Hva hjelper det vel at du kan pensum når sensor liker best de kreative besvarelsene? Eller oppgavene med flest referanser?
Mytene om hva som fører til A'en er mange, og derfor har vi tatt turen til den andre siden av bordet og snakket med sensorer på Universitetet i Oslo og Norges Handelshøyskole i Bergen.
Her er deres beste tips:
1. Velg riktig oppgave
- Velg oppgaven du har mest lyst til å skrive, med mindre det er en av de andre du kan mye mer om. Det er begrenset hvor mye ekstrapoeng du får for å skrive en annen oppgave enn den ”alle andre” velger. Jeg anbefaler ikke studenter å tenke så mye på det, sier Tor Egil Førland, professor i historie og undervisningsleder ved institutt for arkeologi, konservering og historie på Universitetet i Oslo .
2. Svar på nøyaktig det du blir spurt om
- En vanlig feil er at man ikke er presis nok i besvarelsen. Man må kunne stoffet, men det er en fordel om at man svarer på det man blir spurt om og ikke gjengir hele pensum, sier professor i samfunnsøkonomi ved NHH, Kjetil Bjorvatn.
Førland setter også pris på presise besvarelser:
- Mange skriver altfor langt, og tror man må skrive i vei om alt man kan. Sensor blir mer glad av å lese en oppgave som er for kort enn en som er for lang, sier Førland.
3. Pass på figuren
-Skal du sette opp en modell må du forklare hvordan den er bygget opp. Vær tydelig med å merke figurer, illustrasjoner og grafer. I matematiske utregninger er det viktig at du forklarer steg for steg hvordan du gjør det. Ikke gå ut fra at sensor skjønner alt av seg selv, sier Bjorvatn.
4. Streit > Gøyal
- Å skrive en oppgave med original vri kan være en fordel, men ikke overanstreng deg. Da kan det lett bli veldig dumt. Generelt mener jeg at studenter heller bør skrive en god enn en original oppgave. Dersom du har en formulering du er kjempeglad i, er det enten feil eller lett å misforstå. Da bør du stryke den. Ikke ha for mye sprell, sier Førland.
Han får medhold fra NHHs Bjorvatn:
- Du bør ikke være morsom i en eksamensbesvarelse, hverken muntlig eller skriftlig. Du skal være profesjonell. Eksamen er ingen riktig setting for humor, sier Bjorvatn.
5. Spiss introen, men...
- I alle skriftlige fremstillinger er det viktig å fange leserens oppmerksomhet, men i eksamen har du sensorens oppmerksomhet hele tiden. Han kan ikke legge vekk boken eller artikkelen om den ikke fenger. Derfor er ikke førsteinntrykket kritisk viktig. Igjen er det viktig å ikke være kreativ for enhver pris, sier Bjorvatn.
6. Skill deg istedenfor ut slik:
- Den beste måten å skille seg ut på er ved å vise at du har gode kunnskaper på området, og at du kan sette spørsmålet inn i en bredere kontekst. Har du relevant informasjon som kan belyse oppgaven på en ny måte, bruk gjerne det, sier Bjorvatn.
7. Ha referansene i orden
- Siterer du, husk å bruke sitattegn og vise hvor du har det fra. Glemmer du det, kan du risikere å stryke og bli anklaget for juks, sier Førland.
Professorene avviser også myten om at vanskelige bøker på referanselisten trekker opp resultatet.
- Unngå overflødige referanser. Kontroller at referansene står i én bestemt stil. Vær konsekvent. Ikke rot med fornavn, etternavn og komma, sier Bjorvatn.
8. Drøft!
- Det som gjør meg glad er oppgaver der man har skjønt pensum og behersker det å drøfte. Derfor er det viktig å identifisere en påstand og vise at man kan argumentere for og imot denne, sier Førland.
9. Skriv pent
- Under skoleeksamen er det viktig at du skriver pent. Du ønsker ikke å få sensor i dårlig humør ved at han eller hun må bruke krefter på å tyde det du skriver, sier Bjorvatn.
10. Strukturer
- Du kan ha alle de viktige poengene med i oppgaven, men kommer de hulter til bulter blir det ingen A. En A-oppgave er en oppgave der spørsmålene er korrekt besvartt og som er velstrukturert, sier Bjorvatn.
Før du leverer og går, sjekk dette:
- Har du tid, legg fra deg oppgaven i fem minutter. Rens hodet, og bruk den siste halvtimen til å lese gjennom det du har skrevet. Da finner du gjerne skrivefeil og logiske brister, sier Bjorvatn
- Les gjennom og spør deg selv om det som står der gir mening for en som ikke sitter inne i hodet på deg selv. Ofte skriver studenter om ting som bare gir mening for dem selv, sier Førland.
Flere saker fra DN Talent:
"Skal jeg hilse på sensor?"
116 studenter på samme kjøkken (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.