– Jeg tok avgjørelsen etter én uke. Da tenkte jeg: «Det føles bra. Her vil jeg bli en stund». Og så begynte jeg å lære meg norsk, sier Liza Nienova.

To og et halvt år etter at hun kom til landet er språket feilfritt. Det er også vitnemålet fra BI.

Før sommeren gikk 24-åringen fra Ukraina ut som kullets beste masterstudent ved høyskolen. Nå sitter hun i PA Counsulting Groups lokaler på Lysaker og siterer boken «Eat, pray, love» av Elisabeth Gilbert for å forklare hvorfor hun ble igjen i Norge.

– Hver by og hvert menneske har sitt ord. Når ordene matcher har du funnet det perfekte stedet for deg. Jeg kjente fort at Oslo var min by.

– Og hva var ordet?

– Det er vanskelig å velge ett, men det handler om rettferdighet, muligheter og ro, sier Nienova.

 

Mannen kom etter
Nå har også ektemannen Denys Ilchyshyn (24) kommet etter. Han tar for tiden norskkurs og håper å kunne starte opp sin egen bedrift om ikke lenge.

Om fire år har hun, som en god økonom, lovet seg selv å analysere situasjonen hun er i.

– Da skal jeg stoppe opp og spørre meg selv: «Vil jeg fortsette å bo i Norge? Vil jeg fortsette i konsulentyrket?» Det er sunt å gjøre det, særlig når det er så lett å flytte på seg og lett å finne spennende steder. Men foreløpig trives jeg godt og vil bo i Norge, sier Nienova.

Det kunne vært annerledes. Mange land og bransjer som trenger en toppstudent med økonomi- og markedsføringsbakgrunn. Amerikanerne fikk øynene opp for Liza Nienova allerede da hun var 15 år. Gode faglige resultater gjorde at hun fikk ta ett år av videregående i Illinois, finansiert av det amerikanske utenriksdepartementets program «Future Leaders Exchange».

Det var også et stipend som førte henne til BIs masterprogram. Men det var ingen selvfølge at hun skulle bli igjen etter at vitnemålet var innkassert.

79 prosent dro hjem
En fersk undersøkelse DN har fått tilgang til, gjennomført av Damvad, vitner om at svært få blir igjen i Norge. Over 1000 internasjonale masterstudenter som tok graden i Norge mellom 2007 og 2011 svarte på undersøkelsen. 79 prosent oppga at de har dratt tilbake til hjemlandet. Den resterende andelen oppgir «et annet land enn hjemlandet». Blant de drøyt 100 som har utdypet dette svaret er det ingen som svarer Norge.

– Til enhver tid er det 15.000 internasjonale studenter i Norge, men lite er gjort for å få dem til å bli etter endte studier. Det har ikke Norge råd til. Det er dårlig økonomi å utdanne dem og deretter sende dem tilbake til hjemlandet for at de skal konkurrere mot oss på markedet, sier Tarje Bjørgum, strategisk rådgiver i Abelia – foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO.

Støtter ikke studentrådet

Abelia er initiativtageren til et nytt fellesprosjekt som er i gang med å kartlegge internasjonale studenter i Norge (se faktaboks). I mars legger de frem en rapport. Den håper de skal hjelpe Norge å holde på de gode hodene.

Kampen om de gode hodene er også temaet under NHH-symposiet, den studentdrevne næringslivskonferansen i Bergen i mars. Forrige uke gikk konferansens nedsatte studentråd hardt ut i DN.

Seks norske toppstudenter ved utenlandske universiteter mente tilbudet i Norge ikke var godt nok for dem. Flere var usikre på om de kommer tilbake til Norge etter endt utdannelse, og de hevdet at Norge ikke gjør nok for å utvikle og holde på talentene.

Les også: - Jeg har ikke behov for Norge på samme måte som Norge har behov for meg

Liza Nienova sier hun har en helt annen opplevelse:

– I Ukraina er det ikke alt som er 100 prosent rettferdig. Og både der hjemme og i USA var miljøet veldig konkurransepreget. Folk tenkte stort sett på seg selv. Jeg liker Norge bedre, fordi det er rettferdig her. Men at alle har like rettigheter og muligheter betyr ikke at man slipper å jobbe hardt. Det betyr at man får det man jobber for.

– Jeg trives dessuten ikke med mange spisse albuer rundt meg. Jeg setter høye mål for meg selv, men vil helst nå dem som en del av en gruppe, sier hun.

– Ferdig integrert

De norske utenlandsstudiene DN Talent skrev om forrige fredag la opp til en debatt om hvordan man kan få de norske hodene hjem igjen etter utenlandsstudiene.

– Vi snur problemstillingen på hodet, sier Tarje Bjørgum i Abelia.

I stedet ser analyseprosjektet International Global Talent (INTA) på den internasjonale kompetansen som allerede er i Norge. Målet er å sikre seg mot at disse hodene flykter.

– Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å få de internasjonale studentene til å jobbe i Norge. De er jo «ferdig integrert», sier Bjørgum.

Han legger til at det er behov for en mer helhetlig politikk på området.

– I dag jobbes det stykkevis og delt med dette spørsmålet i ulike departementer. Vi kommer til å fremme flere forslag til tiltak. Det går for eksempel an å se til Canada der internasjonale studenter får tre år oppholdstillatelse etter fullført mastergrad i landet, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.