- Skolene kunne spart veldig mye penger dersom de hadde byttet ut gamle laptoper med nettbrett, sier førstelektor Ragnvald Sannes ved Handelshøyskolen BI.
I prosjektet Tablets for schools utstyres nå samtlige elever i England med tilgang til nettbrett både hjemme og på skolen, i Tyrkia gis elevene ved 52 av landets videregående skoler pc-er og nettbrett. Også USA, Malaysia og Sør-Korea ligger langt fremme.
I Norge flørter flere skoler med brettet, men ennå eksisterer ingen oversikt over hvor mange, hvordan eller hvilke skoler dette gjelder.
Misunnelige
Til høsten skal 220 nye Ipad-er skal deles ut til de nye sykepleiestudentene ved Lovisenberg diakonale høyskole, mot at semesteravgiften blir hevet fra 800 kroner til 2900.
- Nå er andre- og tredjeårsstudentene ganske misunnelige, sier Lars Mathisen, rektor ved Lovisenberg diakonale høgskole.
Målet er at alle 800 studentene skal ha eget nettbrett innen kort tid, som den første utdanningsinstitusjonen i landet. Høyskolen har brukt 1,5 millioner (før moms) på Ipad-utrustningen til studentene så langt, og to millioner kroner på å utstyre alle de 90 ansatte med smarttelefoner, nettbrett og nye datamaskiner.
Nettbrett er på full fart inn i skoleverket, blant annet i USA. Etterhvert vil dette komme inn i sykehusene, og vi må forberede studentene på arbeidslivet. Dette gir bedre tilgjengelighet på faglig informasjon og læreverktøy, timeplaner og romplaner. I tillegg sparer vi miljøet, sier prosjektleder Hallgeir Lien ved høyskolen.
Samler alt på brett
Tidligere er det gjort forsøk med bruk av nettbrett blant annet ved Universitetet i Oslo og Handelshøyskolen BI. Sannes starter nå et pilotprosjekt i et fag med 40 studenter, der alt pensum, kommunikasjon og samarbeid skal gå via nettbrett. Han mener at også grunnskolene og videregående skoler bør gå over til brett.
- Det er ikke uvanlig at studentene sitter med Ipad i stedet for laptop. Svært mye av det man bruker data til er å hente og levere ting, skrive og søke på nett, og da er nettbrett enda bedre egnet, sier Sannes.
Han mener den største utfordringen er at ulik type arbeidsoppgaver ikke er samlet i én programvare.
- Det å kunne få alt innholdet på ett sted, i ett program, får vi ikke til i år, sier Sannes.
Innholdet for dårlig
Sporadisk testing av nettbrett eksisterer ved noen grunnskoler og videregående skoler. At det skorter på innholdsmessig kvalitet, blir fremhevet som en av årsakene til at det ikke er mer utbredt.
- Det siste året er det satt i gang flere prosjekter, men hver og en skole står på litt bar bakke. Det krever mye av skoleleder og ikt-ansvarlig, sier, Dina B. Dalaaker, rådgiver i Senter for ikt i utdanningen.
I tillegg er det et virvar av apper en må forholde seg til. Det er en utfordring for læreren. Men det er viktig å ikke begrense bruken, et nettbrett kan brukes også til å skrive og gjøre dagligdags arbeid, fortsetter hun.
At det skorter på kvaliteten støttes av NTNU-professor og app-utvikler Alf Inge Wang. Han mener markedet for læring på nettbrett er i eksplosiv vekst, men at innholdet er altfor dårlig (se egen sak).
Flere Oslo-skoler eksperimenterer allerede, men fungerende utdanningsdirektør i Oslo, Walter Frøyen, sier det ikke kommer til å bli en fellessatsing.
- Programvaren er ikke god nok, og er ikke godt nok knyttet opp til læreplanen til at en kan gå ut og si at vi vil ha det. Det er veldig mange andre utfordringer i Oslo-skolen som kommer foran, sier Frøyen.
Les også:
- Studenter er mer fleksible, dristige og sultne
Skal vokte over denne gressklipperen i fire uker
Tjener over 500.000 i sin første jobb (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.