Langt flere unge stemte ved årets lokalvalg enn i 2015, men fortsatt er den høyeste valgdeltagelsen blant dem mellom 67 og 79 år.

Valgdeltagelsen ved årets kommunestyre- og fylkestingsvalg var 65 prosent. Det er opp fra 60 prosent ved lokalvalget i 2015, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Flere kvinner (67 prosent) enn menn (62 prosent) stemte i år, men valgdeltagelsen har økt for begge kjønn siden 2015.

I likhet med forrige lokalvalg og de to foregående stortingsvalgene er valgdeltagelsen høyest blant dem mellom 67 og 79 år. Ved årets valg stemte 79 prosent av dem som er i denne aldersgruppen.

Flere unge stemmer

Lavest var valgdeltagelsen blant 20-24-åringene, noe som også har vært tilfelle ved de siste tre valgene. Det er imidlertid langt flere unge som stemte ved valget i 2019 enn ved forrige lokalvalg. Blant førstegangsvelgerne, altså aldersgruppen 18–21 år, økte deltagelsen fra 43 prosent i 2015 til 53 prosent i 2019.

Også i aldersgruppene 22–25 år og 26–29 år er det en økning på 10 prosentpoeng i hver av gruppene, til henholdsvis 47 og 51 prosents deltagelse.

Utdannelsesnivå

Den generelle trenden er at valgdeltagelsen er relativt høy for 18-åringer, før den faller frem til midten av 20-årene. Deretter stiger deltagelsen jevnt og trutt. Etter fylte 80 år faller deltagelsen betydelig igjen.

Utdannelsesnivå har også en betydning for valgdeltagelsen. 80 prosent av dem med en høyere grad fra universitet eller høgskole, stemte ved valget i høst, mens 50 prosent av dem med grunnskoleutdannelse benyttet seg av stemmeretten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.