Statsministeren iniviterer gründer-opprørerne hjem på møte

– Jeg oppfatter at gründerne er utålmodige og vil videre. Det er jeg enig med dem i. Jeg vil gjerne høre mer om det de har og si, sier næringsminister Monica Mæland (48).

Mandag gikk 13 av Norges mest profilerte gründere ut med et manifest hvor de krever en betydelig opptrapping av ambisjonene for Gründer-Norge.

Gründerne kommer også med tolv krav til politikerne. Mæland mener regjeringen allerede har gjort mye, og svarer gründerne punkt for punkt (se lenger nede i saken).

Blant kravene er et eget digitaldepartement, programmering som obligatorisk fag i grunnskolen, et superfond på 10 milliarder kroner til investeringer i gründerbedrifter, samt å vri to prosent av Oljefondet over mot investeringer i privateide vekstselskaper.

Les også: Telenor-sjefen med støtte til gründer-opprøret

DNs leder om gründeropprørert: Gründerbønnen

Inviteres hjem til statsministeren

Gründerne bak oppropet inviteres nå også hjem til statsminister Erna Solberg, for å møte både henne, finansminister Siv Jensen og næringsministeren.

– Møtet vil finne sted i statsministerboligen, tidspunktet er ikke klart ennå, opplyser kommunikasjonssjef Trond Viken i Nærings- og fiskeridepartmentet.

 

 

Arbeiderpartiet sa tirsdag at Høyre har «null troverdighet» igjen i gründerpolitikken. En uttalelse Mæland selv bringer på banen i intervju med DN.

– Når det gjelder Arbeiderpartiets uttalelser oppfatter jeg det som skivebom. Arbeiderpartiet har ikke gründerpolitikk hverken i opposisjon eller posisjon. Derfor ligger vi langt bak land vi kan sammenligne oss med. Gründerpolitkkk oppfatter jeg at vi fikk da denne regjeringen overtok i 2013. Arbeiderpartiet står rett og slett ikke til troende, det tror jeg spesielt gründere vet.

– Samtidig så nevnes årets statsbudsjett som en utløsende årsak for oppropet.

– Det er pussig, for vi har aldri brukt mer ressurser, særlig på tidligfasegründere.

Mæland går langt i å antyde at gründerne ikke kjenner til alt styresmaktene gjør for gründere i Norge.

– Jeg oppfatter at [gründerne bak oppropet] er utålmodige og kanskje ikke kjenner hele rekken av tilbud heller, sier Mæland.

Hun nevner innovasjonslåneordninger, presåkornsfond, Forny Student, komeptanseprogrammer og mentorprogrammer som eksempler.

– Det har aldri vært satset mer, sier Mæland.

Slik svarer Mæland på gründernes tolv krav

1. Etabler et digitaldepartement med sterk forankring hos statsministeren.

– Det blir opp til hver regjering hvilke departementet man skal ha. Men det er ikke organisering som avgjør prioriteten. Dette er prioritert i dag. Kommunal- og moderninseringsdepartementet har ansvaret for den digitale satsingen. Kommunalministere Jan Tore Sanner sitter som nummer tre i regjeringshierarkiet. Det er å stå tett på statsministeren, sier Mæland.

2. Oppgrader samfunnets digitale grunnstruktur og evne til å møte digital disrupsjon gjennom en ambisiøs nasjonal digital plattform.

– Det er foreslått en kraftig digital satsing i neste års budsjett. Satsingen vi gjør på fornyelse i Brønnøysund er også et eksempel fra mitt departmentet. Jeg forstår at vi har et stort behov for å digitalisere, sier Mæland.

3. Katalyser innovasjon ved å gi norske bedrifter og gründere sikker og effektiv tilgang til verdifulle data og funksjonalitet (api-er).

– Her må vi hele tiden forbedre oss. Arbeidet vi gjør med Brønnøysund og Altinn har for eksempel kommet veldig langt. Men vi rykket nylig ned til 6. plass på listen over land hvor det er best å gjøre forretninger. Der er digitaliseringen en del av forklaringen, sier Mæland.

4. Bruk statens betydelige innkjøpsbudsjetter til å understøtte innovasjon og nystartede bedrifter.

– Det foreligger et nytt innkjøpsregelverk fra nyttår. Der vil vi ikke stille krav om hvor mange år en bedrift må ha eksistert for å kunne levere. Man vil tvert imot kunne inngå innovasjonskontrakter og man skal ta miljøhensyn og tenke mer moderne og fremtidsrettet. Det betyr en større plass til unge og nyetablerte bedrifter, sier Mæland.

5. Gjør programmering til et obligatorisk fag i grunnskolen.

– Det er flere prosjekter hvor dette prøves ut i Norge. Men dette overlater jeg til kunnskapsministeren å svare på.

6. Sats kraftig på kompetansebygging innenfor teknologi-sektoren.

– Skal vi konkurrere internasjonalt i globale markeder må vi være veldig gode. For mitt vedkommende jobber vi nå med en industrimelding som blant annet handler om det enorme teknologiskiftet industrien opplever, sier Mæland.

7. Gjør det mulig for norske bedrifter å rekruttere nødvendig utenlandsk høykompetent arbeidskraft til Norge.

– Dette er typisk et punkt hvor de kunne forklart nærmere hva de mener.

8. Gjør det enklere å etablere ny virksomhet – fjern friksjon i oppstartsfasen.

– Dette er jeg helt enig i. Vi har blant annet satt ned et aksjelovutvalg, som leverte sin innstilling nå for kort tid siden, som foreslår en rekke forenklinger i aksjeloven, blant dem at kravet til aksjekapital settes til én krone, sier Mæland.

9. Gjør det attraktivt å investere i teknologi-startups.

– Her må jeg høre mer om hva gründerne mener først.

10. Muliggjør bruk av opsjoner.

– Dette har vi fått innspill også tidligere og har til vurdering. Men dette er et spørsmål som ikke er helt enkelt, fordi det vil omfatte flere enn bare gründere, sier Mæland.

11. Alloker to prosent av Oljefondet til venture- og startup-investeringer – gjennom verdens ledende venturekapitalfond og gjennom direkte investeringer i modne før-børs selskaper.

– Jeg mener vi skal være ganske nøye med at dette er et generasjonfond. Det skal komme kommende generasjoner til gode. Derfor skal det kun foreta gode investering med høy avksning som sikrer inntekteer i fremtiden. Ellers overlater jeg til finansminsteren å svare, sier Mæland.

12. Som del av dette, etabler et norsk super-fond på ti milliarder over ti år som sikrer vår velferdsstat – et norsk-basert og norsk-fokusert venturefond uten sedvanlig politisk handicapping, og med en organisasjon, kompetanse, mandat, strategi og kapital som gjør det mulig å operere og investere på høyde med globale aktører.

– Å bruker ytterligere ti milliarder til synes jeg ikke er realistisk. Her har vi både Investinor og Argentum. Vi har regionale fond som rulles ut nå. Her mener jeg vi bruker mye offentlige midler på tidligfasebehovene, sier Mæland.

Følg markedene med DN Investor

Hør DN-podcast om stigende boligpriser, jublende aksjonærer i landets største bank og hvorfor det er glade dager for forbrukerbankene.

 

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.

Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss gjerne en mail!

Se interaktiv prisgrafikk for alle fylker og beregn prisutviklingen på din bolig.
 

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vinneren av firmabiltesten: