Friske folk flytter ut av bygda, mens uføre flytter inn. Det kan være én forkl#229 på at det er så store forskjeller mellom lokalsamfunn i graden av uførhet, ifølge forsker Simen Markussen ved Frischsenteret.
Markussens analyser viser at de geografiske forskjellene i uføregrad blir klart mindre når han tar utgangspunkt i hvor en person er født og ikke hvor vedkommende bor.
– Flytting er på ingen måte tilfeldig. Folk flytter til de store byene for å ta utdannelse, og de som gjør det bra, flytter ikke tilbake til hjembygda, fordi de beste jobbene fins i byen, sier Markussen.
De med dårligere helse har mindre grunn til å flytte, og blir oftere boende. Samtidig mener han det er grunn til å tro at det er en motsatt effekt, der folk som ikke er i jobb, flytter til steder der bokostnadene er lavere. Dermed kan det skje en opphoping av uføre i noen lokalsamfunn.
Analysene viser at uføregraden i Oslo og Akershus går vesentlig opp når de justeres for flytting, mens for eksempel Østfold, Hedmark og Aust-Agders uføregrader går ned.
Flytting forklarer likevel ikke fullt ut de regionale forskjellene i uførhet.
En del av forskjellene skyldes at bruken av uføretrygd er smittsomt, slik at en person som blir ufør, drar flere med seg. Det går frem av forskning som professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger har gjort sammen ned Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå.
Analysene viser at dersom 50 personer i en kommune med 5000 blir uføretrygdet, vil ytterligere 25 personer bli trygdet de nærmeste årene som en ren smitteeffekt.
– Det er en svært stor effekt, sier Rege.
Hun påpeker at det er mye som bidrar til geografiske forskjeller i uføretilgang, blant annet alderssammensetningen i befolkningen og mulige flytteeffekter som Markussen finner.
Men Reges studier viser at slike geografiske forskjeller blir vesentlig forsterket av at det oppstår smitteeffekter når mange i et lokalsamfunn blir uføretrygdet.
Rege peker flere mulige forkl#229er på at det kan oppstå smitteeffekter. For det første kan den sosiale aksepten for å være trygdet bli større jo flere som går på trygd. En annen forkl#229 kan være at det er mer attraktivt å være trygdet når mange andre i omgangskretsen også har fri på formiddagen. Den tredje mulige forkl#229en Rege trekker frem er at det kan være lettere å forstå hvordan man skal gå frem for å bli trygdet når man kjenner noen som har vært gjennom prosessen tidligere og som kan forklare fremgangsmåten.
Smitteeffekten har Rege funnet ved å ta utgangspunkt i bedrifter som har nedbemannet. Tidligere forskning viser at store nedbemanninger fører til økt uføretrygding. Reges analyser viser imidlertid at nedbemanninger fører til økt uføregrad både blant dem som var berørt og dem som ikke var berørt av nedbemanningen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.