Denne uken har det vært indiske tilstander i Trondheim.
80 kulturarrangementer, 20 forskerkonferanser og ti populærforedrag med India som tema har utgjort rammen for «India 2011», en festival over ni dager med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som hovedarrangør.
– Vårt hovedformål er å utvikle forskning og utdannelsesrelasjonen med India. Landet vil bli en av verdens største kunnskapsnasjoner det neste tiåret, og da er det viktig å begynne tidlig med å skape samarbeid, sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU.
Målet er å få flere felles forskningsprosjekter, og mer utveksling av studenter og ansatte. Så langt har NTNU rundt 60 studenter og medarbeidere fra India.
Berikelse for miljøet
Norge er et av få land i Europa som fremdeles tilbyr gratis utdannelse for studenter utenfor EU. I høst innførte Sverige skolepenger for disse, mens det i Danmark har vært dyrere for ikke-vestlige studenter siden 2006.
Endringene har ikke gått upåaktet hen. Masterprogrammene ved Universitetet i Oslo har i år 60 prosent flere utenlandske søkere enn ifjor, ifølge NTB. På NTNU er rundt 1700 studenter utenlandske – en dobling siden 2005.
– Det er vesentlig mye mer enn det var for få år siden. Vi har jobbet bevisst for å få det til, og har rundt 30–40 masterprogrammer rettet mot internasjonale studenter, og som undervises på engelsk. Samtidig får vi drahjelp ved at Norge nå er attraktivt siden vi snart er de eneste som ikke tar betalt for å studere, sier Digernes.
– Hvor mange utlendinger vil dere ha?
– Vi har ikke et spesielt markedsandelmål, men 10–15 prosent av våre studenter kan gjerne være fra andre land.
– Hva får dere igjen for det?
– Et rikere studiemiljø og et rikere forskermiljø. Det er godt belegg for å hevde at forskning som utføres i samarbeid med utenlandske institusjoner, har høyere kvalitet og blir mer sitert og brukt enn publikasjoner med forfattere bare fra vårt eget land.
Én av tre fra utlandet
Nye tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdannelse (Nifu) viser også en betydelig økning i antall doktorgrader i første halvår 2011.
31 prosent av alle som tar doktorgrad i Norge, er utlendinger – en prosentandel som også øker. Mest populært er doktorgrader innen matematikk og naturvitenskap, der er 46 prosent utlendinger.
– Vi har områder der 70–80 prosent av doktorgradskandidatene er fra utlandet, men i snitt er det nok en tredjedel på NTNU, sier Digernes.
– Kan det bli for mange?
– Nå er det slik at vi styrer antallet selv, og tar ikke imot flere enn det vi mener vi har forsvarlig kapasitet til, sier Digernes, som medgir at det er visse utfordringer:
– Det er blitt et problem å håndtere søkermassen. Det koster en god del administrativt å behandle søknader, og antallet har steget bratt. Vi er i dialog med kunnskapsdepartementet om å få til en ordning som tilsvarer samordna opptak.
Vil ikke bli i Norge
– Hele konseptet med gratis utdannelse er fantastisk, men rart. Jeg tror ikke folk forstår at det er mulig. Myndighetene betaler for utdannelsen din, sier ingeniørstudent Milind Krishnaidu (20).
Han og tre medstudenter fra Christ University i India sitter foran peisen på Studenterhytta i Trondheim. De er blant de 150 indiske gjestene denne uken, og har utvekslet erf#229er om studentkultur og studentarbeid med norske NTNU-studenter.
– Jeg vet ikke om jeg vil dra hit, men jeg vil fortelle alle vennene mine om dette – at det er gratis. Dere burde spre det så mye som mulig; det vil bli god konkurranse om plassene og dere vil få de aller beste studentene, sier masterstudent i sosialarbeid Arun Williams (21).
– I India har studenter vært opptatt av USA og Australia, men nå som USA er på vei ned, blir jo Europa viktigere. Det var en veldig rar tilfeldighet, men broren min hadde faktisk NTNU høyt oppe på skoler han skal søke på. Og så fikk jeg dra hit først, sier Milind.
– Hva med å bli igjen her etterpå?
– Ja, jeg skjønner jo at det ikke er bra for dere om man bare drar etterpå, men for min egen del ... Jeg har vokst opp i India, og det å betale skatt til et annet land enn det som har fostret deg i 25 år, føles ikke helt bra. Det tror jeg flere indere vil tenke. Du vokser opp i et land som tar vare på deg, men ender med å «serve» et annet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.