velger jeg dette, sier Okobi.

Facebook-direktør Ebele Okobi flyttet til Storbritannia fordi hun ikke ønsket å oppdra en svart sønn i USA. Broren Chinedu ble drept av elektrosjokkpistol.

til toppen