På standen i hjørnet får Sergei Tantciura (24) en twist og beskjeden han hadde håpet på.
– De sa at de har masse ledige stillinger for nyutdannede, sier russeren og går videre fra Det Norske Veritas (DNV) til neste rekrutteringsbod.
Til våren er han ferdig utdannet sivilingeniør innen petroleum ved Universitetet i Stavanger og håper å få bli i Norge.
– Jeg har bachelor fra Russland. Med bare det ville jeg nok ikke fått jobb her. Nå får jeg spesialisert meg, sier Tantciura.
Les også: Flyr inn oljestudenter
Krever master
Under den årlige gigantmessen Offshore Technology Days i Stavanger har over 2000 besøkende studenter og nyutdannede fått sin helt egen hall. Der står bedriftene klare til å fôre dem med godteri og «graduate program»-brosjyrer.
Siden fjorårets messe har imidlertid den store ingeniørmangelen blitt tonet ned. Flere av de store bedriftene er blitt mer kresne.
– Nå har vi 300 søkere til fem traineeplasser. Har du bachelor og er nyutdannet vil det by på utfordringer. De vi ansetter skal holde et høyt utdannelsesnivå, sier Øystein Storebø i DNV.
Les også: Fremtidens arbeidsmarked: Her blir det kamp om jobbene
– Vi ser hovedsakelig etter masterkandidater. Vi ser etter fremtidige ledere, og en mastergrad betyr at du har mer erf#229, bredde og kapasitet, sier Cathrine Dysjaland som skal skaffe nyutdannede til Shells treårige opplæringsprogram.
– I Norge har vi ansatt 800 personer så langt i år. Her har det vært en liten overvekt av mastere blant de nyansatte. Det er fordi vi har god tilgang på folk og kompetanse er blitt viktigere, sier Tone Aarrestad, ingeniørleder ved Aker Solutions i Stavanger.
Sliter med å fylle
Noen kilometer unna messehallene greier Universitetet i Stavanger knapt å fylle opp de oljerettede masterprogrammene. Linjene har også en høy andel utenlandske studenter.
I høst startet 326 studenter på de oljerettede sivilingeniørprogrammene. Det var plass til 358.
– Vi har så å si greid å fylle opp plassene, men skulle gjerne hatt noe å gå på, fordi det alltid vil være noe frafall underveis, sier rektor Marit Boyesen.
– Er det bare fordi du har lyst på flere studenter?
– He, he, det kunne det vært, men vi hører at selskapene i større grad etterspør kandidater med master. Det må universitetene støtte opp om. Det er heller ikke lenge siden det var behov for 8000 flere ingeniører. Det nye tallet fra Nav er nå 4600. Selv om det er gode jobbmuligheter også i fremtiden vil det være økt konkurranse og et høyere kunnskapsnivå. Da blir mer kompetanse et konkurransefortrinn, sier hun.
Les også: Ingeniørene som sliter på jobbmarkedet
«Skyter seg i foten»
Samtidig som stadig flere store oljebedrifter har begynt å etterspørre nyutdannede med mastergrad, er det fortsatt et problem at andre bedrifter «trenger alt», mener prodekan Sigbjørn Hervik ved Teknisk-naturvitenskapelig fakultet.
Han mener selskapene og studentene gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å tro at bachelorgrad er nok: Selskapene mister en potensiell masterkandidat og studentene blir mindre fleksible.
– Arbeidsmarkedet støvsuger bachelorstudentene. Mange studenter faller også fra fordi de heller vil gå til betalt jobb enn å fullføre utdannelsen. Det er litt som å skyte seg selv i foten. Det kan hende det fungerer bra i begynnelsen, men hvis situasjonen i et selskap forandrer seg er det verre å omstille seg. Folk med høyere utdannelse har lettere for å bidra til nytenkning og omstilling, sier han.
Tone Aarrestad i Aker Solutions deler ikke bekymringen.
– De siste to-tre årene har vært formidable, vi har ansatt mange, men vi har ikke gått på kvaliteten løs i ansettelsene selv om volumet er stort. Jeg har møtt flere søkere de siste årene som jeg har bedt komme tilbake om to år. Samtidig må de ville ta master selv, ikke bare studere i to ekstra år uten å ha et mål for det. Det er ikke alle som vil bli tunge spesialister eller ledere, sier Aarrestad.
Sa nei til jobb
– Jeg fikk tilbud om jobb etter bacheloren, men jeg føler at master er den nye bacheloren. Det er ihvertfall signalene jeg har fått her i dag. Hvis du spør DNV, Statoil, ConocoPhillips ... De utelukker alle andre, sier Almir Cibo (26).
Etter ingeniørstudiet i konstruksjon og materialer bygger han på med en mastergrad i Industriell økonomi ved Universitetet i Stavanger.
– Jeg har lyst til å jobbe i utlandet etterhvert, og tror det er mye lettere hvis man har en master. Da får man mer ansvar og kan brukes til ulike ting(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.